Herold

Om noen få uker legger regjeringa fram revidert nasjonalbudsjett. Å få dette budsjettet helskinnet gjennom Stortinget tegner til å bli en langt mer krevende øvelse for Arbeiderpartiet enn høstens intense budsjettinnspurt, da de rødgrønne partiene først ble enige i tolvte time. Vårens forhandlinger ligger an til å bli det reneste kaos, og dersom samarbeidspartiene mener alvor med de ufravikelige kravene de nå stiller, er det ikke utenkelig at statsminister Jonas Gahr Støre stiller kabinettsspørsmål i god tid før sommersola kommer for fullt.

Regjeringas grunnleggende utfordring er at de presses fra alle kanter av partier med vidt forskjellige agendaer. Et sentralt uromoment for Ap er Senterpartiet, som åpenlyst hopper dit de får størst politisk uttelling. Både partileder Trygve Slagsvold Vedum og nestleder Bjørn Arild Gram har understreket at partiet bevisst vil utnytte sin nøkkelrolle på Stortinget fremover. Det så vi nylig da de samarbeidet med borgerlig side for å få redusere drivstoffavgiftene. Noe som førte til harde beskyldninger om illojalitet og det som verre er fra andre rødgrønne partier som de samarbeidet med under budsjettarbeidet. At partiet forlot budsjettavtalen har skapt dype sår på rødgrønn side. Flere slike manøvrer vil garantert komme fra Sp sin side, og resten av venstresiden vet nå nøyaktig hvor pragmatisk Senterpartiet stiller seg.

Langt mer usikkert og potensielt dramatisk for regjeringa er posisjonen til Miljøpartiet De Grønne. Partileder Arild Hermstad har stilt et klart ultimatum i et nylig intervju med TV 2 der han var tydelig på at dersom MDG ikke får betydelige gjennomslag for klimaomstilling som gjør det billigere og enklere å leve miljøvennlig, er partiet beredt til å la Støre-regjeringen falle. Disse kravene blir svært tunge å svelge for regjeringa. Det gjenstår riktignok å se hvor hardt MDG vil stå på sitt når valget til sjuende og sist vil stå mellom Jonas Gahr Støre og Sylvi Listhaug som statsminister. Men partiets bestilling og forventninger er utvetydige foran forhandlingene.

På toppen avdette kommer kravene fra to andre partier på venstresida i norsk politikk. Rødt insisterer på en tydelig venstredreining, mens SV garantert vil kreve store seire for sine fanesaker som kompensasjon dersom de andre partiene får uttelling i forhandlingene.

Totalt sett danner dette et bilde av en regjering i en nesten umulig spagat. Når det skal forhandles om revidert nasjonalbudsjett, vil de politiske kravene sprike i en slik grad at faren for regjeringskrise er høyst reell.

Dermed går Jonas Gahr Støre og resten av regjeringa en beinhard og uforutsigbar vår i møte.