Herold

– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt

Kilde: Kom24 Author: Tormod Haugstad Published: 2025-12-02 11:02:14
– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt

Konserndirektør Marte Ingul mener flere av Medietilsynets nye krav til hvem som skal motta produksjonsstøtte straffer digital innovasjon.

Medietilsynet kom med flere nye forslag til endringer av pressestøtten i rapporten «De direkte mediestøtteordningene». Den ble utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skulle gi et faktabasert grunnlag for utformingen av fireårige styringssignalen for den direkte mediestøtten i perioden 2027–2030. – Dagens ordninger og flere av forslagene i den nye utredningen er laget for en annen tid. Flere av forslagene i Medietilsynets rapport straffer innovasjon og aviser som lykkes digitalt. Og de vil ramme de minste redaksjonene hardest, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Et av de nye kravene som har fått mye kritikk allerede, er kravet om at det må være minst tre redaksjonelle årsverk for å få støtte til en publikasjon. I Amedia kan det dreie seg om rundt ti aviser som vil rammes av kravet om det blir vedtatt. – Medievirkeligheten krever betydelig endringer både i den direkte og indirekte mediestøtten hvis dette fortsatt skal være en demokratistøtte som virker i vår tid, en tid som også er langt mer sikkerhetspolitisk skjør enn før, sier Marte Ingul. Hun tar til orde for tre viktige endringer som Amedia vil spille inn til Medietilsynet og politikerne på Stortinget: 1. Produksjonstilskuddet står i realverdi nær 1994-nivå, mens stadig flere aviser deler den samme potten. Hadde avisenes ordning fulgt utviklingen i NRKs bevilgning siden 1994, ville potten passert 700 millioner kroner. Justert for antall aviser ville den ligget på 800-900 millioner kroner. 2. Digitale brukerinntekter må telle fullt ut. I dag svekkes aviser som lykkes digitalt, særlig nummer to-aviser som allerede er utsatt. Når en abonnent kjøper +Alt via sin lokale avis, går inntekten til avisen, men telles ikke i tilskuddsgrunnlaget. 3. Ordningen må støtte innovasjon. Unge voksne forventer journalistikk i lyd og levende bilder, men regelverket er skrevet for en teksttung tid. Da blir digital omstilling unødvendig vanskelig. Direkte støtte må bidra til utvikling av moderne fortellerformer, ikke bremse den. Det aller viktigste enkelttiltaket for en ny mediestøtte, ifølge Marte Ingul, er kravet om at Norge må tilbake til et reelt plattformnøytralt momsfritak. Det er også et krav som en samlet mediebransje har stilt seg bak. – Journalistikk må behandles likt, om den leses, høres eller ses. Dette er ikke teknikk, men politikk og det handler om vår totale beredskap, sier Ingul. Det plattformnøytrale momsfritaket som Stortinget innførte i 2016, ble reversert i 2023. – Paradokset er at NRK har full frihet til å publisere alle formater med sin momskompensasjon. Det svekker avisenes mulighet til å nå unge voksne. Uten friheten til å publisere i formatene som de unge brukerne forventer, vil oppslutningen om redaktørstyrt journalistikk falle. Et plattformnøytralt momsfritak i statsbudsjettet for 2027 vil være en investering som vil styrke det digitale ordskiftet og medienes generasjonskontrakt, sier Ingul. Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, erkjenner at de direkte mediestøtteordningene er komplekse. Dette er bakgrunnen for at tilsynet i sin gjennomgang har vurdert ulike forhold. – I sum mener jeg vi har kommet med forslag som vi mener kan ha positive effekter, både for mediebrukerne og bransjen og som kan bidra til en mer effektiv forvaltning. Sekkelsten viser til at deres vurderinger av ulike forslag ligger i rapporten. Den er overlevert til Kultur- og likestillingsdepartementet som etter hvert må ta stilling til hvordan tilsynets forslag skal tas videre. – At det er ulike oppfatninger av hvordan støtteordningene skal innrettes framover, og at det blir en diskusjon på grunnlag av utredningen, er helt naturlig, sier Sekkelsten.

Read Original Article ← Back to Articles

📊 Metadata

Category: nyhet
Keywords: amedia, marte ingul, nyhet, medietilsynet

Article Version History (2 versions)

This article has been updated since it was first fetched. Below are all versions:

Version 2 Current 2025-12-02 13:59:18
– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt
UPDATE
Author: Tormod Haugstad Published: 2025-12-02 11:02:14 Category: nyhet
📝 Summary

Konserndirektør Marte Ingul mener flere av Medietilsynets nye krav til hvem som skal motta produksjonsstøtte straffer digital innovasjon.

📄 Full Content (3748 chars)

Medietilsynet kom med flere nye forslag til endringer av pressestøtten i rapporten «De direkte mediestøtteordningene». Den ble utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skulle gi et faktabasert grunnlag for utformingen av fireårige styringssignalen for den direkte mediestøtten i perioden 2027–2030. – Dagens ordninger og flere av forslagene i den nye utredningen er laget for en annen tid. Flere av forslagene i Medietilsynets rapport straffer innovasjon og aviser som lykkes digitalt. Og de vil ramme de minste redaksjonene hardest, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Et av de nye kravene som har fått mye kritikk allerede, er kravet om at det må være minst tre redaksjonelle årsverk for å få støtte til en publikasjon. I Amedia kan det dreie seg om rundt ti aviser som vil rammes av kravet om det blir vedtatt. – Medievirkeligheten krever betydelig endringer både i den direkte og indirekte mediestøtten hvis dette fortsatt skal være en demokratistøtte som virker i vår tid, en tid som også er langt mer sikkerhetspolitisk skjør enn før, sier Marte Ingul. Hun tar til orde for tre viktige endringer som Amedia vil spille inn til Medietilsynet og politikerne på Stortinget: 1. Produksjonstilskuddet står i realverdi nær 1994-nivå, mens stadig flere aviser deler den samme potten. Hadde avisenes ordning fulgt utviklingen i NRKs bevilgning siden 1994, ville potten passert 700 millioner kroner. Justert for antall aviser ville den ligget på 800-900 millioner kroner. 2. Digitale brukerinntekter må telle fullt ut. I dag svekkes aviser som lykkes digitalt, særlig nummer to-aviser som allerede er utsatt. Når en abonnent kjøper +Alt via sin lokale avis, går inntekten til avisen, men telles ikke i tilskuddsgrunnlaget. 3. Ordningen må støtte innovasjon. Unge voksne forventer journalistikk i lyd og levende bilder, men regelverket er skrevet for en teksttung tid. Da blir digital omstilling unødvendig vanskelig. Direkte støtte må bidra til utvikling av moderne fortellerformer, ikke bremse den. Det aller viktigste enkelttiltaket for en ny mediestøtte, ifølge Marte Ingul, er kravet om at Norge må tilbake til et reelt plattformnøytralt momsfritak. Det er også et krav som en samlet mediebransje har stilt seg bak. – Journalistikk må behandles likt, om den leses, høres eller ses. Dette er ikke teknikk, men politikk og det handler om vår totale beredskap, sier Ingul. Det plattformnøytrale momsfritaket som Stortinget innførte i 2016, ble reversert i 2023. – Paradokset er at NRK har full frihet til å publisere alle formater med sin momskompensasjon. Det svekker avisenes mulighet til å nå unge voksne. Uten friheten til å publisere i formatene som de unge brukerne forventer, vil oppslutningen om redaktørstyrt journalistikk falle. Et plattformnøytralt momsfritak i statsbudsjettet for 2027 vil være en investering som vil styrke det digitale ordskiftet og medienes generasjonskontrakt, sier Ingul. Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, erkjenner at de direkte mediestøtteordningene er komplekse. Dette er bakgrunnen for at tilsynet i sin gjennomgang har vurdert ulike forhold. – I sum mener jeg vi har kommet med forslag som vi mener kan ha positive effekter, både for mediebrukerne og bransjen og som kan bidra til en mer effektiv forvaltning. Sekkelsten viser til at deres vurderinger av ulike forslag ligger i rapporten. Den er overlevert til Kultur- og likestillingsdepartementet som etter hvert må ta stilling til hvordan tilsynets forslag skal tas videre. – At det er ulike oppfatninger av hvordan støtteordningene skal innrettes framover, og at det blir en diskusjon på grunnlag av utredningen, er helt naturlig, sier Sekkelsten.

🖼️ Image
– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt
URL: https://image.m24.no/874439.webp?imageId=874439&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: amedia, marte ingul, nyhet, medietilsynet
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "labrador_id" : "",
   "keywords" : [
      "amedia",
      "marte ingul",
      "nyhet",
      "medietilsynet"
   ],
   "image_caption" : "Konserndirektør Marte Ingul med ansvar for samfunn og kommunikasjon.",
   "site_id" : "2",
   "raw_json_item" : "{\"allowRichTextTeasers\":\"1\",\"articleNotes\":\"\",\"bodytext\":\"Medietilsynet kom med flere nye forslag til endringer av pressestøtten i rapporten «De direkte mediestøtteordningene». Den ble utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skulle gi et faktabasert grunnlag for utformingen av fireårige styringssignalen for den direkte mediestøtten i perioden 2027–2030. – Dagens ordninger og flere av forslagene i den nye utredningen er laget for en annen tid. Flere av forslagene i Medietilsynets rapport straffer innovasjon og aviser som lykkes digitalt. Og de vil ramme de minste redaksjonene hardest, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Et av de nye kravene som har fått mye kritikk allerede, er kravet om at det må være minst tre redaksjonelle årsverk for å få støtte til en publikasjon. I Amedia kan det dreie seg om rundt ti aviser som vil rammes av kravet om det blir vedtatt. – Medievirkeligheten krever betydelig endringer både i den direkte og indirekte mediestøtten hvis dette fortsatt skal være en demokratistøtte som virker i vår tid, en tid som også er langt mer sikkerhetspolitisk skjør enn før, sier Marte Ingul. Hun tar til orde for tre viktige endringer som Amedia vil spille inn til Medietilsynet og politikerne på Stortinget: 1. Produksjonstilskuddet står i realverdi nær 1994-nivå, mens stadig flere aviser deler den samme potten. Hadde avisenes ordning fulgt utviklingen i NRKs bevilgning siden 1994, ville potten passert 700 millioner kroner. Justert for antall aviser ville den ligget på 800-900 millioner kroner. 2. Digitale brukerinntekter må telle fullt ut. I dag svekkes aviser som lykkes digitalt, særlig nummer to-aviser som allerede er utsatt. Når en abonnent kjøper +Alt via sin lokale avis, går inntekten til avisen, men telles ikke i tilskuddsgrunnlaget. 3. Ordningen må støtte innovasjon. Unge voksne forventer journalistikk i lyd og levende bilder, men regelverket er skrevet for en teksttung tid. Da blir digital omstilling unødvendig vanskelig. Direkte støtte må bidra til utvikling av moderne fortellerformer, ikke bremse den. Det aller viktigste enkelttiltaket for en ny mediestøtte, ifølge Marte Ingul, er kravet om at Norge må tilbake til et reelt plattformnøytralt momsfritak. Det er også et krav som en samlet mediebransje har stilt seg bak. – Journalistikk må behandles likt, om den leses, høres eller ses. Dette er ikke teknikk, men politikk og det handler om vår totale beredskap, sier Ingul. Det plattformnøytrale momsfritaket som Stortinget innførte i 2016, ble reversert i 2023. – Paradokset er at NRK har full frihet til å publisere alle formater med sin momskompensasjon. Det svekker avisenes mulighet til å nå unge voksne. Uten friheten til å publisere i formatene som de unge brukerne forventer, vil oppslutningen om redaktørstyrt journalistikk falle. Et plattformnøytralt momsfritak i statsbudsjettet for 2027 vil være en investering som vil styrke det digitale ordskiftet og medienes generasjonskontrakt, sier Ingul. Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, erkjenner at de direkte mediestøtteordningene er komplekse. Dette er bakgrunnen for at tilsynet i sin gjennomgang har vurdert ulike forhold. – I sum mener jeg vi har kommet med forslag som vi mener kan ha positive effekter, både for mediebrukerne og bransjen og som kan bidra til en mer effektiv forvaltning. Sekkelsten viser til at deres vurderinger av ulike forslag ligger i rapporten. Den er overlevert til Kultur- og likestillingsdepartementet som etter hvert må ta stilling til hvordan tilsynets forslag skal tas videre. – At det er ulike oppfatninger av hvordan støtteordningene skal innrettes framover, og at det blir en diskusjon på grunnlag av utredningen, er helt naturlig, sier Sekkelsten.\",\"byline_ids\":[855457],\"byline_names\":\"Tormod Haugstad\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2025-11-27T09:28:50+01:00\",\"created_by\":\"Haugstad, Tormod\",\"created_by_name\":\"Haugstad, Tormod\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=874439&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heighty=0&heightx=0&heightw=100&heighth=100\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"Journalist\",\"description2\":\"\",\"email\":\"\",\"firstname\":\"Tormod\",\"id\":855457,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35\",\"lastname\":\"Haugstad\",\"public_email\":\"tormod@medier24.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\"}],\"hasNotes\":\"\",\"has_published\":\"197 141\",\"hideAds\":\"\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"874534\",\"image\":\"874439\",\"imageCaption\":\"Konserndirektør Marte Ingul med ansvar for samfunn og kommunikasjon.\",\"image_count\":2,\"isContentMarketing\":\"\",\"isInternalPaywall\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[197,1764593664,\"H\"],[197,1764593712,\"H\"],[141,1764673334,\"A\"],[197,1764680009,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"edca3d90-3944-4979-8e5a-b65742e36489\",\"mainterm\":{},\"modified\":\"1764680009\",\"noneditorial\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"paywall\":\"1\",\"published\":\"2025-12-02T12:02:14+01:00\",\"published_url\":\"\\/amedia-marte-ingul-medietilsynet\\/forslagene-til-endringer-i-pressestotten-straffer-de-som-lykkes-digitalt\\/874534\",\"published_urls_json\":\"[null,\\\"\\\\\\/amedia-marte-ingul-medietilsynet\\\\\\/klar-dagens-pressestotte-straffer-de-som-lykkes-digitalt\\\\\\/874534\\\"]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"2\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"nyhet\",\"showbylineonfp\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.m24.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"3842\",\"stats_lix\":\"46\",\"stats_read_time\":\"2minutes\",\"stats_word_count\":\"571\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"Konserndirektør Marte Ingul mener flere av Medietilsynets nye krav til hvem som skal motta  produksjonsstøtte straffer digital innovasjon.\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"amedia, marte ingul, nyhet, medietilsynet\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"\",\"term\":{},\"title\":\"– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt\",\"title_style_json\":\"{\\\"text_size\\\":61}\",\"type\":\"article\",\"used_image_ids_json\":\"[856040,874439]\",\"view_version_number\":\"133\",\"viewports_json\":\"{\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":25}}},\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":46},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":21}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}"
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "stats_char_count" : "3842",
   "isSpesial" : "",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "imageCaption" : "Konserndirektør Marte Ingul med ansvar for samfunn og kommunikasjon.",
   "page_template_alias" : "default",
   "published" : "2025-12-02T12:02:14+01:00",
   "last_published_by" : [
      [
         197,
         1764593664,
         "H"
      ],
      [
         197,
         1764593712,
         "H"
      ],
      [
         141,
         1764673334,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764680009,
         "A"
      ]
   ],
   "stats_lix" : "46",
   "subtitle" : "Konserndirektør Marte Ingul mener flere av Medietilsynets nye krav til hvem som skal motta  produksjonsstøtte straffer digital innovasjon.",
   "paywall" : "1",
   "used_image_ids_json" : "[856040,874439]",
   "frontCropUrl" : "?imageId=874439&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heighty=0&heightx=0&heightw=100&heighth=100",
   "kicker" : "",
   "publishhidden" : "0",
   "byline_names" : "Tormod Haugstad",
   "showcomments" : "",
   "lockSessionId" : "edca3d90-3944-4979-8e5a-b65742e36489",
   "view_version_number" : "133",
   "has_published" : "197 141",
   "bodytext" : "Medietilsynet kom med flere nye forslag til endringer av pressestøtten i rapporten «De direkte mediestøtteordningene». Den ble utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skulle gi et faktabasert grunnlag for utformingen av fireårige styringssignalen for den direkte mediestøtten i perioden 2027–2030. – Dagens ordninger og flere av forslagene i den nye utredningen er laget for en annen tid. Flere av forslagene i Medietilsynets rapport straffer innovasjon og aviser som lykkes digitalt. Og de vil ramme de minste redaksjonene hardest, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Et av de nye kravene som har fått mye kritikk allerede, er kravet om at det må være minst tre redaksjonelle årsverk for å få støtte til en publikasjon. I Amedia kan det dreie seg om rundt ti aviser som vil rammes av kravet om det blir vedtatt. – Medievirkeligheten krever betydelig endringer både i den direkte og indirekte mediestøtten hvis dette fortsatt skal være en demokratistøtte som virker i vår tid, en tid som også er langt mer sikkerhetspolitisk skjør enn før, sier Marte Ingul. Hun tar til orde for tre viktige endringer som Amedia vil spille inn til Medietilsynet og politikerne på Stortinget: 1. Produksjonstilskuddet står i realverdi nær 1994-nivå, mens stadig flere aviser deler den samme potten. Hadde avisenes ordning fulgt utviklingen i NRKs bevilgning siden 1994, ville potten passert 700 millioner kroner. Justert for antall aviser ville den ligget på 800-900 millioner kroner. 2. Digitale brukerinntekter må telle fullt ut. I dag svekkes aviser som lykkes digitalt, særlig nummer to-aviser som allerede er utsatt. Når en abonnent kjøper +Alt via sin lokale avis, går inntekten til avisen, men telles ikke i tilskuddsgrunnlaget. 3. Ordningen må støtte innovasjon. Unge voksne forventer journalistikk i lyd og levende bilder, men regelverket er skrevet for en teksttung tid. Da blir digital omstilling unødvendig vanskelig. Direkte støtte må bidra til utvikling av moderne fortellerformer, ikke bremse den. Det aller viktigste enkelttiltaket for en ny mediestøtte, ifølge Marte Ingul, er kravet om at Norge må tilbake til et reelt plattformnøytralt momsfritak. Det er også et krav som en samlet mediebransje har stilt seg bak. – Journalistikk må behandles likt, om den leses, høres eller ses. Dette er ikke teknikk, men politikk og det handler om vår totale beredskap, sier Ingul. Det plattformnøytrale momsfritaket som Stortinget innførte i 2016, ble reversert i 2023. – Paradokset er at NRK har full frihet til å publisere alle formater med sin momskompensasjon. Det svekker avisenes mulighet til å nå unge voksne. Uten friheten til å publisere i formatene som de unge brukerne forventer, vil oppslutningen om redaktørstyrt journalistikk falle. Et plattformnøytralt momsfritak i statsbudsjettet for 2027 vil være en investering som vil styrke det digitale ordskiftet og medienes generasjonskontrakt, sier Ingul. Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, erkjenner at de direkte mediestøtteordningene er komplekse. Dette er bakgrunnen for at tilsynet i sin gjennomgang har vurdert ulike forhold. – I sum mener jeg vi har kommet med forslag som vi mener kan ha positive effekter, både for mediebrukerne og bransjen og som kan bidra til en mer effektiv forvaltning. Sekkelsten viser til at deres vurderinger av ulike forslag ligger i rapporten. Den er overlevert til Kultur- og likestillingsdepartementet som etter hvert må ta stilling til hvordan tilsynets forslag skal tas videre. – At det er ulike oppfatninger av hvordan støtteordningene skal innrettes framover, og at det blir en diskusjon på grunnlag av utredningen, er helt naturlig, sier Sekkelsten.",
   "byline_ids" : [
      855457
   ],
   "stats_read_time" : "2minutes",
   "visibility_status" : "P",
   "created_by" : "Haugstad, Tormod",
   "image_count" : 2,
   "published_url" : "/amedia-marte-ingul-medietilsynet/forslagene-til-endringer-i-pressestotten-straffer-de-som-lykkes-digitalt/874534",
   "showbylineonfp" : "",
   "requiressubscription" : "",
   "isContentMarketing" : "",
   "title_style_json" : "{\"text_size\":61}",
   "hasNotes" : "",
   "crop" : {
      "height" : {
         "metadata_key" : "fch",
         "x" : "0",
         "croph" : "100",
         "cropw" : "100",
         "y" : "0"
      },
      "pano" : {
         "metadata_key" : "fcp",
         "cropw" : "100",
         "y" : "0",
         "x" : "0",
         "croph" : "100"
      }
   },
   "title" : "– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt",
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "created_by_name" : "Haugstad, Tormod",
   "allowRichTextTeasers" : "1",
   "tags" : "amedia, marte ingul, nyhet, medietilsynet",
   "hidefromapp" : "",
   "full_bylines" : [
      {
         "description" : "Journalist",
         "email" : "",
         "firstname" : "Tormod",
         "lastname" : "Haugstad",
         "public_url" : "",
         "description2" : "",
         "imageUrl" : "/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35",
         "public_phone" : "",
         "public_email" : "tormod@medier24.no",
         "id" : 855457
      }
   ],
   "hideAds" : "",
   "id" : "874534",
   "viewports_json" : "{\"mobile\":{\"fields\":{\"title_style_json\":{\"text_size\":25}}},\"desktop\":{\"fields\":{\"title_style_json\":{\"text_size\":46},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":21}}}}",
   "summary_short_title" : "",
   "isInternalPaywall" : "",
   "section_tag" : "nyhet",
   "mainterm" : {},
   "status" : "P",
   "published_urls_json" : "[null,\"\\/amedia-marte-ingul-medietilsynet\\/klar-dagens-pressestotte-straffer-de-som-lykkes-digitalt\\/874534\"]",
   "siteDomain" : "https://www.m24.no",
   "showonfp" : "1",
   "created" : "2025-11-27T09:28:50+01:00",
   "lab_site_id" : "2",
   "type" : "article",
   "site_id" : "2",
   "term" : {},
   "readTime" : "2",
   "articleNotes" : "",
   "noneditorial" : "",
   "stats_word_count" : "571",
   "image" : "874439",
   "teaserTitle" : "",
   "lock" : "",
   "teaserSubtitle" : "",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "modified" : "1764680009"
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 17798,
   "author" : "Tormod Haugstad",
   "category" : "nyhet",
   "change_type" : "update",
   "content" : "Medietilsynet kom med flere nye forslag til endringer av pressestøtten i rapporten «De direkte mediestøtteordningene». Den ble utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skulle gi et faktabasert grunnlag for utformingen av fireårige styringssignalen for den direkte mediestøtten i perioden 2027–2030. – Dagens ordninger og flere av forslagene i den nye utredningen er laget for en annen tid. Flere av forslagene i Medietilsynets rapport straffer innovasjon og aviser som lykkes digitalt. Og de vil ramme de minste redaksjonene hardest, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Et av de nye kravene som har fått mye kritikk allerede, er kravet om at det må være minst tre redaksjonelle årsverk for å få støtte til en publikasjon. I Amedia kan det dreie seg om rundt ti aviser som vil rammes av kravet om det blir vedtatt. – Medievirkeligheten krever betydelig endringer både i den direkte og indirekte mediestøtten hvis dette fortsatt skal være en demokratistøtte som virker i vår tid, en tid som også er langt mer sikkerhetspolitisk skjør enn før, sier Marte Ingul. Hun tar til orde for tre viktige endringer som Amedia vil spille inn til Medietilsynet og politikerne på Stortinget: 1. Produksjonstilskuddet står i realverdi nær 1994-nivå, mens stadig flere aviser deler den samme potten. Hadde avisenes ordning fulgt utviklingen i NRKs bevilgning siden 1994, ville potten passert 700 millioner kroner. Justert for antall aviser ville den ligget på 800-900 millioner kroner. 2. Digitale brukerinntekter må telle fullt ut. I dag svekkes aviser som lykkes digitalt, særlig nummer to-aviser som allerede er utsatt. Når en abonnent kjøper +Alt via sin lokale avis, går inntekten til avisen, men telles ikke i tilskuddsgrunnlaget. 3. Ordningen må støtte innovasjon. Unge voksne forventer journalistikk i lyd og levende bilder, men regelverket er skrevet for en teksttung tid. Da blir digital omstilling unødvendig vanskelig. Direkte støtte må bidra til utvikling av moderne fortellerformer, ikke bremse den. Det aller viktigste enkelttiltaket for en ny mediestøtte, ifølge Marte Ingul, er kravet om at Norge må tilbake til et reelt plattformnøytralt momsfritak. Det er også et krav som en samlet mediebransje har stilt seg bak. – Journalistikk må behandles likt, om den leses, høres eller ses. Dette er ikke teknikk, men politikk og det handler om vår totale beredskap, sier Ingul. Det plattformnøytrale momsfritaket som Stortinget innførte i 2016, ble reversert i 2023. – Paradokset er at NRK har full frihet til å publisere alle formater med sin momskompensasjon. Det svekker avisenes mulighet til å nå unge voksne. Uten friheten til å publisere i formatene som de unge brukerne forventer, vil oppslutningen om redaktørstyrt journalistikk falle. Et plattformnøytralt momsfritak i statsbudsjettet for 2027 vil være en investering som vil styrke det digitale ordskiftet og medienes generasjonskontrakt, sier Ingul. Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, erkjenner at de direkte mediestøtteordningene er komplekse. Dette er bakgrunnen for at tilsynet i sin gjennomgang har vurdert ulike forhold. – I sum mener jeg vi har kommet med forslag som vi mener kan ha positive effekter, både for mediebrukerne og bransjen og som kan bidra til en mer effektiv forvaltning. Sekkelsten viser til at deres vurderinger av ulike forslag ligger i rapporten. Den er overlevert til Kultur- og likestillingsdepartementet som etter hvert må ta stilling til hvordan tilsynets forslag skal tas videre. – At det er ulike oppfatninger av hvordan støtteordningene skal innrettes framover, og at det blir en diskusjon på grunnlag av utredningen, er helt naturlig, sier Sekkelsten.",
   "created_at" : "2025-12-02 13:59:18",
   "id" : 24617,
   "image_local_path" : "/downloads/17798_482557fb08a5be0d06765be4e6f320b4.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.m24.no/874439.webp?imageId=874439&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.m24.no/874439.webp?imageId=874439&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "amedia, marte ingul, nyhet, medietilsynet",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"Konserndirektør Marte Ingul med ansvar for samfunn og kommunikasjon.\",\"keywords\":[\"amedia\",\"marte ingul\",\"nyhet\",\"medietilsynet\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"allowRichTextTeasers\\\":\\\"1\\\",\\\"articleNotes\\\":\\\"\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"Medietilsynet kom med flere nye forslag til endringer av pressestøtten i rapporten «De direkte mediestøtteordningene». Den ble utarbeidet pÃ¥ oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skulle gi et faktabasert grunnlag for utformingen av fireÃ¥rige styringssignalen for den direkte mediestøtten i perioden 2027–2030. – Dagens ordninger og flere av forslagene i den nye utredningen er laget for en annen tid. Flere av forslagene i Medietilsynets rapport straffer innovasjon og aviser som lykkes digitalt. Og de vil ramme de minste redaksjonene hardest, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Et av de nye kravene som har fÃ¥tt mye kritikk allerede, er kravet om at det mÃ¥ være minst tre redaksjonelle Ã¥rsverk for Ã¥ fÃ¥ støtte til en publikasjon. I Amedia kan det dreie seg om rundt ti aviser som vil rammes av kravet om det blir vedtatt. – Medievirkeligheten krever betydelig endringer bÃ¥de i den direkte og indirekte mediestøtten hvis dette fortsatt skal være en demokratistøtte som virker i vÃ¥r tid, en tid som ogsÃ¥ er langt mer sikkerhetspolitisk skjør enn før, sier Marte Ingul. Hun tar til orde for tre viktige endringer som Amedia vil spille inn til Medietilsynet og politikerne pÃ¥ Stortinget: 1. Produksjonstilskuddet stÃ¥r i realverdi nær 1994-nivÃ¥, mens stadig flere aviser deler den samme potten. Hadde avisenes ordning fulgt utviklingen i NRKs bevilgning siden 1994, ville potten passert 700 millioner kroner. Justert for antall aviser ville den ligget pÃ¥ 800-900 millioner kroner. 2. Digitale brukerinntekter mÃ¥ telle fullt ut. I dag svekkes aviser som lykkes digitalt, særlig nummer to-aviser som allerede er utsatt. NÃ¥r en abonnent kjøper +Alt via sin lokale avis, gÃ¥r inntekten til avisen, men telles ikke i tilskuddsgrunnlaget. 3. Ordningen mÃ¥ støtte innovasjon. Unge voksne forventer journalistikk i lyd og levende bilder, men regelverket er skrevet for en teksttung tid. Da blir digital omstilling unødvendig vanskelig. Direkte støtte mÃ¥ bidra til utvikling av moderne fortellerformer, ikke bremse den. Det aller viktigste enkelttiltaket for en ny mediestøtte, ifølge Marte Ingul, er kravet om at Norge mÃ¥ tilbake til et reelt plattformnøytralt momsfritak. Det er ogsÃ¥ et krav som en samlet mediebransje har stilt seg bak. – Journalistikk mÃ¥ behandles likt, om den leses, høres eller ses. Dette er ikke teknikk, men politikk og det handler om vÃ¥r totale beredskap, sier Ingul. Det plattformnøytrale momsfritaket som Stortinget innførte i 2016, ble reversert i 2023. – Paradokset er at NRK har full frihet til Ã¥ publisere alle formater med sin momskompensasjon. Det svekker avisenes mulighet til Ã¥ nÃ¥ unge voksne. Uten friheten til Ã¥ publisere i formatene som de unge brukerne forventer, vil oppslutningen om redaktørstyrt journalistikk falle. Et plattformnøytralt momsfritak i statsbudsjettet for 2027 vil være en investering som vil styrke det digitale ordskiftet og medienes generasjonskontrakt, sier Ingul. Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, erkjenner at de direkte mediestøtteordningene er komplekse. Dette er bakgrunnen for at tilsynet i sin gjennomgang har vurdert ulike forhold. – I sum mener jeg vi har kommet med forslag som vi mener kan ha positive effekter, bÃ¥de for mediebrukerne og bransjen og som kan bidra til en mer effektiv forvaltning. Sekkelsten viser til at deres vurderinger av ulike forslag ligger i rapporten. Den er overlevert til Kultur- og likestillingsdepartementet som etter hvert mÃ¥ ta stilling til hvordan tilsynets forslag skal tas videre. – At det er ulike oppfatninger av hvordan støtteordningene skal innrettes framover, og at det blir en diskusjon pÃ¥ grunnlag av utredningen, er helt naturlig, sier Sekkelsten.\\\",\\\"byline_ids\\\":[855457],\\\"byline_names\\\":\\\"Tormod Haugstad\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2025-11-27T09:28:50+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Haugstad, Tormod\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Haugstad, Tormod\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=874439&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heighty=0&heightx=0&heightw=100&heighth=100\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"Journalist\\\",\\\"description2\\\":\\\"\\\",\\\"email\\\":\\\"\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Tormod\\\",\\\"id\\\":855457,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Haugstad\\\",\\\"public_email\\\":\\\"tormod@medier24.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"\\\",\\\"has_published\\\":\\\"197 141\\\",\\\"hideAds\\\":\\\"\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"874534\\\",\\\"image\\\":\\\"874439\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Konserndirektør Marte Ingul med ansvar for samfunn og kommunikasjon.\\\",\\\"image_count\\\":2,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isInternalPaywall\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[197,1764593664,\\\"H\\\"],[197,1764593712,\\\"H\\\"],[141,1764673334,\\\"A\\\"],[197,1764680009,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"edca3d90-3944-4979-8e5a-b65742e36489\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"modified\\\":\\\"1764680009\\\",\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"paywall\\\":\\\"1\\\",\\\"published\\\":\\\"2025-12-02T12:02:14+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/amedia-marte-ingul-medietilsynet\\\\\\/forslagene-til-endringer-i-pressestotten-straffer-de-som-lykkes-digitalt\\\\\\/874534\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null,\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/amedia-marte-ingul-medietilsynet\\\\\\\\\\\\\\/klar-dagens-pressestotte-straffer-de-som-lykkes-digitalt\\\\\\\\\\\\\\/874534\\\\\\\"]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"2\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"nyhet\\\",\\\"showbylineonfp\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.m24.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"3842\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"46\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"2minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"571\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"Konserndirektør Marte Ingul mener flere av Medietilsynets nye krav til hvem som skal motta  produksjonsstøtte straffer digital innovasjon.\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"amedia, marte ingul, nyhet, medietilsynet\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":61}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[856040,874439]\\\",\\\"view_version_number\\\":\\\"133\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":25}}},\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":46},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":21}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2025-12-02 11:02:14",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "Konserndirektør Marte Ingul mener flere av Medietilsynets nye krav til hvem som skal motta  produksjonsstøtte straffer digital innovasjon.",
   "tags" : null,
   "title" : "– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 2
}
Version 1 2025-12-02 12:54:23
– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt
NEW
Author: Tormod Haugstad Published: 2025-12-02 11:02:14 Category: nyhet
📝 Summary

Konserndirektør Marte Ingul mener flere av Medietilsynets forslage rundt produksjonsstøtte straffer innovasjon og de avisene som lykkes digitalt.

📄 Full Content (3748 chars)

Medietilsynet kom med flere nye forslag til endringer av pressestøtten i rapporten «De direkte mediestøtteordningene». Den ble utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skulle gi et faktabasert grunnlag for utformingen av fireårige styringssignalen for den direkte mediestøtten i perioden 2027–2030. – Dagens ordninger og flere av forslagene i den nye utredningen er laget for en annen tid. Flere av forslagene i Medietilsynets rapport straffer innovasjon og aviser som lykkes digitalt. Og de vil ramme de minste redaksjonene hardest, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Et av de nye kravene som har fått mye kritikk allerede, er kravet om at det må være minst tre redaksjonelle årsverk for å få støtte til en publikasjon. I Amedia kan det dreie seg om rundt ti aviser som vil rammes av kravet om det blir vedtatt. – Medievirkeligheten krever betydelig endringer både i den direkte og indirekte mediestøtten hvis dette fortsatt skal være en demokratistøtte som virker i vår tid, en tid som også er langt mer sikkerhetspolitisk skjør enn før, sier Marte Ingul. Hun tar til orde for tre viktige endringer som Amedia vil spille inn til Medietilsynet og politikerne på Stortinget: 1. Produksjonstilskuddet står i realverdi nær 1994-nivå, mens stadig flere aviser deler den samme potten. Hadde avisenes ordning fulgt utviklingen i NRKs bevilgning siden 1994, ville potten passert 700 millioner kroner. Justert for antall aviser ville den ligget på 800-900 millioner kroner. 2. Digitale brukerinntekter må telle fullt ut. I dag svekkes aviser som lykkes digitalt, særlig nummer to-aviser som allerede er utsatt. Når en abonnent kjøper +Alt via sin lokale avis, går inntekten til avisen, men telles ikke i tilskuddsgrunnlaget. 3. Ordningen må støtte innovasjon. Unge voksne forventer journalistikk i lyd og levende bilder, men regelverket er skrevet for en teksttung tid. Da blir digital omstilling unødvendig vanskelig. Direkte støtte må bidra til utvikling av moderne fortellerformer, ikke bremse den. Det aller viktigste enkelttiltaket for en ny mediestøtte, ifølge Marte Ingul, er kravet om at Norge må tilbake til et reelt plattformnøytralt momsfritak. Det er også et krav som en samlet mediebransje har stilt seg bak. – Journalistikk må behandles likt, om den leses, høres eller ses. Dette er ikke teknikk, men politikk og det handler om vår totale beredskap, sier Ingul. Det plattformnøytrale momsfritaket som Stortinget innførte i 2016, ble reversert i 2023. – Paradokset er at NRK har full frihet til å publisere alle formater med sin momskompensasjon. Det svekker avisenes mulighet til å nå unge voksne. Uten friheten til å publisere i formatene som de unge brukerne forventer, vil oppslutningen om redaktørstyrt journalistikk falle. Et plattformnøytralt momsfritak i statsbudsjettet for 2027 vil være en investering som vil styrke det digitale ordskiftet og medienes generasjonskontrakt, sier Ingul. Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, erkjenner at de direkte mediestøtteordningene er komplekse. Dette er bakgrunnen for at tilsynet i sin gjennomgang har vurdert ulike forhold. – I sum mener jeg vi har kommet med forslag som vi mener kan ha positive effekter, både for mediebrukerne og bransjen og som kan bidra til en mer effektiv forvaltning. Sekkelsten viser til at deres vurderinger av ulike forslag ligger i rapporten. Den er overlevert til Kultur- og likestillingsdepartementet som etter hvert må ta stilling til hvordan tilsynets forslag skal tas videre. – At det er ulike oppfatninger av hvordan støtteordningene skal innrettes framover, og at det blir en diskusjon på grunnlag av utredningen, er helt naturlig, sier Sekkelsten.

🖼️ Image
– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt
URL: https://image.m24.no/874439.webp?imageId=874439&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: medietilsynet, amedia, nyhet, marte ingul
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "labrador_id" : "",
   "keywords" : [
      "medietilsynet",
      "amedia",
      "nyhet",
      "marte ingul"
   ],
   "image_caption" : "Konserndirektør Marte Ingul med ansvar for samfunn og kommunikasjon.",
   "site_id" : "2",
   "raw_json_item" : "{\"allowRichTextTeasers\":\"1\",\"articleNotes\":\"\",\"bodytext\":\"Medietilsynet kom med flere nye forslag til endringer av pressestøtten i rapporten «De direkte mediestøtteordningene». Den ble utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skulle gi et faktabasert grunnlag for utformingen av fireårige styringssignalen for den direkte mediestøtten i perioden 2027–2030. – Dagens ordninger og flere av forslagene i den nye utredningen er laget for en annen tid. Flere av forslagene i Medietilsynets rapport straffer innovasjon og aviser som lykkes digitalt. Og de vil ramme de minste redaksjonene hardest, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Et av de nye kravene som har fått mye kritikk allerede, er kravet om at det må være minst tre redaksjonelle årsverk for å få støtte til en publikasjon. I Amedia kan det dreie seg om rundt ti aviser som vil rammes av kravet om det blir vedtatt. – Medievirkeligheten krever betydelig endringer både i den direkte og indirekte mediestøtten hvis dette fortsatt skal være en demokratistøtte som virker i vår tid, en tid som også er langt mer sikkerhetspolitisk skjør enn før, sier Marte Ingul. Hun tar til orde for tre viktige endringer som Amedia vil spille inn til Medietilsynet og politikerne på Stortinget: 1. Produksjonstilskuddet står i realverdi nær 1994-nivå, mens stadig flere aviser deler den samme potten. Hadde avisenes ordning fulgt utviklingen i NRKs bevilgning siden 1994, ville potten passert 700 millioner kroner. Justert for antall aviser ville den ligget på 800-900 millioner kroner. 2. Digitale brukerinntekter må telle fullt ut. I dag svekkes aviser som lykkes digitalt, særlig nummer to-aviser som allerede er utsatt. Når en abonnent kjøper +Alt via sin lokale avis, går inntekten til avisen, men telles ikke i tilskuddsgrunnlaget. 3. Ordningen må støtte innovasjon. Unge voksne forventer journalistikk i lyd og levende bilder, men regelverket er skrevet for en teksttung tid. Da blir digital omstilling unødvendig vanskelig. Direkte støtte må bidra til utvikling av moderne fortellerformer, ikke bremse den. Det aller viktigste enkelttiltaket for en ny mediestøtte, ifølge Marte Ingul, er kravet om at Norge må tilbake til et reelt plattformnøytralt momsfritak. Det er også et krav som en samlet mediebransje har stilt seg bak. – Journalistikk må behandles likt, om den leses, høres eller ses. Dette er ikke teknikk, men politikk og det handler om vår totale beredskap, sier Ingul. Det plattformnøytrale momsfritaket som Stortinget innførte i 2016, ble reversert i 2023. – Paradokset er at NRK har full frihet til å publisere alle formater med sin momskompensasjon. Det svekker avisenes mulighet til å nå unge voksne. Uten friheten til å publisere i formatene som de unge brukerne forventer, vil oppslutningen om redaktørstyrt journalistikk falle. Et plattformnøytralt momsfritak i statsbudsjettet for 2027 vil være en investering som vil styrke det digitale ordskiftet og medienes generasjonskontrakt, sier Ingul. Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, erkjenner at de direkte mediestøtteordningene er komplekse. Dette er bakgrunnen for at tilsynet i sin gjennomgang har vurdert ulike forhold. – I sum mener jeg vi har kommet med forslag som vi mener kan ha positive effekter, både for mediebrukerne og bransjen og som kan bidra til en mer effektiv forvaltning. Sekkelsten viser til at deres vurderinger av ulike forslag ligger i rapporten. Den er overlevert til Kultur- og likestillingsdepartementet som etter hvert må ta stilling til hvordan tilsynets forslag skal tas videre. – At det er ulike oppfatninger av hvordan støtteordningene skal innrettes framover, og at det blir en diskusjon på grunnlag av utredningen, er helt naturlig, sier Sekkelsten.\",\"byline_ids\":[855457],\"byline_names\":\"Tormod Haugstad\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2025-11-27T09:28:50+01:00\",\"created_by\":\"Haugstad, Tormod\",\"created_by_name\":\"Haugstad, Tormod\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=874439&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"Journalist\",\"description2\":\"\",\"email\":\"\",\"firstname\":\"Tormod\",\"id\":855457,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35\",\"lastname\":\"Haugstad\",\"public_email\":\"tormod@medier24.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\"}],\"hasNotes\":\"\",\"has_published\":\"197 141\",\"hideAds\":\"\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"874534\",\"image\":\"874439\",\"imageCaption\":\"Konserndirektør Marte Ingul med ansvar for samfunn og kommunikasjon.\",\"image_count\":2,\"isContentMarketing\":\"\",\"isInternalPaywall\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[197,1764593664,\"H\"],[197,1764593712,\"H\"],[141,1764673334,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"edca3d90-3944-4979-8e5a-b65742e36489\",\"mainterm\":{},\"modified\":\"\",\"noneditorial\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"paywall\":\"1\",\"published\":\"2025-12-02T12:02:14+01:00\",\"published_url\":\"\\/amedia-marte-ingul-medietilsynet\\/forslagene-til-endringer-i-pressestotten-straffer-de-som-lykkes-digitalt\\/874534\",\"published_urls_json\":\"[null,\\\"\\\\\\/amedia-marte-ingul-medietilsynet\\\\\\/klar-dagens-pressestotte-straffer-de-som-lykkes-digitalt\\\\\\/874534\\\"]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"2\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"nyhet\",\"showbylineonfp\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.m24.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"3842\",\"stats_lix\":\"46\",\"stats_read_time\":\"2minutes\",\"stats_word_count\":\"571\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"Konserndirektør Marte Ingul mener flere av Medietilsynets forslage rundt produksjonsstøtte straffer innovasjon og de avisene som lykkes digitalt.\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"medietilsynet, amedia, nyhet, marte ingul\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"\",\"term\":{},\"title\":\"– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt\",\"title_style_json\":\"{\\\"text_size\\\":61}\",\"type\":\"article\",\"used_image_ids_json\":\"[856040,874439]\",\"view_version_number\":\"133\",\"viewports_json\":\"{\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":25}}},\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":46}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}"
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "visibility_status" : "P",
   "stats_read_time" : "2minutes",
   "view_version_number" : "133",
   "has_published" : "197 141",
   "lockSessionId" : "edca3d90-3944-4979-8e5a-b65742e36489",
   "byline_ids" : [
      855457
   ],
   "bodytext" : "Medietilsynet kom med flere nye forslag til endringer av pressestøtten i rapporten «De direkte mediestøtteordningene». Den ble utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skulle gi et faktabasert grunnlag for utformingen av fireårige styringssignalen for den direkte mediestøtten i perioden 2027–2030. – Dagens ordninger og flere av forslagene i den nye utredningen er laget for en annen tid. Flere av forslagene i Medietilsynets rapport straffer innovasjon og aviser som lykkes digitalt. Og de vil ramme de minste redaksjonene hardest, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Et av de nye kravene som har fått mye kritikk allerede, er kravet om at det må være minst tre redaksjonelle årsverk for å få støtte til en publikasjon. I Amedia kan det dreie seg om rundt ti aviser som vil rammes av kravet om det blir vedtatt. – Medievirkeligheten krever betydelig endringer både i den direkte og indirekte mediestøtten hvis dette fortsatt skal være en demokratistøtte som virker i vår tid, en tid som også er langt mer sikkerhetspolitisk skjør enn før, sier Marte Ingul. Hun tar til orde for tre viktige endringer som Amedia vil spille inn til Medietilsynet og politikerne på Stortinget: 1. Produksjonstilskuddet står i realverdi nær 1994-nivå, mens stadig flere aviser deler den samme potten. Hadde avisenes ordning fulgt utviklingen i NRKs bevilgning siden 1994, ville potten passert 700 millioner kroner. Justert for antall aviser ville den ligget på 800-900 millioner kroner. 2. Digitale brukerinntekter må telle fullt ut. I dag svekkes aviser som lykkes digitalt, særlig nummer to-aviser som allerede er utsatt. Når en abonnent kjøper +Alt via sin lokale avis, går inntekten til avisen, men telles ikke i tilskuddsgrunnlaget. 3. Ordningen må støtte innovasjon. Unge voksne forventer journalistikk i lyd og levende bilder, men regelverket er skrevet for en teksttung tid. Da blir digital omstilling unødvendig vanskelig. Direkte støtte må bidra til utvikling av moderne fortellerformer, ikke bremse den. Det aller viktigste enkelttiltaket for en ny mediestøtte, ifølge Marte Ingul, er kravet om at Norge må tilbake til et reelt plattformnøytralt momsfritak. Det er også et krav som en samlet mediebransje har stilt seg bak. – Journalistikk må behandles likt, om den leses, høres eller ses. Dette er ikke teknikk, men politikk og det handler om vår totale beredskap, sier Ingul. Det plattformnøytrale momsfritaket som Stortinget innførte i 2016, ble reversert i 2023. – Paradokset er at NRK har full frihet til å publisere alle formater med sin momskompensasjon. Det svekker avisenes mulighet til å nå unge voksne. Uten friheten til å publisere i formatene som de unge brukerne forventer, vil oppslutningen om redaktørstyrt journalistikk falle. Et plattformnøytralt momsfritak i statsbudsjettet for 2027 vil være en investering som vil styrke det digitale ordskiftet og medienes generasjonskontrakt, sier Ingul. Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, erkjenner at de direkte mediestøtteordningene er komplekse. Dette er bakgrunnen for at tilsynet i sin gjennomgang har vurdert ulike forhold. – I sum mener jeg vi har kommet med forslag som vi mener kan ha positive effekter, både for mediebrukerne og bransjen og som kan bidra til en mer effektiv forvaltning. Sekkelsten viser til at deres vurderinger av ulike forslag ligger i rapporten. Den er overlevert til Kultur- og likestillingsdepartementet som etter hvert må ta stilling til hvordan tilsynets forslag skal tas videre. – At det er ulike oppfatninger av hvordan støtteordningene skal innrettes framover, og at det blir en diskusjon på grunnlag av utredningen, er helt naturlig, sier Sekkelsten.",
   "showbylineonfp" : "",
   "image_count" : 2,
   "published_url" : "/amedia-marte-ingul-medietilsynet/forslagene-til-endringer-i-pressestotten-straffer-de-som-lykkes-digitalt/874534",
   "isContentMarketing" : "",
   "title_style_json" : "{\"text_size\":61}",
   "requiressubscription" : "",
   "created_by" : "Haugstad, Tormod",
   "last_published_by" : [
      [
         197,
         1764593664,
         "H"
      ],
      [
         197,
         1764593712,
         "H"
      ],
      [
         141,
         1764673334,
         "A"
      ]
   ],
   "published" : "2025-12-02T12:02:14+01:00",
   "stats_lix" : "46",
   "subtitle" : "Konserndirektør Marte Ingul mener flere av Medietilsynets forslage rundt produksjonsstøtte straffer innovasjon og de avisene som lykkes digitalt.",
   "isSpesial" : "",
   "stats_char_count" : "3842",
   "page_template_alias" : "default",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "imageCaption" : "Konserndirektør Marte Ingul med ansvar for samfunn og kommunikasjon.",
   "showcomments" : "",
   "byline_names" : "Tormod Haugstad",
   "paywall" : "1",
   "frontCropUrl" : "?imageId=874439&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0",
   "kicker" : "",
   "publishhidden" : "0",
   "used_image_ids_json" : "[856040,874439]",
   "site_id" : "2",
   "lab_site_id" : "2",
   "type" : "article",
   "readTime" : "2",
   "articleNotes" : "",
   "term" : {},
   "showonfp" : "1",
   "created" : "2025-11-27T09:28:50+01:00",
   "lock" : "",
   "teaserSubtitle" : "",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "modified" : "",
   "stats_word_count" : "571",
   "image" : "874439",
   "noneditorial" : "",
   "teaserTitle" : "",
   "tags" : "medietilsynet, amedia, nyhet, marte ingul",
   "hidefromapp" : "",
   "full_bylines" : [
      {
         "description2" : "",
         "public_url" : "",
         "imageUrl" : "/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35",
         "email" : "",
         "description" : "Journalist",
         "firstname" : "Tormod",
         "lastname" : "Haugstad",
         "id" : 855457,
         "public_phone" : "",
         "public_email" : "tormod@medier24.no"
      }
   ],
   "allowRichTextTeasers" : "1",
   "hideAds" : "",
   "crop" : {
      "pano" : {
         "metadata_key" : "fcp",
         "y" : "0",
         "cropw" : "100",
         "x" : "0",
         "croph" : "100"
      },
      "height" : {
         "metadata_key" : "fch",
         "y" : "0",
         "cropw" : "100",
         "x" : "0",
         "croph" : "100"
      }
   },
   "hasNotes" : "",
   "created_by_name" : "Haugstad, Tormod",
   "title" : "– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt",
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "mainterm" : {},
   "status" : "P",
   "isInternalPaywall" : "",
   "section_tag" : "nyhet",
   "published_urls_json" : "[null,\"\\/amedia-marte-ingul-medietilsynet\\/klar-dagens-pressestotte-straffer-de-som-lykkes-digitalt\\/874534\"]",
   "siteDomain" : "https://www.m24.no",
   "viewports_json" : "{\"mobile\":{\"fields\":{\"title_style_json\":{\"text_size\":25}}},\"desktop\":{\"fields\":{\"title_style_json\":{\"text_size\":46}}}}",
   "id" : "874534",
   "summary_short_title" : ""
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 17798,
   "author" : "Tormod Haugstad",
   "category" : "nyhet",
   "change_type" : "new",
   "content" : "Medietilsynet kom med flere nye forslag til endringer av pressestøtten i rapporten «De direkte mediestøtteordningene». Den ble utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skulle gi et faktabasert grunnlag for utformingen av fireårige styringssignalen for den direkte mediestøtten i perioden 2027–2030. – Dagens ordninger og flere av forslagene i den nye utredningen er laget for en annen tid. Flere av forslagene i Medietilsynets rapport straffer innovasjon og aviser som lykkes digitalt. Og de vil ramme de minste redaksjonene hardest, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Et av de nye kravene som har fått mye kritikk allerede, er kravet om at det må være minst tre redaksjonelle årsverk for å få støtte til en publikasjon. I Amedia kan det dreie seg om rundt ti aviser som vil rammes av kravet om det blir vedtatt. – Medievirkeligheten krever betydelig endringer både i den direkte og indirekte mediestøtten hvis dette fortsatt skal være en demokratistøtte som virker i vår tid, en tid som også er langt mer sikkerhetspolitisk skjør enn før, sier Marte Ingul. Hun tar til orde for tre viktige endringer som Amedia vil spille inn til Medietilsynet og politikerne på Stortinget: 1. Produksjonstilskuddet står i realverdi nær 1994-nivå, mens stadig flere aviser deler den samme potten. Hadde avisenes ordning fulgt utviklingen i NRKs bevilgning siden 1994, ville potten passert 700 millioner kroner. Justert for antall aviser ville den ligget på 800-900 millioner kroner. 2. Digitale brukerinntekter må telle fullt ut. I dag svekkes aviser som lykkes digitalt, særlig nummer to-aviser som allerede er utsatt. Når en abonnent kjøper +Alt via sin lokale avis, går inntekten til avisen, men telles ikke i tilskuddsgrunnlaget. 3. Ordningen må støtte innovasjon. Unge voksne forventer journalistikk i lyd og levende bilder, men regelverket er skrevet for en teksttung tid. Da blir digital omstilling unødvendig vanskelig. Direkte støtte må bidra til utvikling av moderne fortellerformer, ikke bremse den. Det aller viktigste enkelttiltaket for en ny mediestøtte, ifølge Marte Ingul, er kravet om at Norge må tilbake til et reelt plattformnøytralt momsfritak. Det er også et krav som en samlet mediebransje har stilt seg bak. – Journalistikk må behandles likt, om den leses, høres eller ses. Dette er ikke teknikk, men politikk og det handler om vår totale beredskap, sier Ingul. Det plattformnøytrale momsfritaket som Stortinget innførte i 2016, ble reversert i 2023. – Paradokset er at NRK har full frihet til å publisere alle formater med sin momskompensasjon. Det svekker avisenes mulighet til å nå unge voksne. Uten friheten til å publisere i formatene som de unge brukerne forventer, vil oppslutningen om redaktørstyrt journalistikk falle. Et plattformnøytralt momsfritak i statsbudsjettet for 2027 vil være en investering som vil styrke det digitale ordskiftet og medienes generasjonskontrakt, sier Ingul. Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, erkjenner at de direkte mediestøtteordningene er komplekse. Dette er bakgrunnen for at tilsynet i sin gjennomgang har vurdert ulike forhold. – I sum mener jeg vi har kommet med forslag som vi mener kan ha positive effekter, både for mediebrukerne og bransjen og som kan bidra til en mer effektiv forvaltning. Sekkelsten viser til at deres vurderinger av ulike forslag ligger i rapporten. Den er overlevert til Kultur- og likestillingsdepartementet som etter hvert må ta stilling til hvordan tilsynets forslag skal tas videre. – At det er ulike oppfatninger av hvordan støtteordningene skal innrettes framover, og at det blir en diskusjon på grunnlag av utredningen, er helt naturlig, sier Sekkelsten.",
   "created_at" : "2025-12-02 12:54:23",
   "id" : 24368,
   "image_local_path" : "/downloads/17798_482557fb08a5be0d06765be4e6f320b4.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.m24.no/874439.webp?imageId=874439&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.m24.no/874439.webp?imageId=874439&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "medietilsynet, amedia, nyhet, marte ingul",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"Konserndirektør Marte Ingul med ansvar for samfunn og kommunikasjon.\",\"keywords\":[\"medietilsynet\",\"amedia\",\"nyhet\",\"marte ingul\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"allowRichTextTeasers\\\":\\\"1\\\",\\\"articleNotes\\\":\\\"\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"Medietilsynet kom med flere nye forslag til endringer av pressestøtten i rapporten «De direkte mediestøtteordningene». Den ble utarbeidet pÃ¥ oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skulle gi et faktabasert grunnlag for utformingen av fireÃ¥rige styringssignalen for den direkte mediestøtten i perioden 2027–2030. – Dagens ordninger og flere av forslagene i den nye utredningen er laget for en annen tid. Flere av forslagene i Medietilsynets rapport straffer innovasjon og aviser som lykkes digitalt. Og de vil ramme de minste redaksjonene hardest, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Et av de nye kravene som har fÃ¥tt mye kritikk allerede, er kravet om at det mÃ¥ være minst tre redaksjonelle Ã¥rsverk for Ã¥ fÃ¥ støtte til en publikasjon. I Amedia kan det dreie seg om rundt ti aviser som vil rammes av kravet om det blir vedtatt. – Medievirkeligheten krever betydelig endringer bÃ¥de i den direkte og indirekte mediestøtten hvis dette fortsatt skal være en demokratistøtte som virker i vÃ¥r tid, en tid som ogsÃ¥ er langt mer sikkerhetspolitisk skjør enn før, sier Marte Ingul. Hun tar til orde for tre viktige endringer som Amedia vil spille inn til Medietilsynet og politikerne pÃ¥ Stortinget: 1. Produksjonstilskuddet stÃ¥r i realverdi nær 1994-nivÃ¥, mens stadig flere aviser deler den samme potten. Hadde avisenes ordning fulgt utviklingen i NRKs bevilgning siden 1994, ville potten passert 700 millioner kroner. Justert for antall aviser ville den ligget pÃ¥ 800-900 millioner kroner. 2. Digitale brukerinntekter mÃ¥ telle fullt ut. I dag svekkes aviser som lykkes digitalt, særlig nummer to-aviser som allerede er utsatt. NÃ¥r en abonnent kjøper +Alt via sin lokale avis, gÃ¥r inntekten til avisen, men telles ikke i tilskuddsgrunnlaget. 3. Ordningen mÃ¥ støtte innovasjon. Unge voksne forventer journalistikk i lyd og levende bilder, men regelverket er skrevet for en teksttung tid. Da blir digital omstilling unødvendig vanskelig. Direkte støtte mÃ¥ bidra til utvikling av moderne fortellerformer, ikke bremse den. Det aller viktigste enkelttiltaket for en ny mediestøtte, ifølge Marte Ingul, er kravet om at Norge mÃ¥ tilbake til et reelt plattformnøytralt momsfritak. Det er ogsÃ¥ et krav som en samlet mediebransje har stilt seg bak. – Journalistikk mÃ¥ behandles likt, om den leses, høres eller ses. Dette er ikke teknikk, men politikk og det handler om vÃ¥r totale beredskap, sier Ingul. Det plattformnøytrale momsfritaket som Stortinget innførte i 2016, ble reversert i 2023. – Paradokset er at NRK har full frihet til Ã¥ publisere alle formater med sin momskompensasjon. Det svekker avisenes mulighet til Ã¥ nÃ¥ unge voksne. Uten friheten til Ã¥ publisere i formatene som de unge brukerne forventer, vil oppslutningen om redaktørstyrt journalistikk falle. Et plattformnøytralt momsfritak i statsbudsjettet for 2027 vil være en investering som vil styrke det digitale ordskiftet og medienes generasjonskontrakt, sier Ingul. Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, erkjenner at de direkte mediestøtteordningene er komplekse. Dette er bakgrunnen for at tilsynet i sin gjennomgang har vurdert ulike forhold. – I sum mener jeg vi har kommet med forslag som vi mener kan ha positive effekter, bÃ¥de for mediebrukerne og bransjen og som kan bidra til en mer effektiv forvaltning. Sekkelsten viser til at deres vurderinger av ulike forslag ligger i rapporten. Den er overlevert til Kultur- og likestillingsdepartementet som etter hvert mÃ¥ ta stilling til hvordan tilsynets forslag skal tas videre. – At det er ulike oppfatninger av hvordan støtteordningene skal innrettes framover, og at det blir en diskusjon pÃ¥ grunnlag av utredningen, er helt naturlig, sier Sekkelsten.\\\",\\\"byline_ids\\\":[855457],\\\"byline_names\\\":\\\"Tormod Haugstad\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2025-11-27T09:28:50+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Haugstad, Tormod\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Haugstad, Tormod\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=874439&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"Journalist\\\",\\\"description2\\\":\\\"\\\",\\\"email\\\":\\\"\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Tormod\\\",\\\"id\\\":855457,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Haugstad\\\",\\\"public_email\\\":\\\"tormod@medier24.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"\\\",\\\"has_published\\\":\\\"197 141\\\",\\\"hideAds\\\":\\\"\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"874534\\\",\\\"image\\\":\\\"874439\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Konserndirektør Marte Ingul med ansvar for samfunn og kommunikasjon.\\\",\\\"image_count\\\":2,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isInternalPaywall\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[197,1764593664,\\\"H\\\"],[197,1764593712,\\\"H\\\"],[141,1764673334,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"edca3d90-3944-4979-8e5a-b65742e36489\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"modified\\\":\\\"\\\",\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"paywall\\\":\\\"1\\\",\\\"published\\\":\\\"2025-12-02T12:02:14+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/amedia-marte-ingul-medietilsynet\\\\\\/forslagene-til-endringer-i-pressestotten-straffer-de-som-lykkes-digitalt\\\\\\/874534\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null,\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/amedia-marte-ingul-medietilsynet\\\\\\\\\\\\\\/klar-dagens-pressestotte-straffer-de-som-lykkes-digitalt\\\\\\\\\\\\\\/874534\\\\\\\"]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"2\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"nyhet\\\",\\\"showbylineonfp\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.m24.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"3842\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"46\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"2minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"571\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"Konserndirektør Marte Ingul mener flere av Medietilsynets forslage rundt produksjonsstøtte straffer innovasjon og de avisene som lykkes digitalt.\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"medietilsynet, amedia, nyhet, marte ingul\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":61}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[856040,874439]\\\",\\\"view_version_number\\\":\\\"133\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":25}}},\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":46}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2025-12-02 11:02:14",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "Konserndirektør Marte Ingul mener flere av Medietilsynets forslage rundt produksjonsstøtte straffer innovasjon og de avisene som lykkes digitalt.",
   "tags" : null,
   "title" : "– Forslagene til endringer i pressestøtten straffer de som lykkes digitalt",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 1
}