Herold

Kjernekraftutvalget konkluderer ikke av vond vilje, men på grunnlag av empiri. Erfaringsbasert kunnskap, altså.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=526306

Kjernekraftutvalget harhelt kaldt vann i blodet på entusiastene. Solide argumenter kan være vanskelige å svelge når man ikke liker dem, så Gjelsvik svarer i BA med en usaklig tirade.

Kjernekraftutvalget har egentlig ikke gjort noe spesielt. De har gått grundig gjennom situasjonen for kjernekraft i verden, og kommet frem til konklusjoner som er veldig like konklusjonene i andre land som har gjort det samme: kjernekraft har mange positive sider, men det er veldig dyr kraft som trenger massive subsidier. Man skal ikke lenger enn til Sverige for å finne ut at offentlige utredninger viser det samme.

Gjelsvik skryter avBorten Moes sammenligning med olja fra 70-tallet, og påstanden om at et utvalg lik kjernekraftutvalget hadde drept det norske oljeeventyret. Beklager, det er både historieløst og innsiktsløst.

Før eller senere er vi nødt til å ta kjernekraft i bruk

Utfordringen den gang var aldri å få til lønnsom oljeproduksjon ute i Norskehavet. Etter at oljen var funnet var det nok av selskaper som gjerne ville produsere. Utfordringen var å sørge for at mest mulig av verdiskapningen ble i Norge, og helst i fellesskapet hender.

Heldigvis hadde vi kloke fagfolk og politikere som la ned ti oljebud og sørget for både arbeidsplasser og skatteinntekter i landet.

Dette er helt motsattav kjernekraft. Kjernekraftutvalget påpeker ganske enkelt at hvis kjernekraft i Norge koster omtrent det samme som i andre land, så er det ikke lønnsomt. Selvfølgelig kommer kjernekraftverk til å produsere strøm som gjør strømprisen billigere, all ny kraftproduksjon gjør det, men vi må altså betale for det over skatteseddelen i stedet for.

Og det er ikke småbeløp, svenskene setter nå av flere hundre millioner til å bygge ut kjernekraften og håndtere avfallet. I tillegg kommer selvfølgelig beløpene til den offentlige administrasjonen som skal til for å følge opp og overvåke disse anleggene.

Kjernekraft er dessverredyrt. Investeringskostnadene må falle med 70–80 prosent for at det skal være lønnsomt i Norge. Kjernekraftutvalget konkluderer ikke av vond vilje, men på grunnlag av empiri. Erfaringsbasert kunnskap, altså. Vanligvis skulle man tro det var gode argumenter.

Det er kanskje derfor Gjelsviks tekst er spekket med personangrep. Landets fremste eksperter på kjernekraft og kraftmarkedet har sittet sammen i kjernekraftutvalget. Gjelsvik hevder hver og en av dem er helt uten integritet og har blitt dupert av Kristin Halvorsen til å være mot kjernekraft. Det var sikkert morsomt å skrive, men det er smått utrolig at det går an å mene.

Kjernekraftutvalget konkluderer ganske smart. Hvis det viser seg at optimistenes tanker om massive kostnadsreduksjoner for fremtidig kjernekraft holder stikk, så bør vi også satse på kjernekraft.

I mellomtiden bør vi opprette et kompetansesenter for kjernekraft, for å sørge for at nasjonen hele tiden er faglig oppdatert på hvordan utviklingen går. Det er en klok tilnærming.

Inntil da kan vi bygge ut kraftkilder som koster mindre og er mer lønnsomme. Vi har heldigvis flere å ta av.