Herold

Unge Høyres forslag om å minelegge grensen mot Russland og trekke Norge fra Ottawa-konvensjonen reiser viktige sikkerhetspolitiske spørsmål. Selv om forslaget forståelig nok er fundert i et ønske om nasjonal trygghet i et urolig sikkerhetsbilde, fremstår tiltaket som en løsning basert på et utdatert trusselbilde.

Moderne krigføring krever modernisertforsvar. Den bekymringen Unge Høyre uttrykker – frykten for konvensjonelle landstyrker som krysser grensen i Sør-Varanger – minner mer om militærstrategi fra forrige århundre enn om dagens geopolitiske realiteter. Moderne krigføring kjennetegnes i økende grad av asymmetriske trusler:

• Langtrekkende presisjonsvåpen: Ballistiske missiler og kryssermissiler kan ramme mål dypt inne på norsk territorium uten at en eneste soldat har krysset grensen.
• Dronekapasiteter: Ubemannede systemer har endret dynamikken i moderne konflikt og utgjør en betydelig trussel mot både kritisk infrastruktur og militære installasjoner.

Dersom en reell invasjon skulle finne sted, er det sannsynlig at nasjonens forsvarsevne vil være sterkt svekket av langtrekkende angrep før bakkestyrker i det hele tatt er aktuelle. I et slikt scenario vil minelegging av grensen ha marginal effekt.

Humanitære og økonomiskekonsekvenser. Utplassering av miner medfører store kostnader, både økonomisk og etisk. Erfaringer fra konfliktområder verden over viser at landminer representerer en vedvarende fare for sivilbefolkningen lenge etter at en konflikt er avsluttet. Å reversere Norges posisjon i Ottawa-konvensjonen vil ikke bare undergrave vårt internasjonale omdømme, men også skape en langsiktig humanitær risiko for fremtidige generasjoner. Spørsmålet er om ikke dette er en uforholdsmessig høy pris å betale for et tiltak med tvilsom militær verdi.

Prioritering av fremtidensforsvar. Ressurser bør prioriteres mot tiltak som faktisk møter de moderne truslene vi står overfor. Investeringer i:

1. Avansert luftvernsystemer for å beskytte kritisk infrastruktur.
2. Moderne antidroneteknologi for å nøytralisere trusler fra luften.
3. Sensorer og overvåkingskapasitet for tidlig varsling.

Dette vil etter min mening være langt mer effektive strategier for å avskrekke en motstander og beskytte Norge i en moderne kontekst. Forsvarsdebatten bør fokusere på kapabiliteter som er relevante for 2026, og kanskje ikke så mye på å gjenoppbygge barrierer fra en svunnen tid.