Herold

Vi mennesker har nå tatt naturens goder i bruk i så stor grad at vi er i ferd med å undergrave livsgrunnlaget vårt. Naturens goder kan deles inn i produserende, regulerende og kulturelle tjenester. Førstnevnte omfatter alle slags varer vi trenger. Rent vann, mat, fiber til tekstiler, energi, råstoffer til industri og medisiner. Regulerende tjenester vil si at naturen er som en trofast vaktmester. Den sørger for rydding, resirkulering og spiller en viktig rolle i regulering av klimaet. Med kulturelle tjenester menes at naturen er kilde til kunnskap, opplevelser, identitet og helse. Alle organismer på jorda er med på å opprettholde det intrikate samspillet i naturen som utgjør økosystemene og derved vårt livsgrunnlag.

FNs naturpanel sin siste rapport (2019) var bakteppet for den internasjonale Naturavtalen fra 2022. Norge har sammen med 196 andre land signert denne avtalen. Den krever en gjennomgripende omstilling av økonomisk virksomhet og beslutningssystemer på tvers av alle sektorer. Avtalen inneholder mange mål, blant annet at 30 prosent av verdens land- og havområder må vernes og at 30 prosent av forringet/ødelagt natur må restaureres innen 2030. Avtalen sier også at all natur skal forvaltes bærekraftig. Naturen og dens verdi skal være godt innarbeidet i all politikk, virksomheter og planer. Naturhensynet må komme først.

Rapporten slår fast at menneskelige aktiviteter har medført grunnleggende forandringer i 75 prosent av landarealet i verden, 50 prosent av elvene og 66 prosent av marint miljø. Tapet av naturmiljøer øker. Flere arter utryddes enn noen gang tidligere i menneskehetens historie. Av anslagvis 8 millioner arter på jorda i dag, er én million utrydningstruet. Som arealmyndighet forplikter denne avtalen norske kommuner. Den er ikke noe man kan velge å se bort fra.

FNs klimarapport fra 2022 slår fast at det er umulig å bremse global oppvarming uten at naturødeleggelsene stanses. Mellom 30 og 50 prosent av verdens landområder, ferskvann og hav må få beskyttelse. Natur- og klimakrisa henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre

Naturkrisa gjelder også Norge. Fra statlig kontroll av kommunenes arealplaner ble avviklet i 1985, har det skjedd en bit-for-bit nedbygging av norsk natur uten sidestykke. Naturtapet er stort og økende. Naturen er fellesskapets goder og ressurser. Av de artene Artsdatabanken vurderte i 2021, kom 21 prosent på rødlista. En vurdering av naturtyper for fastlands-Norge og havområdene i 2025, konkluderte med at 50 prosent kom på rødlista. 23 prosent har svært høy risiko for å forsvinne. INON områdene er redusert fra 50 prosent av Norges landareal i år 1900, til 11 prosent i 2018. NRK reportasjene «Oppsynsmannen» og «Europa fra grønt til grått» sier mye om hvor raskt og alarmerende naturtapet er.

Norge er verst i Europa når det gjelder nedbygging av natur, sett i forhold til folketallet. En fersk rapport fra DNT viser at norske kommuner i sum, har regulert arealer på størrelse med hele dagens bebygde areal i Norge til utbygging. Flere rapporter fra Norsk institutt for naturforvaltning omhandler hvor omfattende nedbygging av natur kommunene i sum planlegger.

Kommunene kan og må sette i verk Naturavtalen. De har mange muligheter: Gjennomfør «planvask», innfør arealnøytralitet som overordnet prinsipp, bruk naturregnskap, kartlegg naturtyper og arter nøye som grunnlag for en kommunedelplan. Bruk mulighetene som ligger i lovverket, som for eksempel plan- og bygningsloven og loven om naturmangfold, til beste for naturen. Kommuner kan, så lenge det ikke er gitt byggetillatelse, når som helst, gratis, regulere natur tilbake til LNF. Kommunene kan søke om statlige støtte til å gjennomføre mye av ovenstående.

Vi har mer enn nok kunnskap om naturen og det som truer den til å sette i verk Naturavtalen. Vi trenger politikere som tørr å stå opp for naturen. Den årlige Naturundersøkelsen i Norge viste i 2025 at 81 prosent av den norske befolkningen mener at naturopplevelser og tilgang til nærnatur er viktig. 71 prosent er bekymret for nedbygging av natur. Det er et stort flertall for å verne minst 30 prosent av Norges areal og det er ingen tid å miste.