Herold

Pentagon-talsperson hevder estimatet er uriktig og påstår at storavisen farer med «falske påstander».

Det kan ta seks måneder å klarere hele Hormuzstredet for miner utlagt av den iranske marinen, skriver The Washington Post.

Avisen viser til et estimat som en offisiell tjenesteperson fra Pentagon skal ha informert om i en hemmelig orientering overfor medlemmer av forsvarskomiteen i Representantenes hus. The Washington Post viser til tre kilder som er kjent med orienteringen som fant sted på tirsdag.

En slik oppryddingsoperasjon vil neppe skje før krigen er offisielt avsluttet, ifølge avisen.

– Det tar ikke seks måneder å rydde Hormuzstredet. Det kan gå vesentlig raskere. Å rydde hele stredet i hele sin bredde og lengde vil ta lang tid, men det behøver man strengt tatt ikke. Å sikre seilingsleder inn og ut kan gjøres langt raskere, sier orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, til Nettavisen.

– Uten at jeg har detaljer, vil jeg anslå at det kan gjøres på tre–fire uker. Med støtte fra europeiske marinestyrker kan det gå enda raskere, fordi de har kapasiteter USA ikke nødvendigvis har, sier han.

– Rydding av hele stredet kan ta lang tid

– Men hvorfor opereres det med seks måneder som et mulig estimat, Strømmen?

– Å rydde hele stredet for all trafikk – også lokal trafikk som går på kryss og tvers av hele Hormuzstredet – kan ta lang tid. Jeg antar imidlertid at minene primært er lagt i seilingsledene som oljetankerne og andre handelsfartøy bruker. Et alternativ er å rydde en led som man kan bruke midlertidig før man har ryddet fullstendig, sier han.

Det finnes allerede åpne leder nær Iran som trafikken kan dirigeres gjennom, påpeker han.

Iran har i praksis stengt det strategisk viktige Hormuzstredet etter at USA og Israel startet krigen 28. februar. Rundt en femtedel av verdens oljeeksport passerer vanligvis stredet.

Krigen har dermed utløst en global energikrise med blant annet skyhøye bensinpriser for forbrukerne.

Det antas at Iran har brukt små hurtigbåter til å legge ut mer enn tjue miner i og rundt Hormuzstredet.

– Iran har ikke lagt veldig mange sjøminer, kanskje 20–30 stykk av et samlet lager på mellom 4000 og 5000, men oppnår likevel ønsket effekt, sier Strømmen.

– Falske påstander

Pete Hegseths Pentagon-talsperson, Sean Parnell, sier at informasjonen om Hormuzstredet ble overlevert til lovgivere i en hemmelig orientering, og at estimatet er «uriktig». Parnell beskylder også The Washington Post for å «publisere falske påstander» – og at avisen er mer opptatt av egen agenda enn sannheten.

Et halvårsperspektiv på å rydde hele Hormuzstredet vil kunne ha store politiske konsekvenser for USA, som har et mellomvalg om et drøyt halvår. Republikanerne, som har flertall i begge kamre i Kongressen, er spesielt sårbare.

Iran-krigen er upopulær blant mange amerikanere. Bakgrunnen er blant annet de høye bensinprisene, som har økt fra tre dollar per gallon (3,8 liter) før krigen til fire dollar denne uken.

Onsdag ble det kjent at personell fra det norske forsvaret skal delta i et to dager langt møte om hvordan ferdselen i Hormuzstredet kan sikres og beskyttes, ifølge NTB. Møtet finner sted i Storbritannia, og er initiert av britene og franskmennene. Rundt 30 land deltar på møtet.

Strømmen tror også Norge kan bidra i en opprydding.

– Men ikke før det er en reell fredsavtale på plass, og ikke en våpenhvile som blir utvidet fra dag til dag. Når en signert avtale er på plass, tror jeg Norge vil kunne bidra til å rydde seilingsledene, sier han.

Iran er forpliktet til å oppgi nøyaktige posisjoner for utlagte miner når en fredsavtale er på plass og krigstilstanden er over. Strømmen understreker likevel at det kan være vanskelig å få full oversikt over minene.

Dette skyldes blant annet at iranerne kan ha lagt ut sjøminer raskt fra små hurtigbåter, og at de trolig har mangelfull informasjon eller dårlig dokumentasjon om nøyaktig hvor minene befinner seg.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=88934

60 dagers deadline

The New York Times skriver at president Donald Trump nærmer seg en viktig 60 dagers frist. I henhold til War Powers Resolution fra 1973 kan en president bruke militærmakt i opptil 60 dager uten godkjenning fra Kongressen.

Selv om krigen startet 28. februar, var det først 2. mars at Trump formelt informerte Kongressen, noe som betyr at fristen utløper 1. mai.

Ifølge loven står presidenten da overfor tre teoretiske valgmuligheter: å få Kongressens godkjenning, å trappe ned engasjementet eller å benytte en 30 dagers utsettelse for å sikre en trygg tilbaketrekning. En slik utsettelse gir ikke mandat til å fortsette krigføringen.

Kongressen kan når som helst vedta en autorisasjon for bruk av militærmakt. En slik godkjenning har ikke blitt gitt siden 2002, da Kongressen autoriserte krigen i Irak.

Tidligere har president Barack Obama omgått fristen under Libya-operasjonen i 2011, ved å argumentere for at loven ikke gjaldt, blant annet fordi operasjonen involverte verken aktiv skuddveksling med fienden eller soldater på bakken.

Populære videoer