Herold

Familien til Øystein skrev i dødsannonsen «Gamle ørn har flydd videre». Dette sier svært mye om hvem Øystein var. Han har vært speider i hele sitt liv, med hele seg, og «Gamle ørn» var hans speidernavn. Verdiene i speiderbevegelsen, og særlig i KFUM-speiderne, lå dypt forankret i ryggmargen hans.

Øystein var ekte finnmarking. Han ble født i Båtsfjord i juni 1946 og vokste opp i Båtsfjord og i Vadsø. I ung alder flyttet han til Oslo for utdanning, før han vendte tilbake til Finnmark sammen med sin kone Rigmor. I 1973 tiltrådte han som feltprest på Porsangmoen. Sønnene Eivind og Bjarte fikk en god og trygg oppvekst i Finnmark.

Det ble et langt og innholdsrikt presteliv i Finnmark. Først var han sokneprest i Tana i 17 år, før han i 1991 ble prost og sokneprest i Alta. Der ble han værende frem til han gikk av med pensjon i 2013. Trofast ved hans side sto Rigmor. De siste 11 årene bodde Øystein og Rigmor i Tromsø.

Øystein var en allsidig mann med mange evner. Han nådde bredt ut og bygde relasjoner. For ham var det å være en del av lokalsamfunnet – gjennom deltakelse i idrettslag, musikk, ved elvebredden og i lag og foreninger – en viktig del av prestetjenesten. Han så stort på det å være prest. Med samisk grunnfag, russisk semesteremne og finsk grunnfag i bagasjen var han godt rustet til å knytte kontakter både over nasjonale grenser og innad i vårt eget kirkelandskap.

Det var vidt kjent at Øystein var utrolig raus og brukte mye tid på hjelpe andre ved å formulere søknader om oppholdstillatelser, arbeidstillatelser, tildeling av sosialhjelp og akutt nødhjelp. På 1990-tallet engasjerte han seg sterkt i nødhjelpsarbeidet på Kola-halvøya. Kirkekjelleren i Elvebakken kirke ble tatt i bruk som transittlager for innsamlede klær og medisinsk utstyr som skulle over grensa. Det ble mange turer til Russland for å levere nødhjelp – dels med lånte lastebiler, dels med hans egen Ford Transit.

Innad i vårt eget kirkelandskap var Øystein en sentral kirkestrateg for samisk, kvensk og finsk kirkeliv. Han bidro som sekretær i utvalget som senere førte til opprettelsen av Samisk kirkeråd i 1992. I mange år ledet han arbeidet med den nye nordsamiske bibelen, som ble ferdigstilt i 2019. Han oversatte også salmer fra norsk til nordsamisk, og han hadde et våkent blikk for det som måtte tas vare på i et historisk perspektiv.

I de første årene i Alta initierte han sammen med kultursjef Jan H. Pettersen, arbeidet med å få på plass et kirkelig fellesråd i Alta. Sammen utarbeidet de de første driftsbudsjettene og de strategiske planene. Da den nye kirkeloven trådte i kraft 1. januar 1997 og lovfestet de kirkelige fellesrådene, hadde Alta allerede hatt dette i drift i flere år – riktignok uten ansatt kirkeverge.

Øystein var en god støttespiller, både gjennom sin kompetanse og som person. Han var lett å spørre om råd – men samtidig bevisst på ikke å legge seg opp i hvordan oppgavene ble løst. Det var godt kjent at Øystein hadde solid kunnskap om lover og regelverk. Han så ikke på disse som begrensninger, bare som gode rammer. For Øystein var en løsningsfokusert mann som brukte sin kunnskap til å se etter muligheter og finne gode løsninger, fremfor å fokusere på det som ikke lot seg gjøre.

Vi takker for Øysteins Skille trofaste tjenesten som sokneprest og prost i Nord-Hålogaland bispedømme. Vi lyser fred over hans minne