Herold

Full splid mellom direktorat og departement – slakteriet får regninga

Saken der staten kommer med millionkrav mot Røros Slakteri, er et grelt eksempel på byråkratisk arroganse og politisk handlingslammelse. At staten nå går til det som ligner en utmattelseskrig mot en rørosbedriften, er ikke bare dyrt og dårlig – det er direkte ødeleggende for tilliten til hele det norske systemet.

Kjernen i saken er nesten komisk komplisert, men konsekvensen er alvorlig nok. Røros Slakteri ønsket å vokse. De fulgte Landbruksdirektoratets egne forskrifter og fikk grønt lys for en strategi som sikret både volum og bedre priser til produsentene. Men så, etter at pengene var utbetalt og sendt videre til bondens konto, våknet departementet.

Dommen fra Oslo-makta er nådeløs: Direktoratet hadde visstnok ikke lov til å lage de reglene de faktisk laget. Derfor krever departementet drøyt 2,7 millioner kroner tilbake fra slakteriet på Røros.

Logikken er absurd. Staten har gjort en feil, men det er den private bedriften som skal bære den økonomiske straffen. Landbruks- og matdepartementet forventer i fullt alvor at en lokal bedriftsleder skal være en bedre jurist enn statens egne fagfolk.

Dette handler om mer enn penger. Det handler om rettssikkerhet. Hvis vi ender i en situasjon der norske bedrifter ikke kan stole på skriftlige vedtak og gjeldende forskrifter fra statlige organer, bryter selve fundamentet for næringsvirksomhet sammen.

Hvordan skal man kunne investere, ansette folk eller legge en vekststrategi hvis spillereglene kan erklæres ugyldige med tilbakevirkende kraft?

Landbruket er fra før en av Norges mest overregulerte bransjer. Rammene legges til dels i de årlige jordbruksoppgjørene, i et intrikat spindelvev av tilskudd, soner og satser. Når systemet er blitt så komplisert at selv ikke direktoratet og departementet klarer å bli enige om hvordan det skal tolkes, har man nådd et metningspunkt.

Nå tikker klokka mot et rettslig oppgjør. Røros Slakteri har handlet i god tro. De har fulgt reglene slik de ble presentert. Noe annet enn at staten nå går inn og rydder opp i sitt eget rot, vil være en aktiv undergraving av tilliten til politikerne, forvaltningen og rettsstaten.

Det er på tide at departementet snur. Det er ikke Røros Slakteri som har gjort feil – det er staten. Da er det også staten som må ta regninga.