Herold

Bak hver butikkdør i sentrum står eiere som har lagt sparepengene i noe de tror på. De skal slippe mareritt fra kommunen.

Arnstein bio

Driver du butikk, må du leve med svingninger. I perioder er det lavere omsetning, og usikkerheten er der alltid.

Enkelte møter motstand fra dem vi forventer skal gjøre alt de kan for å støtte butikkene. For Krimz Kramz ble planen om bruk av andre etasje et mareritt av papirarbeid og ventetid.

Antikk- og bruktbutikken har holdt til i et nabobygg i Haraldsgata siden 2020. I fjor høst flyttet butikken rett over gaten, til Haraldsgata 148.

Fra overtakelsen i fjor har forretningen framstått som et smykke. I flere år har forfall skjemmet både bygget og strøket.

Men forvandlingen har skapt store problemer for butikkdriveren.

Ulovlig

Før jul i 2025 mottok Krimz Kramz-innehaver Ben Olav «Benny» Iversen et brev fra Haugesund kommune. Iversen er også huseier, sammen med partner Jane Dunkley. Han forteller om en brutal opplevelse med brevet fra kommunen.

«Overskriften og ordlyden er jo grusom. Du får jo sjokk», uttaler Iversen.

I flere måneder har kommunen beskyldt ham for å drive ulovlig handel. Kommunen har påstått at butikkdrift i andre etasje ikke er tillatt.

Det er kommunens byggetilsyn som har påpekt at innehaveren har gjort noe galt. De har brukt ord som «Ulovlighetsoppfølging» og «Varsel om tvangsmulkt».

En lang historie kort: Kommunen har vært på ville veier.

Det viser seg at Krimz Kramz ikke har gjort noe galt likevel.

Texas

Saken avslører svakheter i kommunal saksbehandling. Den viser også at Haugesund kommune kan gjøre livet surt for butikkdrivere og andre som vil satse. Dette er urimelig, for kommunen skal strekke seg langt for å gi handelen drahjelp.

Jeg tror intensjonen er å støtte. Dette uttales i hvert fall, gang på gang. Men da må politikerne og administrasjonen vise det i praksis. Særlig i regelverket og hvordan de behandler saker som oppstår.

Jo, regler må vi ha. Vi trenger kontroll og håndheving. Ellers ville det blitt helt Texas og mye galt i sentrum, ikke minst i bygg og handel.

Men det er noe med disse standardbrevene. Kommunen påpeker mulige feil med en ordlyd som kan skremme vettet av folk. Det er varsler om reaksjoner som kan true butikkens eksistensgrunnlag.

Jobben

I saken om Krimz Kramz har butikkdriveren selv måttet finne ut at han ikke har gjort noe galt. Et visst ansvar kan en ikke frata huseiere og butikkdrivere, for enhver skal sette seg inn i hva som er lov og ikke.

Men i denne saken skulle kommunen ha gjort jobben – før de tilsynelatende skjøt fra hofta og varslet straff. De skulle undersøkt saken nøye i forkant. Det kan de umulig ha gjort.

Kommunal dokumentasjon bekrefter at Iversen hele tiden har hatt sitt på det tørre.

Krimz Kramz har bare videreført butikkdrift i samme mønster som flere andre forretninger i samme bygg i en årrekke. Hvorfor har ikke kommunens byggetilsyn sjekket dette før de påsto ulovlig butikkdrift?

Varselet kom som lyn fra klar himmel. Dialogen med innehaver Iversen var fraværende i forkant av det krasse brevet.

Har kommunens folk kun stukket hodene inn døren, tittet rundt, eller lest om satsingen i avisen, og trodd at her var det ugler i mosen – uten å sjekke nærmere?

I 1877 åpnet byens første meieri i bygget. Senere har det vært flere klesbutikker. Et legekontor skulle starte opp, men det kom aldri. Men det gjorde forfallet.

Gamle synder

Ben Olav «Benny» Iversen har ventet i uvisshet*i 3–4 måneder*. En urimelig belastning, særlig når det viser seg at kommunen har tatt feil fra start.

Før de sender ut brev av denne typen, må kommunen sjekke nøye historikken og finne ut hva som er tidligere bruk. Hva som er lov eller ikke, i det enkelte tilfellet.

Så skal også administrasjonen kunne gjøre feil. Det kan skyldes menneskelige glipp eller synder i arkivering. Men det skal strengt tatt aldri være tvil hos kommunen i slike saker. De skal ha orden i dokumentene, noe kommunen selv stiller krav om hos andre.

Andre butikkdrivere skal ikke få grunn til å tvile på en så tilfeldig behandling. Det handler om tillit, til kommunen og regelverket. Er dette et enkelttilfelle? Det kan finnes lignende erfaringer hos andre butikkdrivere.

Ikke ønske

Bekymringen er hvis det i kontrollene og saksbehandlingen letes etter grunner til å si «nei», i stedet for å jakte på løsninger for å si «ja».

Frykt for byråkrati og regelverk skal ikke være bremsekloss for folk som tør å satse.

Tilfellet Krimz Kramz har også bidratt til å oppgradere et hus som ligger i kjernen av den viktigste handelsgaten. Bare det er stort pluss for byen.

For en nisjebutikk er 3–4 måneder med venting ikke bare lang tid – det kan bety tapt omsetning, nattesøvn og lyst til å satse.

Dette er en viktig sak. Hvis ikke kommunen viser smidighet, hvis ikke den bygger tillit, ender vi opp med et sentrum som består av kjeder. Eller flere tomme butikklokaler. Det skal vi ikke ha. Det kan heller ikke kommunen ønske.

Smartembed for Smartembed for Smartembed for https://www.h-avis.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=496378