Herold

I møte med techgigantene trenger vi et sterkt forsvar for unga våre.

Du har funnet godstolen på hytta.

Langhelg. Ro. Smågodt. Tid med barna.

Boka du kjøpte før du dro har fått strålende kritikk. De første sidene gir håp.

Så lyser skjermen opp.

En varsling fra Instagram. Er det noe viktig?

Neida. Bare en anbefaling om å følge enda en person du ikke kjenner.

Du legger bort mobilen. Tar opp boka igjen.

Så lyser skjermen opp igjen.

En snap fra naboen. Han er også på hytta. Du svarer.

Kanskje flere burde få vite at du er her?

Ett bilde. Én story.

Og plutselig har du sett ti. Kanskje tjue.

Boka ligger urørt.

Og det er ikke tilfeldig.

Dette er designet. Oppmerksomheten din er selve forretningsmodellen. Bak hver varsling sitter det ikke tilfeldigheter, men team av psykologer og hjerneforskere som vet akkurat hva som får deg til å trykke, scrolle og bli værende. Få deg hekta.

Noen vil si at det bare handler om å skjerpe seg. men det blir for enkelt.

I møte med milliardkonsern med uendelige ressurser og direkte tilgang til barna våre, holder det ikke å si “skjerp deg”. Dette er ikke en kamp enkeltpersoner kan vinne alene. Og nettopp derfor er det politikk.

Barn og unge er spesielt sårbare. Vi vet også at dette har konsekvenser. Flere undersøkelser viser at nedgangen i unges psykiske helse og introduksjonen av algoritmestyrte sosiale medier er sammenfallende.

Det er bakgrunnen for at regjeringen de siste årene har tatt flere grep for å skjerme barn og unge fra de negative sidene av en permanent pålogget hverdag. Et arbeid mange kjenner seg igjen i kanskje nettopp fordi kampen mot skjermen ikke bare gjelder barna, men oss alle. Og nå kommer også forslaget om 15- års aldersgrense på sosiale medier. Slik at i hvert fall de yngste kan få slippe jaget.

Så min oppfordring i en stadig mer hektisk og digital hverdag: Stopp opp. Gi krimboka en sjanse. La hjernen hvile.

Og kanskje viktigst av alt: La barn få være barn.