Herold

Odd Aksel Stock, Vadsø har fått hjemlov. Han døde stille i troen på sin frelser ved Kirkenes sykehuset den 17. Februar. Han ble begravet ifra Vadsø kapell 27. februar.

Odd er født og oppvokst i Krampenes som nummer fire i en søskenflokk på fem. Han ble gift med Agnes ifra Måsøy, og de fikk fire barn.

Odd startet opp sin yrkeskarriere i Statens vegvesen. Etter noen år tok han lærerutdannelse i Tromsø, og jobbet som lærer i noen år i Tromsø. Deretter flytte familien til Vadsø, der jobbet Odd som lærer til han ble pensjonist.

Mange ble kjent med Odd gjennom kristen arbeid, da Odd var kretsformann i Øst-Finnmark Indremisjon og formann i Vadsø Indremisjon.

Det må understrekes at Odd hadde meningens mot, og han var ikke redd for å gi til kjenne hva man mente. Han hadde også et klart vitnesbyrd om hvem han trodde på.

Da flyktningen kom til Vadsø, var Odd ivrig til å ta imot dem. Han hadde et varmt hjerte for sine nye landsmenn. og han var med å bygge opp ett nettverk rundt dem.

Han var et friluftsmenneske, og han trivdes godt å plukke bær, gå på jakt og også å være på Varangerfjorden å fiske.

I Odd sitt hjerte hadde familien en stor plass, og han stilte opp når han ble bedt om å gjøre en tjeneste.

Etter at jeg flytte ifra Vadsø på slutten av 1980-tallet, opprettholdt jeg kontakt med Odd gjennom mange hyggelig telefonsamtaler. Nå har Odd lagt ned vandringsstaven, og vi minnes Odd med glede.

Jeg vil sitere en sangstrofe som en hilsning og trøst til alle som sitter igjen med savnet etter Odd.

«Jeg er i Herrens hender

når dødens bud meg når.

Mens lyset stilt nedbrenner,

fra han jeg hilsen får.

Han giv meg stav i hånde

Han giv meg trøst i sinn.

Og glemt er ve og vånde

på vei i himmelen inn».

Våre tanker går i disse dager til Agnes som har miste en kjær mann, Karl Aksel, Tore og Helene Lovise med familie som har miste en god og omsorgsfull far, svigerfar, bestefar oldefar, svigerbror og onkel.

Kondoler til familien.

Vi lyser fred over Odd sitt minne.

Hvil i fred, Odd.