Herold

Mange kreative bobler landet, og vipps så hadde Svolvær Byteater sin helt egen versjon av klassikeren. Et sted der vennskap betyr mye når en er liten i en stor skog.

Smartembed for https://www.lofotposten.no/api/graff/v1/component/sakskompleks-tema?id=487753

– Vi ekornbarn kan beskrives med tre ord: hyper, irriterende og ekstremt innpåsliten, sier Elise Rørvik Wilhelmsson (10) kort oppsummert, midt i intens diskusjon om ekornbarna har sukkerkick eller nøttekick.

Kostymene er på, sminken sitter som smurt og de ivrige ekornbarna hjelper hverandre med halen som helst bare skal sitte fast i buksa med et par sikkerhetsnåler. Det er en time igjen til Lofoten Kulturhus skal fylles, og ja, det er utsolgt.

– Vi er litt stressa, men det er sykt gøy. Det er god stemning, alle gleder seg, samtidig som vi er litt nervøse, smiler Karen Marie Slungaard Myklebust (11) og legger til at forestillingen har blitt rene snakkisen på skolen.

Gøy på scenen

Helt siden nyttår har ekornbarna jobbet med forestillingen, noe de har kost seg med selv om det har blitt noen sene kvelder.

– Det er så gøy å få lov å stå på scenen, og få vise hva vi kan. Etter generalprøven i går kjennes det bedre. Da var det en som så på, og kunne fortelle oss hva vi kunne gjøre bedre i dag, forteller Sander Nymo Benjaminsen (8) som er yngstemann på scenen denne onsdagen.

Mange av ekornbarna har gått på drama i flere år.

– Vi er veldig spente, og det blir nok veldig gøy. Når vi går på scenen, så gjør vi vårt beste, sier Emmeli Louise Sverre Selboe (11).

De unge skuespillerne gleder seg stort til å spille for en fullsatt sal, men samtidig er det trist å snart være ferdig med et slikt prosjekt som de har jobbet med over tid.

– De voksne som er med er mer profesjonelle enn oss, og tar seg tid til å lære oss hva vi kan gjøre bedre, og det er veldig kult, legger Elisa til.

Regi

Svolvær Byteater har denne gangen samlet en solid gjeng, med over tyve på scenen og med ei gruppe backstage som kan holde kontroll på logistikken. Plutselig samler Pernille Gjernes Bilde troppene i blackboxen, og oppvarmingen er i full gang.

– Jeg ble spurt om å ta regien på stykket, noe jeg takket ja til. Alle de kreative boblene som dukket opp over en rekke kopper kaffe, hjalp Elisabeth meg å få landet. Vi kan vel si det slik at jeg har hatt regien, mens Elisabet har vært systematiker, om det er en mulig tittel, sier Pernille og drar på seg kostyme til Petter Piggsvin.

Da kommer det tydelig fram hvor mye kreativt en kan gjøre med strips.

Mens noen er godt scenevante, er det andre som tester scenekanten for aller første gang.

– I utgangspunktet skulle jeg bare være backstage å hjelpe til. Da de trengte en ekstra person ble jeg spurt. Først nølte jeg litt, men til slutt sa jeg ja til å steppe inn. Jeg stortrives på scenen, og etter generalprøven kjentes det helt fantastisk ut, forteller Hanna Salomonsen som spiller kona på gården.

Samhold

Tross stort aldersspenn i gruppa, har det vært godt samhold og graden av trivsel har vært stor. Helena K. Andersen Høgseth spiller rollen som Klatremus, og tar ansvar for siste finpuss på dansetrinnene sammen med ekornbarna bare minutter før premieren.

– Det er veldig gøy at vi har fått med så mange unge på scenen, og at de får lov å utfolde seg, og plutselig tenker at kultur, det er gøy, sier Helena som har hovedrollen sammen med Ragnhild Ågot Karlsen.

De gleder seg over at de unge vokser inn i rollene, og tilføyer egne elementer til karakterene sine. Det er ikke første forestillingen Svolvær Byteater setter opp for barn, der publikum blir en aktiv del av showet.

– Det er veldig gøy å spille for barn, for de er så umiddelbare, og det er en helt annen energi i salen, forteller Ragnhild som har gått all in i rollen som Mikkel Rev.

Tross erfaring, er også hovedrolleinnehaverne utålmodige minutter før start, og vil egentlig bare komme i gang. Noen små nervøse sekunder, før de bare trer inn i bobla.

Klokka er seks og jakten mellom Mikkel Rev og Klatremus er i gang. Det unge publikummet er med fra første replikk, når de får være med på den klassiske historien til Thorbjørn Egner om vennskap, samarbeid og det å finne gode løsninger når en er liten i en stor skog. I halvannen time er det latter, og litt gråt når gøy blir til skummelt, men når Bamsefar får feire bursdag, er det god stemning.