Får etterlatte etter rusrelatert død nok prioritet hos AMK-tjenester, legevakt og politi?
Etter mange år som leder for et psykososialt kriseteam i Tromsø kommune stiller jeg meg fortsatt det samme spørsmålet.
Nylig gjennomførte jeg undervisning for ansatte ved legevakten, og ble igjen konfrontert med denne problemstillingen: Hvorfor er ikke denne gruppen tydelig prioritert, for eksempel hos politiet, ambulansen og legevakten? Hva gjør at de som står i førstelinjen, og som har ansvar for å varsle videre, ikke gjør det i større grad?
I Tromsø kommune opplever vi i det psykososiale kriseteamet at vi kun mottar informasjon i om lag ett av ti tilfeller – det samme gjør mine kollegaer i Oslo kommune. Dette reiser alvorlige spørsmål om samhandling, rutiner og ansvar på tvers av tjenestene.
Allerede i 2017 startet Kari Dyregrov et av de første og mest sentrale forskningsprosjektene på dette feltet – END-prosjektet. Nå, nærmere ti år senere, bør både utdanningene, tjenestene og fagmiljøene ha integrert denne kunnskapen i praksis. Spørsmålet er om dette faktisk oppleves slik for de pårørende og etterlatte.
Forskningen fra END-prosjektet viser at pårørende og etterlatte i denne gruppen i stor grad har vært usynlige – ikke bare for politikere og hjelpeapparat, men også i samfunnet generelt. Dersom din nabo, partner, venn eller bekjent er pårørende til en person med rusmiddelavhengighet, er det viktig å møte dem med støtte og anerkjennelse. For etterlatte handler det om å ha mistet noen de er glad i, uavhengig av dødsårsak. Dette perspektivet er grunnleggende.
Det er nettopp dette perspektivet politi, AMK-tjenester og legevakt bør legge til grunn. Et plutselig dødsfall må utløse behov for psykososial førstehjelp, uavhengig av dødsårsak. Denne oppfølgingen ivaretas av psykososiale kriseteam over hele landet, og forutsetter at de blir varslet i tide.
Lev deg inn i situasjonen til en nærstående som har mistet en kjær person, heller enn å karakterisere måten vedkommende døde på. Vi må sikre at pårørende og etterlatte etter rusrelatert død meldes til de psykososiale kriseteamene. Det må starte hos politi, ambulanse og legevakten.