Herold

Medisinsk barnemishandling har høy dødelighet, og er vanskelig å avdekke. Men ett konkret tiltak kan gjøre det lettere å oppdage.

– Det kan være påføring av infeksjoner, kvelning eller forgiftning. Det er vanskelig å se for seg at foreldre faktisk kan påføre barna sine den type vold.

Det sier seniorrådgiver hos Kripos, Liridona Gashi.

For første gang har Kripos analysert straffesaker som gjelder Münchausen by proxy.

I dag brukes mest betegnelsen medisinsk barnemishandling, MCA.

Vanskelig å avdekke

I rapporten «Alvorlig vold mot små barn» som legges frem i dag, har Kripos gått gjennom 17 straffesaker der det var mistanke om medisinsk mishandling.

– Dette er vanskelig å avdekke, og vi mener det er mørketall, sier Gashi.

Sakene er hovedsakelig fra årene 2019–2024.

De fleste av sakene Kripos har analysert ble henlagt, eller så ble mødrene frifunnet i retten.

Seniorrådgiver hos Kripos, Liridona Gashi.

– Grensen mellom vanlig sykdomsangst og medisinsk mishandling er ikke alltid like tydelig. Det er vanskelig å kunne bevise hva som er faktisk aktiv påføring med intensjon om å skade barnet sitt, sier Gashi.

Kripos setter nå ekstra fokus på denne spesielle typen mishandling, slik at samfunnet og særlig de som jobber med små barn skal få mer kunnskap.

Les mer om funnene i rapporten her:

– Tillitvekkende og omsorgsfulle

I Kripos sitt utvalg fant de barn som hadde blitt utredet for svært alvorlige tilstander, og der det var mistanke om påføring av forelderen.

Det gjelder både hjertestans, blodforgiftning, kvelning og alvorlig underernæring.

Rapporten viser også at flere av barna i sakene hadde søsken som var døde.

I en eldre sak hadde tre av barnets søsken dødd i det som ble antatt å være krybbedød.

– Selv om det er et ganske lite utbredt fenomen, er det en alvorlig form for vold. Dødeligheten er relativt høy, og mange av barna får langtidskonsekvenser, sier Gashi.

Og det er vanskelig for helsevesenet å se sammenhengene.

– I sakene har barna ofte vært mange ganger hos ulike spesialister både i det offentlige, det private, noen ble også tatt med til utlandet. Det hele blir veldig uoversiktlig.

Flere av mødrene oppga at de selv hadde helsefaglig bakgrunn.

– De kan fremstå som veldig kompetente, sier Gashi.

Mødrene manipulerte helseansatte, ifølge rapporten:

«Selv om mødre i noen saker fremstod som tillitvekkende og omsorgsfulle, er det også tegn til det motsatte i flere av sakene. I noen saker ble foreldrene beskrevet som autoritære, grenseløse, litt for nære og til å oppføre seg mot helsepersonell som om de var kollegaer istedenfor pårørende.»

Faresignaler ved mistanke om medisinsk barnemishandling

• Helsepersonell får en opplevelse av at «det er noe som ikke stemmer».
• Selv erfarent helsepersonell opplever at saken ikke ligner på noen tidligere tilfeller.
• Sykehistorien (anamnese) og de faktiske medisinske funnene stemmer ikke overens.
• Laboratoriefunn og prøvesvar viser uvanlige, uventede eller urimelige resultater.
• Sykdomsforløpet og symptomene utvikler seg annerledes enn forventet.
• Barnet responderer ikke på den medisinske behandlingen slik man normalt forventer.
• Barnets symptomer bedres eller forsvinner helt når forelderen ikke er til stede (også kjent som "separasjonstesten").
• Forelderen opptrer på en avvikende måte som skaper oppmerksomhet overfor barnet, helsepersonell eller andre pasienter.
• Forelderen fremstår uforholdsmessig rolig og lite affisert i møte med barnets (tilsynelatende alvorlige) sykdomsbilde.
• Forelderen oppmuntrer aktivt til inngripende undersøkelser og utredninger av barnet.
• Familiehistorikken inneholder uvanlige opplysninger som vekker spørsmål.
• Forelderen eller eventuelle søsken har selv en uvanlig sykdomshistorikk, eller de har symptomer og sykdomsbilder som ligner det aktuelle barnets.
• Forelderen holder seg kontinuerlig tett på barnet og forlater ikke avdelingen på sykehuset.
• Forelderen ser ut til å kunne "forutse" når barnet vil få forverringer eller uventede medisinske reaksjoner.
• Forelderen har et sterkt behov for å få ros eller bekreftelse fra andre for sin store innsats som forelder.

Personlighetsforstyrrelser

Alle mødrene i straffesaksutvalget fortalte om ulike psykiske helseutfordringer, sier Gashi.

– Flere av dem har blitt vurdert til å ha personlighetsforstyrrelsen borderline. Ellers så vi at særlig angst, PTSD og depresjon gikk igjen.

Ifølge rapporten hadde flere av mødrene tidligere påført seg selv sykdom og skade, såkalt Münchausen syndrom.

Etter at de fikk barn, ble skadingen overført på dem.

De fleste av kvinnene var sammen med barnefar, som ikke hadde noen mistanke om mishandlingen.

«I tre saker var det likevel far som mistenkte at mor hadde münchausen by proxy. I alle disse tre sakene var foreldrene separert eller skilt.»

Krever tiltak

Stine Sofies Stiftelse mener det er for lite kunnskap blant helsepersonell om denne typen mishandling.

– Vi er jo lært opp til å tro på foreldrene, og tro på det de beskriver og tro på de symptomene som de viser til, sier Else Sønderland i stiftelsen.

Else Sønderland sier helsestasjonene er opplært til å tro på foreldrene, og det kan være vanskelig å varsle.

Hun har mer enn 20 års erfaring fra helsestasjon, og jobber i dag som rådgiver mot helsestasjonene og småbarnsforeldre.

Sønderland mener ett konkret tiltak kunne vært til stor hjelp for å avdekke denne typen vold.

At epikriser også ble sendt helsestasjonene, slik det blir gjort til fastlegene.

– For da er det lettere for helsesykepleier som tar imot familien å se hva har de hatt av helsekontakter. I dag har de jo der en egen journal på barnet, som sånn sett bare er på helsestasjonen.

Hun tror også det er mørketall når det gjelder denne typen vold, og at helsesykepleierne kan vegre seg for å varsle når de har en mistanke.

– De må tørre å stole mer på egen magefølelse eller egne vurderinger. Og tenke at hvis et barn har skader som vanskelig lar seg forklare, så må man kontakte politiet.