I dag stakk jeg innom bruktbutikken til Fretex. Det er utrolig hvor mye fint man kan finne.

Hva har Romsdalsmuseets årbok, et egg, og Retiroskogen med hverandre å gjøre?

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Jeg liker så godt å tenke på at tingene har vært satt pris på en gang av andre, følelsen av riper og hakk, levd liv. Har du hørt historien om da en skraphandler fant et Fabergé – egg på loppemarked? Noen hadde levert det inn, kanskje hadde de ikke helt sett verdien, tenkt at de skulle bytte ut det gamle skrapet etter oldemor med noe nytt og moderne, noe tidsriktig? Man kan alltid håpe på noe lignende skal skje, men i dag fant jeg ikke noe Fabergè-egg. Det jeg fant var imidlertid Romsdalsmuseet sin årbok fra 1998, som nesten er like bra. Jeg kjøpte den straks. Jeg, som flyttet til byen for mer enn 30 år siden, føler meg fortsatt ikke som en ekte moldenser. Jeg leser derfor alt mulig av lokalhistorie for å øke min tilknytning til byen og dens historie. Skal man høre til et sted, må man kjenne til og sette pris på stedets historie og egenart. Man må lære seg å ta vare på det som har vært viktig, og det som har hatt verdi, på det stedet man bosetter seg.

I den aktuelle årboka kan man blant annet lese artikkelen om «Moldeholmene – et verdifullt kommunalt natur- og fritidsområde», skrevet av Knut Sørgaard. Sørgaard innleder med å si at artikkelen handler om «kommunens arbeid med forvaltning og tilrettelegging av Moldeholmene, for å ivareta de betydelige naturverdiene og for å legge forholdene tilrette for rekreasjon og naturopplevelser». I artikkelen beskrives det hvordan kommunen i 1939 kjøpte opp holmene for å hindre at området ble utparsellert til hytter. Sørgaard konkluderer slik: «Sett med våre dagers øyne er kommunens kjøp av Moldeholmene kanskje den viktigste enkelthandling kommunen noengang har gjort for å sikre allmenhetens interesser for rekreasjon og naturopplevelser».

Jeg stanser i lesingen, og tenker på hva som kunne ha skjedd dersom Molde sine politikere ikke hadde tatt dette valget. Ser for meg hytter tett i tett over Sæterøya, Jegtøya, Fårøya og kanskje også over halve Hjertøya. Ser for meg et modernisert fellesbygg i havna på Hjertøya, ser for meg hvor lite tilgjengelig Moldefjordens perler ville ha vært for oss vanlige og ikke søkkrike innbyggere. Ser for meg hvordan private utbyggere og en pengefokusert administrasjon ville ha kaptes om å selge inn sine planer til offentligheten, under lovnad om moderniseringer og å være i takt med tiden, framstilt alt som til publikums beste, og «noe vi ikke har råd å si nei til». Men det skjedde ikke. Politikerne sov ikke i timen, de var våkne og de handlet klokt. De leverte absolutt ikke inn Fabergé-egget sitt på loppemarkedet.

Det fantes mer enn ett Fabergé-egg, og det finnes mer enn en perle i Molde by sitt nærområde. Vi har i øst den nå etter hvert så kjente Retiro-skogen. Noen mener den er en gjengrodd og rotete skog, uten noen verdi, bare å levere inn på loppis. Vi har da så mange sånne skoger fra før, sier enkelte folk. Men stemmer det? Eller har vi blitt litt vaneblinde? Har vi sett på det gullforgylte egget på hylla litt for lenge, det ser da så ordinært og usselt ut?

Les også:

Retiroskogen er en perle, den er et gullegg. I en rapport fra professor Dietze-Schirdewahn ved NMBU skriver hun at skogen har en høy nasjonal kulturhistorisk verdi, og høy sosial og samfunnsmessig betydning. Den er en unik kulturarv i Møre og Romsdal. Den er et av få intakte eksempler på borgerskapets sommersteder med landskapshager i Norge, og parken har høy verdi lokalt, regionalt og nasjonalt.

Det var klippfiskselgeren og kristiansunderen Johnsen som i sin tid bygde seg en herskapsvilla, anla en hage, og etablerte skogen som åpent område for rekreasjon for lokalbefolkningen. Jeg kan ikke påberope meg noen annen tilknytning til dette enn at min mor var en av de mange som var med og skapte de verdiene som Johnsen kunne bruke på dette luksuriøse prosjektet. Mor vokste opp på Tustna på 1920 og 1930-tallet, og hun jobbet gjennom både barne- og ungdomstida på klippfiskberga. Hun fortalte hvordan de fulgte med om flagget ble heist på holmene, da var det arbeid å få, og om hvor såre og sprukne hender de fikk av arbeidet med den salte fisken. Når jeg tenker på dette, tenker jeg at det er da ikke mer enn rett og rimelig at folk flest fikk noe igjen fra rikdommen, gjennom den åpne tilgangen til Retiroskogen.

Les også:

Jeg har vært nabo til denne skogen i flere tiår, og jeg har i alle disse årene gått tur der, både sommer og vinter. Jeg vokste opp på bygda, og har gått mye rundt i skogene både i hjembygda mi, og her i Moldeområdet. Når noen sier at Retiroskogen bare er en skog, og at vi har da så mye skog ellers, så skjønner jeg ikke hvilke skogserfaringer de har. Hvor finner du en skog med så mange ulike treslag? Hvor finner du så store trær sammen med småskog, busker og kratt? Hvor finner du en skog med så rik fuglesang og med rådyra vandrende over stiene både morgen og kveld? Hvor finner du en skog som er så fascinerende full av spor etter fordums tid, der du lett kan drømme deg bort , og se for deg de fine damene sittende i en båt på «Atlanterhavet», eller et romantisk svermeri under trekronene? Og hvor finner du en slik skog som dessuten er veldig lett tilgjengelig, og der folk i alle aldre koser seg på tur alene, slår av en prat med naboen, eller samarbeider i dugnadsarbeidet?

Kjære Moldes politikere, dere har et Fabergé-egg, men dere virker ikke å ha forstått hva dere har. Har dere sett dere blinde, var det ikke tørket nok støv av det, eller ble dere narret av smarte kjøpere? Jeg håper at dere tar en ny kikk. Ta dere en tur i skogen nå, og hør på fuglesangen, sett dere ned på benken og drøm om tider som gikk og tider som kommer, og ta så et våkent valg, slik deres kolleger gjorde i 1939. Jeg håper Romsdalsmuseets årbok en gang i framtiden kan skryte av dere, av hvor framsynte og kloke dere var.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal