Mer demokrati og bedre tjenester er en forutsetning for at SV skal kunne støtte en ny bydelsreform.

Bydelsreform: Ti grunner til at SV sier nei

Mer demokrati og bedre tjenester er en forutsetning for at SV skal kunne støtte en ny bydelsreform.

Byrådet i Oslo, bestående av Høyre og Venstre, har nå lagt fram forslag til en ny bydelsreform. Forslaget innebærer ny ansvarsfordeling av enkelte kommunale oppgaver. I tillegg ønsker byrådet å splitte og slå sammen Oslos bydeler mot deres vilje. Femten veletablerte bydeler med egen demokratisk styring og egen lokal identitet skal reduseres til åtte.

Å reformere byens styringssystem er ikke nødvendigvis en dårlig idé. Det er kostbart, men hvis fordelene er gode nok over tid er det verdt det. Det som er en dårlig idé, er å gjennomføre en reform som ikke løser de reelle problemene.

Det er hyggelig at byråd Saliba Korkunc (H) strekker ut en hånd, men SV kan ikke støtte forslaget til reform som ligger på bordet nå. Her er ti grunner til hvorfor:

1. Prislappen er ukjent. Det er ikke klart for de folkevalgte hva byrådets forslag til reform faktisk kommer til å koste. Ingen vet hva prisen for omstilling blir eller om kommunen i det hele tatt kommer til å spare penger på den på lang sikt. Utredning av «gevinstuttak» og «økonomiske konsekvenser» skal først gjøres etter at bystyret har behandlet forslaget.
2. Sender regningen til bydelene. Byrådet har slått fast at bydelene selv må håndtere omstillingskostnadene av reformen innenfor egne rammer. Dette er bydeler som over flere år har måtte håndtere kraftige rammekutt fra det samme byrådet. Hvilke tilbud skal bydelene nå legge ned for å få råd til en dyr omstilling?
3. Ikke nok ansvar til bydelene. Det som kunne forsvart en stor bydelsreform er en betydelig økning i ansvarsoppgaver og beslutningsmyndighet for bydelene. De fleste oppgavene som er foreslått flyttet ligger tett på det bydelene allerede gjør og krever ikke en kostbar reform. Vi ønsker at bydelene får myndighet til å påvirke tjenesteutviklingen, ikke bare myndighet til å kutte i tjenester.
4. Mindre, ikke mer lokaldemokrati. Nedgangen i antall bydeler betyr at antall lokalt folkevalgte totalt går ned fra 225 til 168. Økningen fra 3200 til 4595 innbyggere bak hver folkevalgt vil gjøre det vanskeligere å komme i kontakt og bli hørt.
5. Splitter Søndre Nordstrand i to. Mange innbyggere i Oslos sørligste bydel kjenner allerede at det er stor avstand mellom dem og der beslutningene tas. Splittes denne bydelen og fordeles på to andre bydeler, med flere og mer ressurssterke innbyggere, vil Søndre Nordstrand bli et vedheng, og avstanden til beslutningene bare øke.
6. Problematisk struktur i Groruddalen.I byrådets forslag til reform blir bydeler på begge sider av Groruddalen slått sammen. Kollektivforbindelsen på tvers av dalen er allerede i dag svært dårlig. Å be innbyggere på den ene siden av dalen om å oppsøke tjenester på andre siden av dalen er en dårlig løsning, og vil gjøre hverdagen til byens innbyggere i Groruddalen svært mye mer krevende.
7. Oppgavefordeling uavklart. Byrådets forslag beskriver en rekke oppgaver som skal vurderes overført til bydelene, men først etter at reformen er vedtatt. En så stor og viktig beslutning kan ikke tas av de folkevalgte i blinde.
8. For rask prosess. En bydelsreform er en enorm omstillingsprosess for Oslo som vil påvirke alle innbyggerne i større eller mindre grad, og som vil påvirke arbeidsbetingelsene til mange tusen ansatte. Vi mener at byens innbyggere burde få ta stilling til reformen ved valg, og ikke at den hastebehandles sånn det legges opp til nå. Det ville også gitt oss bedre tid til å utrede konsekvensene av reformen.
9. Byråkratisering.Når byrådet i siste sving foreslår å flytte Kulturskolen til bydelene, innebærer det en oppsplitting av det største fagmiljøet innen kunstfag i landet. En og samme lærer vil få et mylder av ulike arbeidsforhold, og mer ressurser vil gå til fordyrende administrasjon.
10. Lytter ikke til lokale advarsler.Byrådet har ignorert lokale advarsler, gjerne fra et bredt politisk flertall i bydelsutvalgene. Som å splitte Skøyen fra Bydel Ullern. Eller å samle hele Hovinbyen, et område med stor mangel på sosial infrastruktur, i én bydel. Byrådet har også ignorert advarsler mot at for store enheter øker risikoen for stordriftsulemper.

SV er ikke imot en diskusjon om hvordan oppgavene kommunen skal løse er organisert. Tvert imot. Vi er positive til ideen om en reform av organiseringen av Oslos tjenester, for eksempel for at beslutningene skal tas nærmere folk. Det er mange punkter i byrådets reformforslag vi er positive til. Det er absolutt rom for å flytte flere oppgaver fra kommune til bydel. Men reformen må handle om bedre tjenester, ikke tvangssammenslåinger.

Alle Oslos 15 bydeler er i dag store nok til å ha sterke fagmiljøer og kunne levere gode tjenester til innbyggerne. Hadde de vært egne kommuner hadde alle vært godt innenfor topp 50-lista over Norges 357 kommuner.

Arbeiderpartiet har gjort det klart at de vil forhandle med byrådet om bydelsreformen, inkludert spørsmål om splitting og sammenslåinger av bydeler. Resultatet av det kjenner vi ikke. Men jeg vil advare om at Oslo trenger en rødgrønn bydelsreform, ikke en blå.

Det aller viktigste vi kan gjøre for å styrke bydelene i Oslo er å sikre større, robuste budsjetter, ikke større bydeler.