Det er også lov å si takk
Begravelsesbyråbransjen har fått mye kritikk de siste årene. Noe av den har vært fullt fortjent. Når man leser om sørgende som føler seg presset, uryddige priser og byråer som ikke holder mål, blir man skeptisk. Jeg ble i hvert fall det.
Så mistet jeg faren min.
Plutselig sto vi der selv, i en situasjon ingen ønsker å havne i. Midt i sorg og praktiske spørsmål skal man ta avgjørelser man aldri har tatt før. Da er man sårbar. Da merker man fort om man blir møtt med omsorg og ryddighet – eller det motsatte.
Derfor vil jeg også si fra når erfaringen faktisk er god.
Vi tok kontakt med et begravelsesbyrå på Steinkjer, og ble møtt på en måte som ga ro i en tung tid. De var varme, tydelige og profesjonelle. Prisene var åpne og oversiktlige. Det kom ingen overraskelser underveis. Vi visste hva vi sa ja til, og sluttsummen ble som avtalt.
Slik skal det selvfølgelig være. Men når mye av omtalen av bransjen handler om det negative, er det også viktig å løfte fram dem som gjør jobben sin ordentlig.
For dette er ikke et vanlig yrke. De som arbeider i begravelsesbransjen møter folk på noen av de vanskeligste dagene i livet. De hjelper familier når overskuddet er lite og sorgen er stor. Gjør de den jobben med respekt, verdighet og redelighet, fortjener de også å høre det.
Vi hadde grunn til å være skeptiske. I stedet satt vi igjen med takknemlighet.
Pappa fikk en verdig avskjed. Det betyr mer enn man klarer å sette ord på.
Til begravelsesbyrået på Steinkjer: Takk.