Herold

Ordfører Gulla Løken og varaordfører Gina Merethe Johnsen forsvarer vedtaket om endringer i nattjenesten på sin måte. I stedet for å møte de konkrete bekymringene fra ansatte og brukere, velger de å rette skytset mot Østland-Postens journalistikk. Det er en strategi som vekker oppsikt og som reiser flere spørsmål enn den besvarer.

Når folkevalgte møter kritikk ved å angripe pressen, beveger de seg inn i et landskap der sak og person blandes. De anklager avisen for å skape et skjevt bilde av virkeligheten, og antyder at dekningen bidrar til unødvendig uro. Samtidig inntar de en belærende tone overfor journalister som i praksis gjør jobben sin: å stille spørsmål, innhente kilder og belyse konsekvensene av politiske vedtak.

Det er verdt å minne om at en fri og kritisk presse ikke er en motstander av lokaldemokratiet, men en forutsetning for det som også Gulla Løken prøver å si noe om. Når ansatte varsler om bekymringer knyttet til endringer i nattjenestene enten det gjelder bemanning, responstid eller pasientsikkerhet, er det naturlig at dette blir en sak for offentligheten. Å redusere dette til et spørsmål om “dårlig journalistikk” fremstår som en avsporing.

Enda mer oppsiktsvekkende er det at Løken uttrykker undring over at varslerne velger å være anonyme. I samme innlegg som hun kritiserer mediedekningen, bidrar hun selv til et klima der det å stå frem kan oppleves som risikabelt. Når maktpersoner reagerer med å gå til motangrep, snarere enn å lytte, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor enkelte velger å beskytte sin identitet.

Anonym varsling er ikke et tegn på svakhet, men ofte et resultat av manglende tillit til at kritikk blir håndtert på en trygg og ryddig måte. I mange organisasjoner er det fortsatt en reell frykt for represalier sosialt, faglig eller karrieremessig. Å møte dette med undring, uten samtidig å reflektere over egen rolle, kan oppleves som lite selvkritisk.

Kjernen i saken handler fortsatt om nattjenestene. Hvordan påvirker endringene de som er avhengige av hjelp gjennom natten? Hvordan påvirkes de ansatte som skal levere tjenestene? Og hvilke vurderinger ligger egentlig til grunn for vedtaket? Dette er spørsmål som fortjener tydelige, åpne svar.

I stedet for å bruke energi på å irettesette avisen, kunne ordføreren styrket sin sak ved å møte kritikken direkte. Det innebærer å anerkjenne usikkerheten som finnes, invitere til dialog og vise vilje til å justere kursen dersom konsekvensene blir uheldige. Politisk lederskap handler ikke bare om å fatte vedtak, men også om å bygge tillit i etterkant.

Tilliten styrkes ikke gjennom retoriske angrep. Den bygges gjennom åpenhet, respekt for ulike perspektiver og en genuin vilje til å lytte også når det som blir sagt er ubehagelig.

Når ordføreren etterlyser åpenhet fra varslerne, bør hun samtidig spørre seg hva slags rom som faktisk finnes for å ytre seg. Det er først når ansatte opplever at de kan si fra uten frykt, at anonymiteten blir overflødig.

Debatten om nattjenestene fortjener bedre enn dette. Den fortjener mindre skyttergravsretorikk og mer saklig, ansvarlig dialog.