Trond Andersen er død
Minneord: Det var med stor sorg jeg mottok meldingen fra Tull Andersen om at en mangeårig TA-medarbeider, hennes mann Trond Andersen, hadde gått bort.
Helsen har skrantet i det siste og Trond tilbrakte den siste tiden på Skien helsehus. På slutten tok han ikke til seg mat - og han sovnet stille inn onsdag morgen.
Trond Andersen ble født i 1938. Han levde sine første år i Kirkenes, øst i Finnmark. Heldigvis kom familien seg sørover før tyskernes satte hele fylket i flammer og etter hvert bosatte de seg i Tønsberg. Her gikk Trond på Slagen skole - og på skolen traff han Tull som skulle bli hans livsledsagerske gjennom 64 år.
Trond ble journalist. Etter først å ha jobbet i Vestfold Arbeiderblad reiste han til Asker der han jobbet for flere tidsskrifter og ble blant annet redaktør for bladet Båtliv. Siden, på begynnelsen av 1970–tallet, flyttet Trond og Tull til Skien og her ble de værende, da Trond fikk jobb i Telemark Arbeiderblad som avisen vår het den gangen.
Trond utmerket seg som en uredd stemme, både internt og i spaltene. Han var opptatt av at avisen slett ikke skulle være noe talerør for Arbeiderpartiet, men være en kritisk og tydelig stemme i samfunnsdebatten.
Etter hvert ble det spesielt rettspleien som ble Tronds arbeid. Han jobbet med alle typer reportasjer, men når han kunne følge rettssaker og domstolsforhandlinger var han i sitt ess. Ikke minst i de mindre sakene. Han hadde en egen evne til å finne pussige poenger og muntre tildragelser i det som ofte var ganske alvorlige rettsprosesser. Hans historier fra retten de senere årene var ofte ledsaget av tegninger av TAs tidligere redaktør Haakon Fjelddalen som klarte å finne tonen og visualisere Tronds reportasjer.
I TA jobbet Trond til han var 70 år, de siste tre årene på halv tid. Han likte jobben og ville være med så lenge som mulig.
Personlig har jeg hatt mye med Trond å gjøre i over 30 år. Etter han ble pensjonist kom han innimellom innom for å prate, eller kjefte, og han slo ofte på tråden. De senere årene var det gjerne Tull som ringte og overlot røret, og korreksene, til Trond. I 1999 inngikk Trond og jeg et helt spesielt veddemål. Vi skulle betale hverandre 1000 kroner for hver kilo vi klare å gå ned. Vi gikk hardt inn for oppgavene Trond imponerte stort i sin iver på å svette og trimme bort overflødig vekt. Da veiedagen kom i juni 2000 hadde vi til sammen kvittet oss med 55 kilo, som vi feiret med en gedigen middag som tilbakeførte en god del av kiloene.
Jeg hadde mange samtaler med Trond opp gjennom årene, ikke minst etter han ble pensjonist. Jeg tror han savnet yrket sitt. Og vi var slett ikke alltid enige. Men Trond hadde humor og en lynkjapp replikk. Han kunne på treffende vis kommentere med både satire og ironi. Og med en etterfølgende latter.
Gjennom alle år hadde han Tull ved sin side. De fikk også Arthur og Gry som gjorde familien komplett. Siden kom det også barnebarn. Da helsen etter hvert begynte å krangle var Tull en trofast følgesvenn, både på arrangementer i byen og på turer her og der. Trond Andersen levde et langt og innholdsrikt liv. Ikke alltid et problemfritt liv, men med mange farger og fasetter. Det er trist at han nå er borte, men minnene etter ham vil leve.