Herold

Vi må utnytte uforløst potensial i arbeidslivet gjennom inkludering, tillit og satsing på fagarbeidere.

I høst gikk et enstemmig kommunestyre i Drammen inn for å avbyråkratisere kommunen. Vi ønsker at flest mulig barrierer for kommunens ansatte tas bort.

Barrierer som gjør at de ikke får gjort jobben de egentlig er ansatt for å gjøre. Det kan være registreringer og rapporteringer som en gang var viktige, men som nå ikke lenger er strengt tatt nødvendige.

For oss iSV handler dette også om tillitsreform i praksis, der profesjonene får større handlingsrom og mindre detaljstyring.

Skolesektoren er etteksempel. Vi hører stadig at lærere opplever de har for lite tid til å planlegge og gjennomføre undervisning.

De senere årsNew Public Management-strukturer har ridd offentlig sektor som en mare.

Er det administrativeoppgaver en lærer med fem års høyere utdanning gjør, som andre ansatte på skolen bør ta seg av?

Er det IT-systemer eller kunstig intelligens som kan gjøre noen av de nødvendige administrative oppgavene, slik at lærere får frigjort tid til det de egentlig skal gjøre?

Melder om redsel blant ansatte: – Ingen har bedt om dette

Det er slikespørsmål vi må jobbe med for å få avbyråkratisert kommunen mest mulig. Samtidig må vi sikre at dette ikke blir en spareøvelse, men faktisk gir mer tid til kjerneoppgaver og bedre kvalitet i tjenestene.

Nylig arrangerte Drammen SV en debatt om framtidas kompetansebehov i Drammensregionen. Politikere fra Stortinget, Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune var til stede. Menon Economics la fram den velkjente rapporten om framtidas kompetansebehov i vår region.

Vi mener det er enormt mye uutnytta potensial både i nåværende arbeidskraft og i arbeidsfør befolkning som av ulike årsaker ikke er i jobb.

Vi veit ogsåat 62 prosent av de unge mellom 15 og 34 år sier at de til en viss grad er bekymra for framtida.

Framtida er usikker. For SV er det viktigste at folk kommer i meningsfullt arbeid, at deres kompetanse og ressurser sees og blir verdsatt – og ikke minst at vi klarer å styrke de universelle velferdsgodene.

Enkelte partier haren tendens til å skylde på for høy innvandring eller for generøse velferdstjenester i møte med utfordringene med framtidas kompetansebehov.

Vi er sterkt uenige.

For oss handler dette også om et arbeidsliv som inviterer inn, med faste, hele stillinger og sterke fagforeninger, der folk har trygghet til å stå i arbeid over tid.

Flere debattinnlegg og kronikker

Vi mener at vi må nyttiggjøre oss av uvisshet. Unesco skriver, i rapporten deres om Futures Literacy, at vissheten om det usikre er en forutsetning for å treffe beslutninger. Utdanning og kompetanse må derfor lære fremtidige arbeidstakere å navigere i uvisshet.

Her er vår oppskrift på hvordan vi møter framtidas utfordringer i vår region:

1. Ta framskrivinger, slike som i rapporten fra Menon Economics, med en klype salt. Vi veit rett og slett for lite om framtida. Vi er ikke synske. Framskrivinger sier noe om en tendens. Slike tendenser kan bli en realitet i mer eller mindre grad, avhengig av svært mange faktorer, slik som geopolitisk situasjon, krig og pandemi, automatisering og kunstig intelligens, yrker som ikke finnes nå og vi ikke kan forestille oss hva er, uforutsette demografiendringer – og andre faktorer som modellene ikke tar høyde for.
2. Det må være attraktivt å bli fagarbeider. Yrkesfagene og fagbrev i ulike yrker må ha statusen de fortjener.
3. Høyere utdanning er et gode i seg selv. Utdanning er også danning og demokratisk medborgerskap. U tdanning bidrar til mer tverrfaglighet og fleksibilitet i valg av yrker.
4. Bosett flere innvandrere. Spør dem hvilke kompetanser og ressurser de har som vi kan bruke. Spør dem hva vi kan gjøre for at de lærer norsk raskest mulig. Gi dem tilgang til arbeidspraksis og lemp på for strenge krav og kriterier, slik at de får en mer smidig start inn i arbeidslivet. Innkall dem til intervjuer selv om navnet er «fremmedklingende».
5. Lag systematiskekvalifiseringstiltak for de 21 prosentene av arbeidsfør befolkning som står utenfor arbeid. Tilpass tiltakene til den enkelte, slik at de blir motivert og kommer fortere inn i ordinært arbeid.
6. Styrk arenaer for samarbeid for regionen, utover enkeltkommuner. Kongsberg/Øvre Eiker til Drammen/Brakerøya til Lier/Fjordbyen. Her er det stort potensial for samarbeid om punktene 1-5 ovenfor! Dette forutsetter en aktiv offentlig rolle som koordinerer innsatsen og sikrer at utviklinga skjer til beste for fellesskapet.

Andre saker fra dt.no

Nå er flåtten i gang: – Ikke vent for lenge med vaksine

Steile fronter – privatskolevedtak ankes til kommunestyret

Mangel på legemidler: – Rett og slett en beklagelig situasjon

Sveins undertekst bruk