Herold

EU er redd for forskjellsbehandling og vil stoppe det som faktisk fungerer.

Færre dømte beboere

Fornuftige kriterier

Advarsel i Oslo Øst

«Ikke-vestlig» som tabu

Ikke dytt det under teppet

Fortie fakta

Det har kommet en ny liste med hvilke områder danske myndigheter definerer som parallellsamfunn. Dette har vært omstridt, og den er blitt kalt «gettoliste» i den offentlige debatten.

Men utviklingen viser at den kan være et nyttig redskap for å forbedre integreringen.

Målet er at innvandrere skal få bo i områder, der de har bedre muligheter til å lykkes – i stedet for at problemene skal hope seg opp på bestemte steder.

Jan Bøhler

Siden i fjor er det ikke kommet noen nye områder inn på lista. Derimot er den redusert med tre stykker.

Det er satt inn en rekke tiltak i områdene for å oppnå dette. Blant annet bor det færre straffedømte der. Det er nå fem steder i Danmark som defineres som parallellsamfunn. Bolig- og sosialministeren (S) er svært fornøyd med framgangen.

*Ett av tiltakene hun trekker fram er at mens noen beboere er blitt flyttet ut til mer ressurssterke områder, har boligsøkere med utdanning og arbeid fått fortrinnsrett og flyttet inn i parallellsamfunn-områder. *

Denne sterke styringen av boligmarkedet er selvsagt avhengig av at det består av mange sosiale, offentlige utleieboliger, hvor myndighetene kan ta slike grep.

Les også: Vi trenger din ledelse i europadebatten

Det er all grunn til å se til Danmark i denne saken. Mens myndighetene i Sverige, og til dels Norge, har vært passive i møtet med parallellsamfunn, har danskene turt å ta tyren ved hornene.

*Det bør vi også gjøre. *

Hva slags tiltak som kan settes inn, er avhengig av forskjeller i boligmarkedet og annet i de ulike land.

*Les også Jan Bøhler: Young Guns-kar fant ny gullgruve *

Men de fem kriteriene om innvandring, kriminalitet, arbeidsløshet, utdanning og inntekter, som legges til grunn for å sette opp lista over parallellsamfunn, har mye for seg. De bygger på:

Hvor/når er et område et parallellsamfunn?

Nylig kom politiet i Enhet Øst i Oslo med en rapport hvor de trakk fram ni områder i østlige bydeler. De er ut ifra flere kriterier, blant annet om de har mer enn 100 prosent over gjennomsnittet i ungdomskriminalitet, eller har synlige kriminelle nettverk, utpekt til prioriterte områder.

Les mer her: Gatas regler og taushetskultur preger ni områder i Oslo

Jeg mener ikke at alle disse områdene er parallellsamfunn, slik danskene definerer det.

Men det er et skarpt varsel om at vi må sette inn langt bedre tiltak, for ikke å havne der. Enhet Øst har med sin åpenhet gitt oss kunnskap som må brukes, før parallellsamfunn blir et faktum også her.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=68093

Når man i Danmark tør å snakke om problemene, har EU domstolen funnet ut at den må gripe inn. Der anklages danske myndigheter for å drive «direkte forskjellsbehandling» i en sak som skal avgjøres innen tre uker.

Det ser ikke bra ut for danskene. Domstolens Generaladvokat har fremmet et forslag til avgjørelse som fordømmer at de i sin lovgivning setter ikke-vestlige innvandrere i en «sårbar situasjon».

Han slår ned på at den danske lovgivningen bruker en oppdeling i «vestlige» og «ikke-vestlige» innvandrere og deres etterkommere. Generaladvokaten mener dette bryter med EU-direktivet om likebehandling.

Hvis EU-domstolen kommer til samme konklusjon, kan det få store konsekvenser for parallellsamfunn-lista.

Les også Lily Bandehy: NRK bøyde seg for hijabkrav

Men en slik dom vil også ha større prinsipiell betydning, ikke bare i Danmark. EU- direktivene og domstolens tolkning av dem skal følges opp i hele EU- og EØS- området. Det kan bety et pålegg til alle om å skyve problemene under teppet, og ikke legge fakta om ikke-vestlig innvandring til grunn for arbeidet med integrering.

Det blir nærmest som om EU-domstolen vil innføre en taushetskultur i Danmark og ellers.

Vi har hatt mange diskusjoner også her hjemme om at det ikke kan være tabu å snakke om innvandring. Enten det gjelder kriminalitet og æresvold, eller integrering i skoler og boområder, trenger vi mer åpenhet om dette. Ellers blir det vanskelig å forstå situasjonen og sette inn riktige tiltak.

I de siste årene har utviklingen både i Norge, Sverige og særlig i Danmark gått i riktig retning.

Her hjemme har vi sett små tegn til at institusjoner som politiet, NRK og andre media har begynt å bli litt mer åpne om innvandring. Men det gjenstår mye, og særlig i offentlige etater.

Hvis EU-domstolen nå skrur klokka tilbake, vil den kunne forsterke motsetningene Europa rundt. Danmark vil nok kunne tilpasse seg. Men mange vil få bekreftet sin teori om at Brussel ønsker at fakta om innvandring skal forties, og skyves lengst mulig under teppet.