Herold

En sykdom som ble erklært eliminert i USA for over 20 år siden, er nå på vei tilbake. Økende smitte og fallende vaksinedekning vekker bekymring, også hos norsk ekspert.

Meslinger, en svært smittsom virussykdom som kan forebygges med vaksine, ble i 2000 erklært eliminert i USA. Nå er sykdommen tilbake i et omfang som vekker bekymring både hos helsemyndigheter og politikere i landet.

– Meslinger er et av de mest smittsomme virusene vi kjenner til. Man kan faktisk bli smittet ved å gå inn i et rom der det flere timer tidligere har vært en smittet person, sier immunolog og vaksineforsker Gunnveig Grødeland til Dagsavisen.

Et av de tydeligste eksemplene er i Utah, som har utviklet seg til et sentrum for det pågående utbruddet. Over 600 tilfeller er registrert, hvorav flertallet har kommet det siste året. Bare de siste ukene er det meldt om flere titalls nye smittede, og viruset har spredt seg til både barnehager og skoler, skriver blant annet KFF.

Flere sykehusinnleggelser

Konsekvensene er merkbare. Rundt en tredel av de smittede har hatt behov for akutt helsehjelp, og flere titalls personer har blitt innlagt på sykehus, melder The New York Times. Samtidig viser tallene at hele 85 prosent av de smittede ikke var vaksinert.

– Fortsatt er det heldigvis mindre utbrudd og enkelttilfeller, men barn som før smitte var friske kan bli så syke av meslinger at flere har måttet på sykehus. Det er også tidligere helt friske barn som døde av meslinger i USA i fjor, sier Grødeland.

Ifølge henne er dette særlig alvorlig fordi sykdommen i stor grad kan forebygges med vaksine.

Utbruddet i Utah er ikke et isolert tilfelle. Store smitteutbrudd er også rapportert i blant annet Texas og South Carolina, og smitten har over tid spredt seg til store deler av landet. I motsetning til tidligere utbrudd, som ofte var begrenset til mindre, lukkede miljøer, skjer spredningen nå i større grad i den generelle befolkningen, skriver The Guardian.

Vaksinedekningen faller

At meslinger igjen sprer seg i USA, markerer et tydelig brudd med situasjonen for bare noen tiår tilbake. Da sykdommen ble erklært eliminert i år 2000, var det et resultat av høy vaksinasjonsdekning og bred tillit til helsemyndighetene.

I dag peker flere faktorer i motsatt retning. Selv i områder der rundt 90 prosent av befolkningen er vaksinert, er det fortsatt nok uvaksinerte til at viruset kan sirkulere.

– Grunnen er at færre velger å vaksinere barna sine mot meslinger. Vi ser både i USA og Canada at dette nå gjelder så mange at flokkimmuniteten har blitt brutt, sier Grødeland.

Hun peker på at rundt 95 prosent må være immune for å hindre spredning. Når vaksinasjonsdekningen faller under dette nivået, øker risikoen for utbrudd.

– Slik immunitet kan man få både ved at folk har vært smittet med meslinger eller blitt vaksinerte, men problemet er jo den risikoen for alvorlig skade eller død som medfølger smitte med meslinger for personer som ikke er vaksinerte, forteller Grødeland.

Samtidig har utbruddet utviklet seg til et politisk stridstema på nasjonalt nivå. Under en høring i Kongressen ble helseminister Robert F. Kennedy Jr. kraftig kritisert av demokratiske representanter, som anklaget ham for å ha håndtert utbruddet dårlig og for svekke tilliten til vaksiner. Lovgivere mente han hadde «klønet» i responsen og bidratt til å undergrave sikkerheten ved barnevaksinasjonsprogrammer.

Blitt politisk stridstema

Kritikken kommer samtidig som administrasjonen foreslår betydelige budsjettkutt i helsevesenet, og etter en periode der vaksinepolitikken har vært gjenstand for endringer og debatt. Kennedy selv har i stor grad forsøkt å flytte oppmerksomheten bort fra vaksinespørsmål og over på bedre helsepolitiske mål.

Parallelt har delstatsnivået blitt en viktig arena for konflikten. I Utah ble det tidligere i år foreslått å gjøre det enklere for foreldre å reservere seg mot vaksinekrav i skolen, midt under et pågående utbrudd. Selv om forslaget ikke ble vedtatt, illustrerer det spenningene mellom folkehelsehensyn og vaksineskepsis.

Kan også ramme Norge på sikt

– Dette er en utvikling som også kan ramme Europa, og også Norge på lengre sikt, sier Grødeland.

Hun peker på at vaksinedebatten i økende grad blir polarisert:

– Når samtalen rundt vaksiner polariseres vil det være vanskeligere å nå fram med gode argumenter og fakta fordi det blir noe befolkningen «tror» eller «ikke-tror» på.

Hvor raskt et utbrudd kan utvikle seg, avhenger ifølge henne blant annet av hvor mange som er immune i befolkningen og hvor tett folk bor.

– Når viruset har fått etablert seg på en slik måte at det jevnlig forårsaker nye tilfeller vil det i alle tilfeller kreve betydelig innsats ved vaksinasjon for å få kontrollen tilbake. Det vil i mellomtiden særlig være barn som rammes.

Tillit avgjør

Hun understreker samtidig betydningen av tillit til vaksiner:

– Vi har mye forskning og kunnskap rundt de vaksinene som benyttes, og jeg mener det er svært synd om den kunnskapen ikke kommer befolkningen til gode.

Hun viser til at Folkehelseinstituttet har bidratt til åpenhet og en kunnskapsbasert dialog om vaksiner i Norge.

– Jeg håper det vil bidra til at vi beholder tilliten i befolkningen, slik at vi kan fortsette med kunnskapsbasert vaksinasjon til befolkningens beste.

Hva er meslinger?

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner, og forårsakes av morbillivirus (meslingvirus). Meslinger kan føre til alvorlige komplikasjoner og har vært kjent som en sykdom med høy barnedødelighet.

Sykdommen varer omtrent en ukes tid.

Virusinfeksjonen påvirker også immunforsvaret, og gir betydelig risiko for ettersykdommer som ørebetennelse, bronkitt og lungebetennelse.

De mest alvorlige komplikasjonene er dødsfall og varig hjerneskade. Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som oftest opptrer 1–2 uker etter utslettet. Mellom 20 og 40 prosent av de som får encefalitt får varig hjerneskade.

Risikoen for komplikasjoner er høyere for spedbarn, tenåringer og voksne enn for barn etter første leveår. Også personer med redusert immunforsvar og gravide er særlig utsatt.

Kilde: Helsenorge

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!