Herold

Debatten om fylkesbytte for Gran kommune har i stor grad handlet om identitet og tilhørighet. Det er forståelig, men det finnes en side av saken som i liten grad blir diskutert: hva som faktisk skjer med infrastrukturen vår i årene fram mot 2028.

Gran er ikke en «vanlig» kommune geografisk. Randsfjorden deler oss i to. På hver side går viktige fylkesveger – Fv34 på østsiden og Fv245 på vestsiden – og disse bindes sammen av Randsfjordferga. Alternativet er lange omkjøringer rundt hele fjorden.Dette er ikke bare en praktisk utfordring. Det er et transportsystem med én sårbar livsnerve.Begge vegene er viktige for næringstransport. Særlig gjelder dette tungtransport knyttet til skogbruk, som er en sentral næring i regionen. Det betyr høy aksellast, mye slitasje og krevende møtesituasjoner på veier som flere steder er smale og har variabel standard.Når ferga er ute av drift – noe den dokumentert har vært flere ganger på grunn av tekniske problemer og vedlikehold – flyttes trafikken. Belastningen øker på vegnettet. Transportavstander blir lengre, og risikoen øker.

Dette er ikke dramatikk. Det er systemlogikk.

Samtidig vet vi noe om det større bildet:I Norge skjer over halvparten av dødsulykkene på fylkes- og kommunale veier. De vanligste ulykkestypene er møteulykker og utforkjøringer – ofte på veier med smal bredde, høy belastning og varierende dekke. Dårlig vedlikehold er sjelden eneste årsak til en ulykke, men det er ofte en medvirkende faktor som øker både risiko og konsekvens.Dette er altså et system som allerede har innebygde sårbarheter.

Så kommer det politiske laget oppå dette:Innlandet fylkeskommune har selv pekt på at et fylkesbytte vil svekke økonomien. Samtidig er det rimelig å anta at Akershus fylkeskommune ikke prioriterer investeringer i en kommune de ikke har ansvar for ennå.Dermed oppstår et ubehagelig, men nødvendig spørsmål:

Kan vi havne i en situasjon der ingen egentlig har sterke insentiver til å prioritere større investeringer i Gran i overgangsperioden?

Det er viktig å være ærlig her, for det finnes, så vidt meg bekjent, ikke dokumentasjon på at fylkeskommunale midler er «fryst» eller at Gran bevisst nedprioriteres – men det finnes heller ingen garanti for det motsatte ...Og når vi vet at infrastrukturen allerede er presset, transportsystemet er sårbart, og økonomien strammes til i form av reduserte overføringer, ja, da er det legitimt å spørre hva dette betyr i praksis.

Jeg jobber tett på transportbransjen og ser hvordan disse forholdene slår ut i hverdagen. Dette handler ikke bare om framkommelighet. Det handler om sikkerhet – for yrkessjåfører og for alle som ferdes på disse vegene.

Det er også viktig å erkjenne motargumentene:Innlandet er vegeier, og har fortsatt ansvaret fram til en eventuell overgang. Det finnes etablerte prioriteringssystemer, handlingsprogram og faglige vurderinger som skal sikre at midlene brukes der behovet er størst. Det handler om 7000 km fylkesveg, som allerede nå skriker etter opprustning og vedlikehold, og nettopp derfor bør det være mulig å svare konkret:

– Hvordan prioriteres Fv34 og Fv245 fram mot 2028?

– Hvordan sikres stabil drift i Randsfjordferga?

– Og hvordan vurderes trafikksikkerheten i et system som allerede er presset?

Hvis alt er godt ivaretatt, bør det være mulig å dokumentere det.Hvis ikke, bør vi tørre å ta diskusjonen nå – ikke etterpå.