Herold

Unge kvinner sliter mest med psyken, viser tall fra FHI. I tillegg spiller økonomien en avgjørende rolle for folks mentale helse.

Tynnere lommebok gir dårligere mental helse, viser den nyeste folkehelseundersøkelsen fra Folkehelseinstituttet (FHI).

– Vi ser en klar sammenheng mellom økonomisk stress og psykisk uhelse, sier seniorforsker Benedicte Kirkøen.

Spesielt unge kvinner skiller seg ut i statistikken, med opp mot 60 prosent som oppgir at de sliter psykisk.

Hovedfunn fra rapporten

• Sosiale ulikheter: Helse og levekår varierer mer mellom sosiale grupper enn mellom fylker. Kort utdanning og vanskelig økonomi korrelerer sterkt med dårligere helse, ugunstige levevaner og udekket hjelpebehov.
• Alder og kjønn: Unge voksne (særlig kvinner) sliter mest med psykisk helse, søvn og ensomhet. Eldre har mer fysisk sykdom og høyere bruk av helsetjenester og legemidler.
• Innvandrerbakgrunn: Store forskjeller i helse og livsstil. Personer fra land utenfor Vesten skiller seg vesentlig ut på områder som psykisk helse, tannhelse og opplevd diskriminering.
• Utvikling over tid:Sentrale indikatorer peker i mindre gunstig retning enn i 2020. Det er foreløpig usikkert om dette skyldes reelle endringer i folkehelsen eller utvalget i undersøkelsen.
• Smittevern: Statlige råd etterleves i høy grad. Tiltak for å beskytte andre er vanligere enn egenbeskyttelse, og få er bekymret for alvorlig sykdomsforløp.
• Sykefravær: Ved luftveissymptomer er både fysisk oppmøte og hjemmekontor vanlig. En tredjedel bruker egenmelding, primært grunnet egen sykdomsfølelse eller frykt for å smitte kollegaer.

Kilde: FHI

Vanskelig å være ung mor

Martine Halvorsen er influenser, tobarnsmor og 28 år gammel.

– Man skal se ut på en viss måte, leve på en viss måte og ha økonomi til både det ene og det andre.

Influenseren er opptatt av økt fokus på kvinnehelse.

– Det er ekstremt mange roller man skal fylle, og det er ekstremt krevende, sier Halvorsen.

Hun har selv den siste tiden blitt mor til tvillinger.

– Det er fortsatt en like stor forventning til at man skal levere på jobb og karriere, samtidig som ting blir dyrere.

– Samfunnet er ikke nødvendigvis tilrettelagt for at man skal levere på alle fronter økonomisk, samtidig som man er mamma.

Spesielt for kvinner i etableringsfasen kan kombinasjonen av karriere, familieliv og økte priser bli uoverkommelig, mener influenseren.

– Samfunnet er ikke rigget for at vi skal være mødre og samtidig levere maks på jobb og økonomi. Det presset tror jeg betyr mye, sier Halvorsen.

Dyrtid påvirker

– Vi ser en sterk sammenheng mellom hvordan man opplever økonomien sin og psykiske plager, sier seniorforsker Kirkøen.

FHI-forskeren forklarer at undersøkelsen avdekker en tydelig sosial ulikhet når det gjelder mental helse.

Det er ikke bare alderen som avgjør hvem som sliter, men i veldig stor grad hvordan man har det økonomisk.

– Dersom man vurderer husholdningsøkonomien sin til å være vanskelig eller svært vanskelig, så er det mange som rapporterer om psykiske plager.

– Samtidig ser vi at de som vurderer husholdningsøkonomien som å være lett, eller svært lett, så er det ganske få som rapporterer om psykiske plager.

– Oppsiktsvekkende

Helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre (AP), snakket om undersøkelsen på Nyhetsmorgen i NRK.

Han mener det er positive og negative trekk fra rapporten.

– Psykisk uhelse blant befolkningen er noe vi må ta mer tak i, sier Vestre.

– Vi ser nå økonomien påvirker mer enn før på den psykiske helsen til folk.

Han sier mange opplever trangere tider.

– Dette er en marsjordre om at vi må bekjempe sosiale forskjeller.

– Det er noe vi skal ta på stor alvor.

Jan Christian Vestre besøkte Nyhetsmorgen for å snakke om temaet.

Noen klassiske helseproblemer går fortsatt oppover, viser rapporten.

– Om lag halvparten av befolkningen sier at de ikke er moderat fysisk aktive, at man går en tur på 30 minutter minst en gang i uken, det er oppsiktsvekkende.

Vi sover også mindre enn før.

– Men, det positive er at røyking går ned, og at ensomheten ikke har økt, sier Vestre.

Flere grunner

Kirkøen tror endringer i samfunnet, og presset fra forskjellige kanter har mye å si for psyken.

– Det har blant annet vært økning i individualisme, perfeksjonisme, og mye mer bruk av teknologi.

– Samtidig er det en reduksjon i søvn som kanskje kan forklare den økningen som man har sett i kunnskapsgrunnlaget.

Tallene fra Folkehelseinstituttet tyder på at de psykiske plagene har stabilisert seg på et høyt nivå for de aller yngste. Likevel gjelder ikke denne utflatingen for kvinner i 20-årene.

– Vi ser en fortsatt økning hos kvinner mellom 20 og 29 år. Dette stemmer overens med alle norske befolkningsundersøkelser, forklarer forsker Benedicte.

Trenden er ikke unik for Norge; lignende økninger er registrert i både Sverige og Danmark, og gjenspeiles i hvem som oppsøker helsehjelp.

– Det viktige budskapet er at unge kvinner har et vedvarende høyt nivå av psykiske plager, understreker Kirkøen.