Herold

Det pågår nå en diskusjon om mulig fylkesbytte for Gran. Argumentene går i flere retninger: tilhørighet, funksjonelle bo- og arbeidsmarkeder, identitet og framtidig utvikling.

Alt dette er legitime hensyn.

Men midt i alt dette melder det seg et ganske enkelt spørsmål:

Dette er ikke en hastesak.

Et fylkesbytte er ikke en justering i margen.Det er en strukturell beslutning med langsiktige konsekvenser for:

• tjenestetilbud
• regional tilknytning
• politisk representasjon
• og ikke minst hvordan kommunen utvikler seg videre

Dette er beslutninger som skal leve lenge etter at dagens debatt er over.

Da er det også rimelig å forvente at prosessen tåler litt tid.

Hva skjer egentlig hvis vi venter?

I praksis: veldig lite – i hvert fall på kort sikt.

Hverdagen i Gran fortsetter som før.Skoler, helse- og omsorgstjenester og kommunale tilbud påvirkes i liten grad av hvilket fylke vi tilhører.

Ingen administrative endringer skjer før et vedtak er fattet og gjennomført – og selv da tar det gjerne flere år før det får praktiske konsekvenser.

Det finnes heller ingen åpenbar tidsfrist som gjør at dette må avgjøres nå.

Med andre ord:Vi taper lite på å vente – men kan vinne mye på å bruke mer tid.

Vi står foran et valg uansett

I 2027 skal det igjen være kommunevalg.

Det er et tidspunkt hvor:

• innbyggerne faktisk tar stilling
• sammensetningen av kommunestyret avgjøres på nytt
• og retningen for kommunen legges på et bredere grunnlag

Så hvorfor ikke bruke den anledningen?

Tid gir bedre beslutninger

Å vente handler ikke om å trenere.

Det handler om:

• å få bedre utredninger
• å sikre bredere forankring
• å gi innbyggerne tid til å forstå hva dette faktisk innebærer

For realiteten er:

De færreste har satt seg dypt inn i konsekvensene av et fylkesbytte.

Legitimitet er ikke en formalitet

Det er fullt mulig å fatte vedtak uten at alle føler seg hørt.

Men det er ikke det samme som at vedtaket oppleves som legitimt.

Og legitimitet er ikke noe man vedtar – det er noe man bygger.

Det er lov å bruke tid

Det finnes en forestilling om at handlekraft alltid betyr tempo.

Det gjør det ikke.

Noen ganger er det mest ansvarlige å si:

Dette er for viktig til å presses gjennom nå.

Gran skal leve med konsekvensene av et eventuelt fylkesbytte i mange år framover.

Da bør vi også ta oss tid til å gjøre det ordentlig.

Hvorfor haster det sånn?