VOL – også kjent som Vesterålen Online og vol.no – holder til på Sortland og er en regionavis som dekker kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.

«Når avstanden mellom Jørgen Hattemaker og kong Salomo blir for stor»

Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

I debattinnlegget «Gapestokken» rettes oppmerksomheten i hovedsak mot kommentarfeltene. Etter mitt syn blir det en forenkling som overser de underliggende erfaringene og utfordringene som løftes av ansatte og innbyggere.

Vi må både skjerpe tonen - og tåle frustrasjonen.

For det må være rom for å reagere når en kommunedirektør utøver rollen som øverste administrative leder på en måte som oppleves i sterk kontrast til samtidige kutt i tjenester til barn, unge og eldre. Dette handler ikke om personer, men om prioriteringer, rolleforståelse og tillit.

Dette er ikke nødvendigvis særskilt for én kommune, men problemstillinger som kan gjøre seg gjeldende også i andre kommuner.

Kontraster skaper reaksjoner. For mange er det krevende å forstå hvordan det kan vises til stramt økonomisk handlingsrom i tjenestene, samtidig som det oppleves at det finnes goder på toppnivå. Det handler ikke bare om økonomi, men om opplevd urettferdighet.

Det er avgjørende å skille mellom person og rolle. Kritikken retter seg ikke mot kommunedirektøren som privatperson, men mot utøvelsen av en offentlig lederrolle. Handlinger i denne rollen må kunne diskuteres, fordi de påvirker tillit, arbeidsmiljø og kvaliteten på tjenestene.

Respekt og tillit følger ikke automatisk av en stillingstittel. Den bygges gjennom måten rollen utøves på - gjennom prioriteringer, åpenhet og evnen til å skape forståelse for beslutninger.

Vi må tåle reaksjonene som kommer fra ansatte, innbyggere og i kommentarfelt. Bak sterke formuleringer ligger det ofte reell frustrasjon. Det betyr ikke at alt er heldig formulert eller burde kommet på trykk, men at erfaringene bak bør tas på alvor.

Like viktig er hvordan vi omtaler hverandre bak lukkede dører. Baksnakking og uformell omtale kan være minst like belastende som det som skjer i kommentarfelt - og i mindre kommuner kan dette oppleves som et enda større problem.

Det vekker reaksjoner når ledelse fremstår som lojal oppover, samtidig som de som sier fra risikerer å bli møtt med kritikk eller mistenkeliggjøring. Slike signaler kan virke dempende på ytringsrommet.

Har man ikke selv erfart motgang, urett eller svikt i tjenestetilbud, kan det være lett å undervurdere andres opplevelser og reaksjoner.

I mindre kommuner må vi våge å stille spørsmål ved om tette relasjoner og uformelle nettverk kan påvirke prioriteringer. Det handler ikke om å mistenkeliggjøre, men om å erkjenne risikoen for opplevd inhabilitet og uklar rolleforståelse.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvordan varsling håndteres. Både som familieterapeut og leder har jeg erfart at varsling knyttet til ledelse ikke alltid oppleves å bli tatt tilstrekkelig på alvor. Ansatte opplever at saker som gjelder ledelse ikke alltid følges opp før de blir synlige i media. Først da blir det tryggere å vise støtte - og det sier noe om ytringsrommet.

Samtidig er det viktig å anerkjenne medienes rolle i å belyse saker og bidra til informasjon som kan sikre korrigering når det er nødvendig.

Når forskjellene blir for store, er det ikke bare avstanden som øker - det er tilliten som svekkes. Det skaper frustrasjon.