Herold

Rødts Mimir Kristjansson mener Frp «holder sin hånd» over dagligvaregigantene. - Regelrett feil, svarer Frp.

- Dette er forslag som sikrer reell kapitalistisk konkurranse. Rødt vil egentlig gjeninnføre kapitalismen i dagligvarebransjen, sier Rødts stortingsrepresentant Mimir Kristjansson til Børsen, før han skynder seg å legge til:

- Eller i alle fall konkurransen.

16 forslag

At Rødt ønsker å ta til dels radikale grep for å begrense makta til de store dagligvarekjedene, er intet nytt. Derfor fremmer de stadig forslag for Stortinget, noen radikale, og noen mer moderate.

Nå har de inne et representantforslag om «å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje».

Her er det 16 punkter Rødt stiller seg bak. Også medlemmer av partiene SV, MDG, Sp og Krf stiller seg bak et eller flere av forslagene.

De 16 forslagene

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å begrense utbredelsen av egne merkevarer (EMV) i dagligvarekjedene, med mål om en balansert og sunn konkurranse.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen innføre en utfyllende forskrift for dagligvarebransjen til konkurranseloven § 11 hvor dominerende stilling defineres som dagligvarekjeder med 30 pst. markedsandel eller mer.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om norsk dagligvarebransje som helhetlig vurderer konkurransesituasjonen, markedskonsentrasjonen og virkemiddelbehovet for å bedre konkurransen i markedet.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig og uavhengig prisportal for matvarer i Norge med standardiserte varekategorier og tydelige krav til rapportering fra dagligvarekjedene.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen gi Konkurransetilsynet tilstrekkelige ressurser til å overvåke, kontrollere og håndheve etterlevelsen av krav til prisrapportering og annet relevant regelverk på en effektiv måte.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sette ned et norsk offentlig utvalg som skal utrede ulike modeller for å redusere markedsmakten til dagligvarekjedene, inkludert eierskapsbegrensninger i grossistleddet i verdikjeden. Utvalget bør vurdere hvordan Konkurranseloven bør endres for å redusere maktkonsentrasjonen i norsk dagligvarebransje.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen stille krav til at leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister lik tilgang til ytelser og motytelser som bonuser, rabatter og rabattordninger, markedsføring- og kampanjestøtte eller økonomiske ytelser for kjøp av tjenester.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen stille krav til at leverandører med vesentlig markedsmakt skal operere med transparente vilkår overfor dagligvarekjeder og grossister, slik at det kan tas informerte beslutninger om innkjøp.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen utrede om det er hensiktsmessig å opprette et offentlig alternativ til dagligvarekjedene for å gi forbrukerne lavere priser på basisvarer, sikre at bønder og produsenter får bedre betalt, gi småskalaprodusenter en ny vei inn i butikkhyllene, og styrke norsk matberedskap ved å prioritere norske råvarer.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en utvidelse av konkurranselovgivningen som skal sikre at kjeder med sterk markedsstilling i grossist- og distribusjonsvirksomhet plikter å gi alle aktører i dagligvaremarkedet tilgang til sine grossist- og distribusjonstjenester på ikke-diskriminerende vilkår.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ilegge forbud mot skjulte prisøkninger i dagligvarebransjen i form av krympflasjon.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen utrede tiltak mot villedende tilbud i dagligvarebransjen, herunder å utvide tidsperioden for laveste førpris.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å gjøre fordelsprogrammene mer oversiktlige og sosialt rettferdige.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres et forbud mot at dagligvarekjeder videreselger informasjon om kundene sine til tredjeparter.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å styrke markedsadgangen for små produsenter og lokalt foredlede produkter, herunder vurdere regulatoriske grep som fremmer korte verdikjeder mellom produsent og forbruker.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utvidelse av konkurranselovgivningen for å etablere et rammeverk for utpeking av kjeder med sterk markedsstilling i dagligvaremarkedet.

Kilde: stortinget.no

Refser Frp

Det som gjør at Kristjansson velger å rykke ut nå, er at ikke et eneste av forslagene støttes av Frp, som i løpet av den siste tida blant annet har sendt partileder Sylvi Listhaug til Sverige for å snakke om fjerning av matmoms i Norge.

- Vi forstår ikke hvorfor Frp skal holde sin hånd over dagligvaregigantene, smeller det fra Rødts finanspolitiske talsmann.

Kristjansson vedgår at noen av forslagene er ganske radikale. Rødt vil blant annet opprette offentlige matbutikker, noe han forstår at Frp ikke kan være med på.

- Men vi vil også opprette en prisportal, og så er det et forslag å levere inn en stortingsmelding. Det forslaget var så moderat at selv Krf støttet det. Frp er ikke med på noen ting, og da må det være fordi de er i lomma på de store dagligvaregigantene, sier Kristjansson.

Her viser Kristjansson til at Rødt og SV blant annet foreslår at det etableres en «offentlig og uavhengig prisportal for matvarer i Norge med standardiserte varekategorier og tydelige krav til rapportering fra dagligvarekjedene».

- Det er bare snakk

I tillegg vil Sp, Rødt og Krf ha en stortingsmelding om norsk dagligvarebransje som helhetlig vurderer «konkurransesituasjonen, markedskonsentrasjonen og virkemiddelbehovet for å bedre konkurransen i markedet».

Han mener også å kunne lese i innstillingen fra komiteen at Frp langt på vei er enig i problemstillingen, at det er for mye monopolisering i bransjen.

- Men det er bare snakk, snakk, snakk. De vil ikke stemme for noe, eller foreslå noe selv, for å gå inn for å begrense kjedenes makt, sier Kristjansson.

Frp har den siste tiden vært ute flere ganger og tatt til orde for å kutte matmomsen, for å få lavere priser. Akkurat det kan Kristjansson stille seg bak.

- Men hvis du gjør det uten å gjøre noe med kjedemakten, så har du bare gitt kjedene milliarder av kroner. De kan raskt skru opp prisene. Det er lammet som skal stole på at ulven ikke spiser det. Det er utrolig latterlig, sier Kristjansson.

Frp: - Grunnløs kritikk

Frp er på ingen måte enige med Kristjansson i hans beskrivelse av deres politikk på feltet, og omtaler kritikken som «helt grunnløs».

- Når Mimir hevder at vi «holder hånden over dagligvaregigantene», er det regelrett feil. Forskjellen er at vi vil åpne markedet og styrke konkurransen - ikke ødelegge det med flere statlige reguleringer, sier Bengt Rune Strifeldt (Frp), som sitter i næringskomiteen på Stortinget.

Frp er enig i at det er utfordringer i bransjen, spesielt i leverandør- og grossistleddet.

Derfor stiller de seg bak flertallsmerknaden i stortingsproposisjonen. Der vises det blant annet til at regjeringen for tiden jobber med å revidere lov om god handelsskikk.

Flertallet i komiteen «mener regjeringen bør inkludere hvordan tilgang til grossist- og distribusjonssenter på rimelige, transparente og ikke-diskriminerende vilkår kan reguleres i lov om god handelsskikk».

- Vårt mål er lavest mulig priser til forbrukere, og det oppnås ikke med mer statlig styring, slik Rødt foreslår, sier Strifeldt til Børsen.

Han trekker fram erfaringer fra Israel, der «økt regulering, tollbarrierer og priskontroll resulterte i høyere priser».

- Da tollbarrierene forsvant eller ble redusert, falt prisene umiddelbart. Det ble økt konkurranse og større utvalg for forbrukerne, sier Strifeldt.

Ønsker å kutte moms

Han peker også på at de ønsker å kutte matmomsen.

- Som vi vet fra tidligere reduserte prisene på mat umiddelbart. Halveringen av matmomsen i 2001 kom forbrukerne til gode på kort og lang sikt, sier Strifeldt.

Frps mann er svært skeptisk til en prisportal og mer statlig inngripen, fordi han frykter det vil redusere tilbudet og øke kostnadene for kjedene.

- Risikoen er at det skaper mer byråkrati, mindre fleksibilitet og i verste fall høyere priser, advarer Strifeldt.

Så er det store spørsmålet til Mimir Kristjansson: Vil egentlig forslagene som ligger på bordet gjøre prisene lavere?

- Ja, jeg tror det, men det er ikke gjort i en håndvending. Det vil ta tid. Men jeg tror det vil gi lavere pris og mer rettferdige priser, sånn at de som produserer maten sitter igjen med mer, sier Rødts mann.