Slik kan MDG kutte enorme klimagassutslipp og samtidig redde det rødgrønne flertallet.

Be om miljø- og klimaseire Ap kan innfri

Slik kan MDG kutte enorme klimagassutslipp og samtidig redde det rødgrønne flertallet.

Vurderer å melde seg ut etter seks år: – MDG er ikke ansvarlige nok for meg

Hvis MDG virkelig ønsker å kutte utslipp, er det klimabistanden de bør prioritere i forhandlingene.

Nå gjelder det å henge sammen

Eksperter tror ikke på regjeringskrise

Debatt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det rødgrønne flertallet risikerer å kollapse etter at MDG brøt budsjettforhandlingene grunnet manglende gjennomslag. Blant de kravene som er viktigst for MDG er en utfasingsplan for oljenæringen og stans i all oljeleting.

Når MDG stiller slike krav, er det noe grunnleggende ved Arbeiderpartiet de ikke har forstått.

I motsetning til MDG er ikke Ap et «ettsaksparti», men en koalisjon av ulike grupperinger som hver har sine meninger og maktbaser som må tas hensyn til. Det begrenser hvor fleksibel Ap kan være i forhandlingene.

I Arbeiderpartiets partiprogram står det helt klart: «Olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles». Som et stort styringsparti må Ap følge partidemokratiets vedtak. MDG har i forhandlingene bedt om ting de ikke kan få.

For å redde det rødgrønne flertallet, og hindre at Sylvi Listhaug blir statsminister, er det helt avgjørende at MDG ber om en miljø- og klimaseier som Arbeiderpartiet kan innfri, altså på et område der Ap ikke har vedtatt politikk som binder dem.

Jeg mener det er to områder MDG burde kunne sikre tydelige seire:

Naturvern er noe mange er opptatt av, blant annet grunnet NRKs Oppsynsmannen og Norge i rødt, hvitt og grått. På dette feltet kunne MDG ha høstet en rekke mindre, men betydningsfulle seire.

En massiv økning i klimabistanden er også noe MDG kunne, og burde, kreve i forhandlingene.

Klimabistand er den klart mest kostnadseffektive måten å kutte klimagassutslipp på. Dette oppnås blant annet gjennom direkte investeringer i tiltak som regnskogbevaring, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi.

I 2023 brukte Norge 10,9 milliarder på klimabistand. Tallene er selvfølgelig svært usikre, men et konservativt estimat, publisert av Norad, anslår at klimabistanden i 2023 bidro til å kutte 22,4 millioner tonn CO₂. Dette tilsvarte cirka halvparten av Norges totale utslipp det året.

En stor del av den nåværende klimabistanden går til klimainvesteringsfond, som i tillegg til å kutte utslipp, også er lønnsomme. Siden oppstarten i 2022 har for eksempel Norfunds klimainvesteringsfond hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på hele 19 prosent.

I oktober gikk MDG ut og sa at de i forhandlingene ville kreve 60 milliarder til klimabistand. Dette vil kunne redusere globale klimagassutslipp i en størrelsesorden som tilsvarer mange ganger Norges årlige klimagassutslipp.

Hvis MDG virkelig ønsker å kutte utslipp, er det klimabistanden de bør prioritere i forhandlingene. Men det ser ut til at partiet har glemt dette forhandlingskravet til fordel for urealistiske krav om en ny oljepolitikk, som Ap ikke kan innfri.

Hvis MDG fikk gjennomslag for bedre naturvern i Norge, og samtidig fikk sikret flere titalls milliarder til klimabistand, ville partiet fått noen viktige og lettfattelige seire i forhandlingene.

Alternativet er at MDG risikerer å gjøre Sylvi Listhaug til Norges neste statsminister. Da vil MDG kunne se langt etter gjennomslag i klima- og miljøpolitikken.