Herold

Situasjonen i Tromsø krever akkurat nå noe annet enn når ting går på skinner.

Tromsø-politikken har lenge vært preget av frisk og høylytt debatt. Politikere fra venstre- og høyresiden er til stadighet i tottene på hverandre.

På mange måter har dette tjent lokalpolitikken i byen. Uenighet og offentlig debatt er helt nødvendig når vi skal komme fram til de beste løsningene.

Politikk handler om prioriteringer, og det er sjelden en eksakt vitenskap hva som er den beste løsningen. Derfor er det en fordel at ulike syn blir belyst.

Vi ser hva som skjer i samfunn og miljøer hvor man snakker hverandre og makta etter kjeften. Mye går tapt, ikke minst demokratiske verdier.

Samtidig er det en fare for at våre folkevalgte dyrker uenighet mer enn hva godt er. Tidvis kan det nesten bli litt parodisk å være vitne til at høyre- og venstresiden barker sammen i sak etter sak.

I verste fall forsvinner det store bildet, og vi blir stående igjen med mer krangel enn gode løsninger.

Politikken har til syvende og sist en enkel, men viktig funksjon: Den skal skape gode løsninger for folk flest, og særlig de som stiller svakest.

I Tromsø har problemene tårnet seg opp over flere år. Kommunen står kanskje i sin største krise i nyere tid. Gigantiske overforbruk over flere år innebærer tøffe kutt i tjenestetilbudet. Kutt som vil ramme innbyggerne.

Denne situasjonen krever noe annet av lokalpolitikerne enn når ting går mer på skinner. I denne situasjonen må prestisje, ideologi og innbitt partipolitikk være underordnet pragmatiske løsninger.

Det gjelder i alle fall i de store sakene, som en god skole, eldreomsorg, trygge veier og boligbygging. Hvis ikke dette er på plass, er det ingen lokalpolikere som kan slå seg på brystet, enten man er i posisjon eller opposisjon.

I tillegg bør styringsmodellen endres. Allerede nå kan partiene bli enige om å bytte til byrådsmodellen i neste periode.

Høyres gruppeleder Markus Akselbo tar til orde for samarbeid på tvers av de klassiske blokkene. – Jeg håper de store, ansvarlige partiene i kommunestyret vil være med på å se på et bredt styringssamarbeid for å få orden på økonomien i år, sier han til Nordlys.

Nøyaktig hvordan et slikt samarbeid skal skje, er ikke helt klokkeklart, men det er en god start når lederen for det største opposisjonspartiet strekker ut hånda.

Vi håper at ordfører Gunnar Wilhelmsen, Ap og flest mulig andre på ekte er åpne for å utforske mulighetene i dette initiativet. Hva kan man bli enige om raskt, tverrpolitisk, til beste for Tromsøs innbyggere?

Et samarbeid som handler om å få Tromsø ut av den verste og akutte krisen, trenger ikke nødvendigvis å innebære en langvarig forpliktelse eller ny allianse.

Akkurat nå trenger vi først og fremst politikere som løser de viktigste sakene gjennom fornuftige kompromisser, uavhengig av partitilhørighet.