Herold

Stortinget vurderer nå et nytt forslag om gransking av bensinstasjonene.

Da avgiftene på bensin og diesel ble kuttet fra 1. april etter et hastevedtak i Stortinget, skjedde det noe bemerkelsesverdig.

Kvelden før avgiftene trådte i kraft satte bensinstasjonene opp prisen. Det skjedde samtidig, og alle bensinstasjonene gjorde det samme.

– Vi har foreslått en gransking av prissettingen før og etter avgiftskuttet, sier Lars Haltbrekken, nesteleder i SV, til Nettavisen.

Konkurransetilsynet har uttalt til Nettavisen at det foregår «stilltiende koordinerte prisløft» i bensinstasjonmarkedet.

At det skjedde kvelden før avgiftene ble kuttet var kanskje påfallende, men det er et kjent mønster at prisene følger hverandre tett opp og ned. At prisene kan hoppe opp og ned 5-6 kroner på et par dager tyder i seg selv på svak konkurranse, mener tilsynet.

Lars Haltbrekken: – Tar seg rått betalt

Lars Haltbrekken vil ha tiltak rettet mot drivstoffkjedene, for å sikre at de ikke kan utnytte uroen i verden til å ta seg overbetalt.

– Konkurransetilsynet bekrefter våre mistanker. Her foregår det et samarbeid. Vi frykter at kjedene utnytter situasjonen rått for å ta seg kraftig ekstra betalt.

Det bør få konsekvenser, mener Haltbrekken. Konkurranselovens § 10 forbyr samarbeid mellom foretak som har til formål eller virkning å begrense konkurransen.

Circle K, en av de store kjedene, avviser bestemt at bensinstasjonkjedene samarbeider:

– Men hvis det ikke foregår et samarbeid, hvordan forklarer du at prisene følger hverandre så tett som de gjør?

– At aktørene i drivstoffmarkedet følger med på konkurrentenes priser, og at prisene endrer seg er uttrykk for at konkurransen i markedet fungerer, som er det motsatte av samarbeid, skriver Kjetil Foyn, samfunnskontakt i Circle K, i en epost til Nettavisen.

Derfor krever de gransking

SV har fremmet et representantforslag i Stortinget, der de «ber regjeringen sørge for at det settes i verk en undersøkelse av hvordan drivstoffkjedene opererte med tanke på drivstoffprisene før og etter at avgiftene ble kuttet 1. april 2026.»

«Undersøkelsen må ta for seg hele perioden hvor krigen mot Iran har vart, og det må sees på om drivstoffkjedene har tatt en høyere profitt enn situasjonen tilsier», skriver SVs stortingsgruppe i sitt forslag.

Kjedene selv har gjentatte ganger sagt at de ikke uttaler seg hvordan prisene settes, av konkurransehensyn.

– Nettopp derfor trengs en gransking. Kvelden før avgiftskuttet satte alle kjedene opp prisene, poengterer Haltbrekken.

Saken er nå til behandling i Finanskomiteen i Stortinget. Også bilorganisasjonen KNA har nylig foreslått en gransking av bensinstasjonkjedene.

Forslag til tiltak som begrenser drivstoffkjedenes profitt på salg av bensin og diesel må komme innen revidert budsjett, foreslår SV.

Ta gjerne kontakt her hvis du har gode tips til denne saken.

Vil ha bøter

– Bensinstasjonene setter opp prisene med en gang når oljeprisen øker, men er dårlige til å sette prisen ned når oljeprisen faller, hevder Haltbrekken.

I Tyskland ble det nylig innført strenge prisregler der prisen bare kan justeres opp én gang i døgnet, kl. 12. Brudd straffes med bøter på opptil 100.000 euro.

– Det er definitivt en god idé. Vi vil ha bøtlegging og har bedt regjeringen innføre tiltak nettopp med en slik begrunnelse. I Hellas har de innført en profittgrense. Minst 16 land i Europa har nå innført tiltak rettet mot kjedene, sier SVs nestleder.

Haltbrekken forventer derfor at partiene som dannet et flertall for avgiftskutt, støtter forslaget om gransking:

– Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti bør sørge for at dette blir gjennomført.

En rekke land har innført ulike tiltak for å ha bedre kontroll på bensin- og dieselprisene.

For eksempel har Tyskland innført maks prisendringer og bøter, mens Polen, Tsjekkia, Kroatia og Ungarn har innført makspris.

Her er en oversikten over tiltak i 16 europeiske land:

Pristak og margin-kontroll

SP: – Ligner på dagligvarekjedene

Senterpartiet ivret for avgiftskutt, men utelukker heller ikke tiltak mot drivstoffkjedene.

– Det likner på situasjonen i dagligvarebransjen. Bensinstasjonkjedene legger seg på omtrent den samme linja. Jeg er ikke uenig i den observasjonen, sier Geir Pollestad, som sitter i næringskomiteen for Senterpartiet.

Han mener det er Konkurransetilsynet som eventuelt må foreslå tiltak, om det så er bøter eller pristak:

– Hvis Konkurransetilsynet mener dette er tiltak som vil ha effekt, så er det en type tiltak vi kan være positive til. Det gjelder alle tiltak som kan styrke konkurransen. Vi ser at det er en diskusjon om dette med at de svingende prisene ikke er knyttet til råvareprisene, sier Pollestad til Nettavisen.

Circle K: – Sterk konkurranse

Konkurransetilsynet har sagt til Nettavisen at det foregår et «stilltiende koordinert prisløft». Circle K avviser dette kontant:

– Markedet er preget av sterk konkurranse. Prisene er svært godt synlige langs vei. Bransjen er under særskilt overvåkning av Konkurransetilsynet. Vi rapporterer priser til Konkurransetilsynet regelmessig og har gjort det siden 2016, skriver Kjetil Foyn, leder for kommunikasjon og bærekraft i Circle K, i en epost til Nettavisen.

Han hevder at kundene flytter seg dit det er billigst:

– Kombinasjonen av godt synlige priser og bevisste forbrukere gjør at vi kjemper om kundene hver dag ved å ha konkurransedyktige priser i våre prismaster.

– SV har bedt Stortinget igangsette en gransking av drivstoffkjedene. Hva finner de ut hvis dette blir noe av?

– Da vil de se at avgiftene er tatt ut. Vi fjernet avgiftene krone for krone da ordningen trådte i kraft, og avgiftskuttet er fortsatt ute av våre priser. Samtidig må man ikke glemme at en stor del av prisen er innkjøpskostnader, og de har svingt mye siden konflikten i Midtøsten startet.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=89051

– Ikke behov

Foyn hevder at innkjøpskostnadene står for 50 prosent av prisen på drivstoff.

– I tillegg utgjør avgifter fremdeles 40 prosent av prisen. 10 prosent går til å dekke distribusjon av drivstoff til stasjoner over hele landet, utstyr og vedlikehold av drivstoffpumper og lønn til ansatte.

Konkurransetilsynet får rapportert alle priser, og har derfor innsikten de trenger, fastslår Foyn.

– En rekke europeiske land har innført reguleringer av drivstoffkjedene, som pristak, margintak, regler for prisjustering og bøter som sanksjon - er det behov for regulering?

– Vi mener at det ikke er behov for en slik regulering, men vi forholder oss selvsagt til de reguleringene myndighetene vedtar. Vi opplever sterk konkurranse i det norske markedet hvor vi slåss om kundene hver eneste dag. Er vi ikke konkurransedyktige på pris, drar kundene et annet sted.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=250978