Herold

Dette er den store muligheten for Tromsø til å komme på rett kjøl igjen.

Stortinget vedtok 24. februar å bygge ut SAR-basen i Tromsø som del av Luftforsvarets 330 skvadron (Search and Rescue) med sikte på drift innen 2030. Men dette er noe langt mer enn kun søk og redning. Mer viktig er SAR-basens rolle i beredskap og forsvarssammenheng, ved at Tromsø kan inngå i NATOs system for støtte og mottak av allierte forsyninger.

Stortinget understreket da også hvor viktig nettopp Tromsø-basen er som del av totalforsvaret og styrt av Luftforsvaret, som i krise og i krig vil og må styre alt ved SAR-basen. Det dreier seg om det første store militære anlegg i Tromsø etter nedleggelsen av Olavsvarn som sjøforsvarsbase.

Tromsø lufthavn erden største sivile flyplassen i landsdelen, i dag med trafikk fordelt på innland og utland/turistrafikk. Denne status endres til sivil-militær flyplass/flystasjon, noe som får drastiske konsekvenser både for operativ drift og enda mer arealbehovet som SAR-basen krever. SAR og beredskap vil heretter få førsteprioritet på bakken og i lufta.

EINAR SØRENSEN, bio 2

Men i dette ligger også den store mulighet for at Tromsø kommune kan komme seg ut av dagens økonomiske hengemyr. Tromsø blir nå en by med viktige vertskapsfunksjoner for SAR med utvidet beredskap/funksjon for forsvaret. Dermed kommer Tromsø i samme stilling som Bodø, Ørlandet og Evenes som alle fikk storstilt økonomisk støtte for å mestre sitt ansvar i totalforsvarssammenheng.

Stortinget har vedtatt innkjøp av to AW 101 Sea Queen pluss base innenfor en ramme på 4,177 milliarder kroner. Bakkeinfrastruktur utgjør mellom 2,8 til 3,3 milliarder. Men antall helikoptre kan øke til 3–4 i Tromsø. Hovedredningssentralen (HRS) foreslo 3 maskiner med henvisning til det kolossale området som skal dekkes. Fremskrittspartiet foreslo 4 og viste til den sikkerhetsmessig alvorlige utvikling og behovene for beredskap i Nordområdet.

De ble stående alene– men siste ord er ikke sagt. Nå venter en konseptvalgutredning (KVU) som er under klargjøring i Justis- og beredskapsdepartementet. Her vil viktige parter som Tromsø kommune, Avinor, og HRS sammen med Justisdeptet og Forsvarsdeptet ytre seg. HRS vil trolig gjenta mål om 3 helikoptre, og med den helt nye og mye mer alvorlige beredskapssituasjon i Nordområdene vil også 4 helikoptre bli vurdert. FrP-forslaget for sin del innebar en ramme på over 8 milliarder kroner.

Hva betyr dette for Tromsø kommune? Først og fremst en sterkt utvidet rolle som beredskapssenter i Nord-Norge, ikke minst med UNN og alle de andre funksjoner som inngår i beredskap. Dernest at SAR-basen vil beslaglegge viktig arealer på flyplassen og øke presset på byen som helhet.

Da Forsvarets operative hovedkvarter(FOH) ble lagt til Bodø, dekket staten det som var innlysende et nasjonalt ansvar. Resultatet ble en statlig pakke på over to milliarder kroner i investeringer, tilrettelegging og kompensasjon – pluss flere hundre statlige arbeidsplasser som varig styrking av lokalsamfunnet.

I Tromsø vil statensamle flere nasjonale beredskapsfunksjoner enn noen annen by i Nord-Norge: Tromsø lufthavn som sivil/militær base, UNN som beredskaps-sykehus for store deler av Barents-regionen, og så alliert mottak i NATO-planverket, som del av SAR-basens ansvar.

Kommunen sitter i dagmed dokumenterte merkostnader på 130–265 millioner kroner hvert år, direkte knyttet til statlige funksjoner: beredskap, helse, sosialtjenester, planlegging, infrastruktur og administrasjon. I tillegg kommer investeringsbehovet: TOS, SAR-base, alliert mottak og UNN som krever 3–5 milliarder kroner i statlige tilpasninger dersom beredskapen skal være reell.

Det er vanskeligå forklare hvordan staten kan bruke Tromsø som beredskapsmotor for hele Nord-Norge, men samtidig late som om dette ikke koster kommunen noe. Det er enda vanskeligere å forklare hvorfor en kommune som huser fire til fem nasjonale funksjoner ikke skal få kompensasjon, når en kommune som huser én (FOH) fikk milliardstøtte.

Dette handler ikke om politikk. Det handler om forvaltningsprinsipper, likebehandling og nasjonal sikkerhet. Staten kan ikke kreve at Tromsø skal finansiere nasjonale oppgaver gjennom lokale kutt i helse, skole og sosialtjenester. Det er ikke bærekraftig. Det er ikke rettferdig. Og det er ikke trygt. Skal Norge ha en fungerende beredskap i nord, må staten gjøre det samme i Tromsø som den gjorde i Bodø: Kompensere vertskommunen for de kostnadene som følger av nasjonale funksjonene.

SAR Queen er en helt ny generasjon helikoptre med tre motorer og topp moderne instrumentering. En illustrasjon på hva denne maskinen klarer fikk vi 25. august 2025 da en Sea Queen fra 330 skvadron fløy direkte nonstop fra Bodø til Jan Mayen. Det var en testflyging på 900 km som tok 4 timer over åpent hav. Det er første gang et norsk redningshelikopter har fløyet uavbrutt fra fastlandet til Jan Mayen.

SAR Queen fra Tromsø kan fly direkte til Bjørnøya og til Longyearbyen. Dermed kan SAR- og beredskapstjenester fra Tromsø dekke størstedelen av det vestre Barentshavet og opp mot Svalbard. SAR-Tromsø og sysselmesterens SAR fra Longyearbyen vil bli nøye koordinert og styrt fra HRS i Bodø. Dette vil dramatisk styrke sikkerheten for fiskefartøyer og skip i et område med sterkt økende trafikk.

I Barentshavet møtessivil redning, militær beredskap, energi, fiskeri, internasjonal trafikk og alliert tilstedeværelse i ett og samme operasjonsområde. Det er derfor SAR-Tromsø ikke kan være en «vanlig» redningsbase. Den må være en fullverdig sivil-militær kapasitet, integrert i totalforsvaret, fordi oppdraget i nord er sivil-militært i sin natur. Og det haster: risikoen i Barentshavet øker raskere enn infrastrukturen på TOS.

Dette er den storemuligheten for Tromsø til å komme så å si på rett kjøl igjen. Ordfører Gunnar Wilhelmsen bør hive sæ i kalosjan (lånt uttrykk fra legendariske Høyres generalsekretær Gunnar Norvik om å få farta opp – hiv dokker i kalosjan). Ta en ekstra stopp i Bodø og få en god prat med ordfører Emil Ingebrigtsen om deling av turisttrafikken. Med SAR i Tromsø må mange av turistene på flyttefot – og det er bedre å la verdiskapningen bli i landsdelen med å koble Bodø og de andre flyplassene her nord inn enn å stå hjelpeløs å se at trafikken forsvinner til Nord-Finland eller Island.

Men fremfor alt:sørg for at forsvarsminister Tore O. Sandvik og Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen straks setter av et kapitel i KVU’en om nødvendige tilskudd til Tromsø. Før innstilling til proposisjon sendes Stortinget sent høsten 2027, om ikke tidligere. Dette er så til de grader en hastesak.