Norgespris: Milliarder i pluss
Regjeringen mÄ betale mer enn planlagt for norgespris-ordningen pÄ grunn av hÞye strÞmpriser. Men de Þkte prisene gir ogsÄ stÞrre inntekter i statskassen.
â Utgiftene til norgespris er blitt betydelig stĂžrre enn regjeringen har tatt hĂžyde for i statsbudsjettet. Men nĂ„r strĂžmprisene Ăžker, havner store deler av inntektene hos staten. SĂ„ regnestykket gĂ„r uansett i pluss, sier leder BĂ„rd Vegar Solhjell i Fornybar Norge til NTB.
Fornybar Norge, som representerer kraftbransjen i Norge, har nÄ gjort egne beregninger pÄ hvordan de Þkte strÞmprisene slÄr inn i statskassen.
De oppsummerer regnestykket slik:
* For perioden januar til og med mars i Är vil staten tjene rundt 13,6 milliarder kroner bare pÄ den delen av strÞmprisen som overgÄr 40 Þre per kilowattime.
* Samtidig har staten brukt rundt 9,3 milliarder kroner pÄ Ä tilby fastprisavtaler til samme pris.
* Dermed er nettogevinsten pÄ 4,3 milliarder kroner, ifÞlge Fornybar Norges beregning.
â Norgespris tilbakefĂžrer deler av statens kraftinntekter direkte til strĂžmkundene, og bidrar til mer forutsigbare strĂžmregninger. Ordningen er ikke perfekt, men nĂždvendig i en tid med stor internasjonal uro som har sendt energiprisene til himmels, sier Solhjell.
Han opplyser at selv om man avgrenser regnestykket til SÞr-Norge, der flertallet har valgt norgespris, vil staten tjene 1,7 milliarder kroner koner mer enn det som er brukt pÄ norgespris-ordningen.
Kostnadssprekk
I forrige uke varslet statsminister Jonas Gahr StĂžre (Ap) Stortinget om at norgespris blir dyrere enn planlagt. Han ville i ikke si hvor mye dyrere det blir, men sa at summene vil komme i revidert budsjett i mai.
I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen satt av 9,1 milliarder kroner til ordningen. Men de understreket allerede da budsjettet ble lagt fram at anslaget var svĂŠrt usikkert.
â Statens utgifter og inntekter vil avhenge av hvor mange som velger norgespris, og utviklingen i strĂžmpriser og strĂžmforbruk, skrev de i statsbudsjettet.
2026 har startet bĂ„de med hĂžyt strĂžmforbruk â pĂ„ grunn av sprengkulde i vinter â og hĂžyere priser. Prishoppet forklares blant annet med krigen i MidtĂžsten.
â Vi hadde laget et anslag ved inngangen til Ă„ret i budsjettet, og sĂ„ har jo prisene gĂ„tt opp pĂ„ grunn av det som skjer med energi, sa statsministeren.
Kommer med oppdaterte anslag
NTB har den siste uken vÊrt i kontakt med Finansdepartementet og Energidepartementet for Ä spÞrre hvor mye dyrere norgespris blir med strÞmprisene som har vÊrt i Är, og hvor mye Norge fÄr i Þkte inntekter som fÞlge av hÞye strÞmpriser.
Henvendelsene ble rettet fĂžr Fornybar Norge kom med sin beregning.
â Arbeiderparti-regjeringen vil komme tilbake med oppdaterte anslag for norgespris-ordningen i revidert nasjonalbudsjett i mai, skriver energiminister Terje Aasland (Ap) i en epost til NTB.
Han har ikke tall for ordningen som helhet, men varsler at regjeringen snart vil publisere tall for hvor mye nordmenn med norgespris har spart pÄ strÞmregningen sin i fÞrste kvartal.
â Vi vil publisere tallene pĂ„ regjeringen.no nĂ„r de foreligger. Det er usikkert hva de samlede besparelsene for folk med norgespris vil vĂŠre for hele 2026, da det vil bero pĂ„ husholdningenes strĂžmforbruk, antall som tegner norgespris og naturligvis strĂžmprisene i markedet, skriver han.
16,4 milliarder kroner i grunnrente
Finansdepartementet opplyser ogsÄ at de vil oppdatere sine anslag for kraftinntekter i revidert budsjett.
â I forbindelse med statsbudsjettet for 2026 ble de pĂ„lĂžpte inntektene for 2025 pĂ„ usikkert grunnlag anslĂ„tt til 16,4 mrd. kroner fra grunnrenteskatten for vannkraft og 8,2 mrd. kroner fra utbytte fra Statkraft, til sammen 24,6 mrd. kroner. Disse betales til staten Ă„ret etter, altsĂ„ i 2026, skriver departementet i en epost.
â For 2026 ble de pĂ„lĂžpte inntektene fra grunnrenteskatten for vannkraft i statsbudsjettet for 2026 anslĂ„tt til 16,3 mrd. kroner, mens det ikke forelĂ„ anslag for utbytte fra Statkraft. Det forventes ikke inntekter fra grunnrenteskatten pĂ„ vindkraft disse Ă„rene, noe som mĂ„ sees i lys av romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg.