Herold

Justisministeren og barneombudet slår alarm om det brutale sektfenomenet som presser barn til alvorlig kriminalitet. - Vi må gjøre mer, sier dem.

Dagbladet har siden i fjor sommer skrevet en rekke artikler om det ekstreme internettfenomet «764» - som er en del av «The Community», kalt The Com.

Internettsekten presser sårbare barn og unge til å begå ekstreme handlinger som «slaver» av en «mester». Særlig selvskading, tortur og drap av kjæledyr, samt voldshandlinger, seksuelle krenkelser og drap direktesendes i chattegrupper på internett.

Det er meldt om en massiv økning i antall tilfeller og norsk politi etterforsker fire saker knyttet til sektfenomenet.

Dagbladet møter barneombud Mina Gerhardsen og justisminister Astri Aas-Hansen utenfor det nye regjeringskvartalet. De har hatt et møte mandag, der blant annet de sadistiske sektene er diskutert.

- Vi er opptatt av at vi må gjøre mer for å stoppe dem. Det er forferdelig mørkt og alvorlig at det finnes den type nettverk som har ondskap og å skade barn som hovedmål. Så det vi har snakket om er blant annet at foreldre må få mer kunnskap, vite hva de skal se etter, og hvordan vi kan forebygge at barna havner i klørne på disse, sier Gerhardsen.

- Legges til rette

Justisminister Astri Aas-Hansen påpeker at et godt internasjonalt politisamarbeid er helt avgjørende.

- I disse tilfellene kan overgriperen sitte i Australia, offeret i Norge og plattformen dette skjer på kan tilhøre et tredjeland, sier hun.

Justisministeren legger til:

- Så er det arbeidet som både barneombudet og regjeringen er enige om, at vi må ansvarliggjøre tekselskapene. Rent faktisk legges det til rette for at dette kan skje. Både aldersgrenser og god aldersverifisering, men også reguleringer og kontrolleringer av dette. Lovverket er blant tingene vi ser på.

- Hva er handlingsrommet opp mot dem?

- Det er flere spor. I Norge venter vi på å få på plass EU-direktivet DSA, som vil hjelpe noe. Aldersgrenser vil hjelpe noe. Men dette er jo veldig stort og omfattende, og det kommer via Roblox, Snapchat og TikTok. Her er det både eierne av appene og leverandørene av tjenestene som må gjøre mye mer. Vi vet at teknologien i dag gjør det meste mulig. Det handler om vilje og det å ta det ansvaret som de har. Vi forventer at mange flere gjør mer nå som vi hører om disse forferdelige tingene, sier Gerhardsen.

Møte i Stockholm

Aas-Hansen peker på at i likhet med at det er behov for internasjonalt samarbeid for å avdekke og etterforske, er det behov for internasjonalt samarbeid for å ansvarliggjøre.

- Jeg skal sammen med de nordiske justisministrene ha et møte med teknologiselskaper i Stockholm i starten av mai. Der ser vi nettopp på lovverk inn mot EU.

Gerhardsen er tydelig på at teknologiselskapene ikke gjør jobben sin.

- Vi mener at tek-sektoren må gjøre mye mer for å beskytte barna. De sitter og venter på lovverk, men det bør de ikke. De bør lene seg fram og ta sin del av ansvaret for å beskytte barna.

- Dette krever også samhandling mellom blant annet politiet og skolene. Hva mer kan gjøres opp mot det?

- Voksne som møter barn må vite at dette finnes, hva det handler om og hva de skal se etter. Dette er det helt konkrete: Barn skal ikke ha krypterte apper, sier barneombudet.

Hun trekker også fram at pressmiddelet som ofte brukes i sektnettverkene, er trusler om å fortelle foreldre hva barna har gjort.

- Foreldre må sette seg ned med barna og si at «uansett hva du har gjort så er vi her for å hjelpe deg». Det er så utrolig viktig at barn får den tryggheten og det tar også makten fra nettverkene, sier hun.

- Kynisk og manipulativt

Justisministeren trekker også fram at dette er noe alle må være oppmerksom på - det kan gjelde ditt barn.

- Det ser man i sakene som avdekkes, at det er utrolig kynisk og manipulativt. Man bruker psykologiske prosesser som er ekstremt virkningsfulle og som gjør at de som utsettes for dette blir så fulle av skam og redsel. Det er en blanding av lokking og alvorlige trusler.

Hun trekker fram eksempelet, som Dagbladet tidligere har omtalt, der en ung jente på Romerike ble bedt om å ta livet av et familiemedlem.

- Når vi påpeker at det er sårbare barn som rammes, er det ikke dermed sagt at det bare er noen barn dette er snakk om. Vi ser også at barn fra ressurssterke hjem har blitt dratt inn i dette. Vi må ta et ansvar for egne barn, men også være der for andres barn, sier justisministeren - og er tydelig på at fenomenet har høy prioritet hos regjeringen.

Vær obs på dette

Europol trekker fram disse kjennetegnene på at noen kan ha blitt rekruttert:

• Hemmelighold rundt internettaktivitet - man gjemmer skjermer når noen nærmer seg, bruker anonyme kontoer og brukere.
• Isolering - bruker mange timer alene, distanserer seg fra venner og familie.
• Humørsvingninger, tegn på angst og depresjon.
• Viser interesse for skadelig innhold - fascinasjon for ekstremistiske ideologier, symboler, mørke temaer og/eller voldelig eller grafisk materiale.
• Endring i språk eller symboler - bruker slang, kodespråk eller symboler assositert med kulten. Plutselig bruk av langeermede gensere og bukser i uvanlige sammenhenger - kan være forsøk på å skjule skader.

Barneombudet trekker også fram at politiet har hatt flere møter med skolene og foreldre.

- Vi må bruke de kanalene vi har. Så må foreldre snakke sammen om dette og dele innsikt og kunnskap. Det er en sum av ting. Foreldre kan ikke gjøre dette alene. Politiet kan ikke gjøre det alene. Det må jobbes fra mange kanter for å beskytte barn fra den trusselen dette er.

Har du tips til meg?

Jeg heter Angelica Hagen og dekker krim i Dagbladet.

Har du tips i denne eller andre saker? Ta kontakt.