Herold

Godt ute i det sjuende året med Sp, Venstre, Høyre, KrF og Frp ved roret i Modum, er det vanskelig å se tydelige spor etter den nye kursen som ble lovet velgerne. En ny kurs er noe mer enn bare å drifte kommunen. De store prosjektene som gjennomføres, ville blitt realisert uansett hvem som styrte. Det er for eksempel ingen stor uenighet om byggingen av ny skole i Vikersund, utvidelsen av Modumheimen eller byggingen av Familiens hus.

Smartembed for https://www.bygdeposten.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=283233

De som er på innsiden, uttrykker at lufta er i ferd med å gå litt ut av ballongen. Det pekes blant annet på at administrasjonen har for mye makt, og at det derfor føles lite givende å være politiker. Dessuten er politikken tidkrevende; det er mange dokumenter å lese og tidvis svært lange møter. Det er med andre ord ikke forbundet med like stor heder og ære å sitte i kommunestyret nå som før i tiden.

Det skal stort politisk mot, kløkt og kunnskap til for å overprøve administrasjonen. De er fagfolk på sitt felt og kan bruke arbeidsdagen sin på å forberede saker. Politikerne som skal vedta sakene, må på sin side bruke kvelder og helger for å sette seg inn i dem. Skal man virkelig gå grundig til verks, kontrollsjekke det administrasjonen har kommet fram til og kunne peke på andre muligheter, krever det en utrolig stor arbeidskapasitet og et glødende engasjement.

Det bedrives fortsatt politikk, og det finnes fortsatt de som synes lokalpolitikk er spennende. Men over tid har både interessen for å delta, og interessen for det politikerne faktisk holder på med, blitt vannet ut. Folk flest bryr seg lite. Det er bare når sakene angår dem personlig at det tennes et blaff av glødende engasjement.

Lokalpolitikk er en dugnad der det også vanker kjeft fra «sofapartiets» hardtslående samfunnsdebattanter – som ofte er uenige, men uten å komme med noen konkrete motforslag. Hvis det virkelig er slik at politikerne føler at administrasjonen, i kraft av sin tyngde, gjør det vanskelig å drive politikk, er dette et faresignal administrasjonen må ta på alvor. Det er også noe ordføreren bør være kraftig bekymret over.

Det er vanskelig å bevise at administrasjonen opptrer slik, og det er slett ikke sikkert det gjøres med overlegg, men de bør være klare over farene. Én ting administrasjonen kan gjøre, er for eksempel å bli flinkere til å redusere antall ord. Saksutredningene er ofte forferdelig tunge – ja, i enkelte tilfeller kan de føles som en ugjennomtrengelig mur av ord.

Lokaldemokrati er et flott ord. Skal det fungere godt, må det være mulig å kombinere politisk arbeid med jobb og familie. Når innsatsen ikke engang er verdt noen påsmurte rundstykker og en brus når møtene drar ut, sier vel det egentlig alt om hvor lite vi investerer i lokaldemokratiet.