Herold

Mener Norge bør trekke seg fra Minekonvensjonen. – Naivt å tro at Russland vil være snille mot oss, sier Unge Høyre.

(Nettavisen): Unge Høyre mener Norge bør trekke seg fra Ottawa-konvensjonen. Avtalen forbyr bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer.

Dette ble vedtatt på Unge Høyres landsstyremøte.

– Vi bør gjøre dette for å styrke Norges forsvarsevne, sier sentralstyremedlem og internasjonalt ansvarlig i Unge Høyre, Maria Strand Munkhaug, til Nettavisen.

– Hvis vi havner i en krigssituasjon kan vår tilknytning til avtalen gi oss problemer, da vi ikke er forberedt på sånne trusler og ikke har de samme forutsetningene til å angripe tilbake, som Russland ville hatt i en krigssituasjon, sier hun.

– Dette vil gi oss en helt unik mulighet til å beskytte Finnmark-området ved å avgrense hele grensen til Russland med antipersonellminer hvis vi havner i en situasjon der det vil være relevant og aktuelt, sier Munkhaug.

Norge har en snaut 200 kilometer lang grense mot Russland.

– Du vil utplassere landminer langs den norsk-russiske grensen, Munkhaug?

– Det vil i så fall være i ytterste konsekvens hvis Norge havnet i en krig. Unge Høyre mener ikke at vi skal gjøre det i dag eller i morgen. Men vi vil at det skal være en mulighet til å forsvare vårt territorium hvis vi for eksempel blir angrepet av Russland. Det er ikke sånn at de som bor i Finnmark skal få en landmine i hagen sin, sier hun.

Landminer anses som omstridte våpen fordi minene kan bli liggende lenge etter krig og utgjøre en alvorlig fare for sivile.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, mener forslaget fra Unge Høyre er oppsiktsvekkende og naivt. Johansen omtaler landminer som rene «dødsfeller».

– Det internasjonale forbudet mot antipersonellminer er en av de mest vellykkede humanitære avtalene vi har, nettopp fordi den har reddet utallige menneskeliv fra død og lemlestelse, sier Johansne til Nettavisen.

– Å åpne for bruk av antipersonellminer igjen vil være et dramatisk tilbakeskritt i en tid hvor folkerettslige prinsipper utfordres, sier Johansen.

Ottawa-konvensjonen er signert av drøyt 160 land, inkludert Norge og Ukraina. Verken USA eller Russland har ratifisert det internasjonale landmineforbudet.

Moderpartiet Høyre er tause

Høyre-topp Peter Frølich, som nå leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité, har nylig påpekt at det bare er et tidsspørsmål før landminer blir aktuelle spørsmål i Norge igjen.

«Den nye utenrikspolitiske verdenssituasjonen har fått Finland, Polen og de baltiske statene til å våkne fra drømmen. De anskaffer igjen landminer og klasevåpen, fordi de vet at det er den eneste reelle måten å holde en numerisk overlegen fiende fra portene om det står om deres egen eksistens. Det er et spørsmål om tid før dette blir aktuelle spørsmål i Norge igjen,» skrev Frølich på Høyres hjemmesider i slutten av februar.

Høyre vil imidlertid ikke kommentere Unge Høyres utspill om landminer, opplyser politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe, Elias Eide, til Nettavisen.

– Hva tenker du om Høyres standpunkt i denne saken, Munkhaug?

– Her er det viktig at Høyre vurderer sitt standpunkt. Jeg mener det er enkelte i Høyre som støtter oss i denne saken. Stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe har vært ute og sagt at Norge bør trekke seg fra avtalen, sier hun.

Antipersonellminer ble totalforbudt i henhold til Minekonvensjonen (også kalt Ottawakonvensjonen) på slutten av 1990-tallet. Forbudet mot antipersonellminer ble signert i 1997 og trådde i kraft i 1999.

– Det har vært atskillige kriger og konflikter i for eksempel Asia og Afrika hvor det kanskje kunne vært relevant å bruke landminer. Hvorfor skal Norge trekke seg ut akkurat nå som Europa rammes av krig, og hvorfor skal vi forskjellsbehandle disse konfliktene, Munkhaug?

– Jeg mener dette er en helt unik situasjon vi står i for Norges del, fordi vi grenser til Russland. Hadde Norge vært et land i Sør-Europa med null grenser til land som aktivt angriper og går til krig mot nabolandene sine, så mener jeg det ville vært en helt annen sak. Men når vi står i denne situasjonen vi står i, burde vi absolutt trekke oss ut av konvensjonen, sier hun.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=88640

– Må være forberedt på alle scenarioer

Munkhaug sier Norge må være forberedt på alle mulige scenarioer.

– Når man ser trusselvurderingen til E-tjenesten for 2026, sier de svart på hvitt at utfallet av krigen mellom Russland og Ukraina vil ha en direkte konsekvens for Norges sikkerhet. Det er et sterkt signal å sende, sier hun.

– Det vil være veldig naivt å tro at bare fordi Norge er med i denne konvensjonen, så vil Russland være snille mot oss og ikke bruke alle virkemidler de har mot oss. Vi må kunne slå knallhardt tilbake, sier Munkhaug.

Johansen mener det er en illusjon å tro at antipersonellminer gjør Norge tryggere.

– All erfaring viser at det først og fremst er sivile, ikke fienden, som rammes av disse våpnene i mange tiår etter krigen. Å svekke dette forbudet er å undergrave regler som er ment å beskytte oss. Den militære nytteverdien av antipersonellminer er diskutabel og ikke dokumentert, sier Norsk Folkehjelp-sjefen.

– Militære enheter kan enkelt bryte gjennom et antipersonel-minefelt. De er primært kjent for å drepe og lemleste sivile, gjøre det vanskelig å yte nødhjelp, forhindrer forsoning, gjenoppbygging og utvikling i generasjoner, sier Johansen.

– Eventuelle utplasserte, ikke-detonerte landminer som blir liggende igjen i bakken etter en eventuell krigssituasjon, vil kunne ha enorme konsekvenser for sivilbefolkningen. Hva tenker du om det, Munkhaug?

– Her skal vi være forsiktige med hvilke territorier vi skal bruke disse våpnene, og ikke bruke dem i områder der sivile ferdes. Det er som med alle andre våpen som brukes i krig, at det vil være risiko for sivile. Sånn er det også med landminer, dessverre. Jeg vil helst unngå å bruke disse våpnene, men hvis vi havner i en krigssituasjon, må vi ha muligheter til å bruke dette virkemiddelet, sier hun.

Dødsfeller

Johansen sier Norge var en av de viktigste pådriverne for å få forbudt antipersonellminer, og spiller en nøkkelrolle for Minekonvensjonen den dag i dag.

– Når disse våpnene uansett ikke kan bidra til et effektivt forsvar av Norge, blir det meningsløst og historieløst å kaste Minekonvensjonen på båten. Å legge ut disse dødsfellene på eget territorium vil kun skape utrygghet i befolkningen, sier han.

– Det er oppsiktsvekkende at Unge Høyre foreslår å svekke Folkeretten ved å gjeninnføre et våpen som gjør svært lite annet enn å drepe og lemleste befolkningen, ikke minst barn, legger han til.

Ukraina varslet en uttrekning fra konvensjonen i fjor sommer. Store ukrainske landområder er minelagt med russiske landminer.

Russerne bruker et titalls forskjellige landminer mot ukrainerne, inkludert miner som stammer helt tilbake til Sovjet-tiden.

Munkhaug er også åpen for at Norge skal forsyne Ukraina med landminer ved behov.

– Jeg mener også at hvis ukrainerne trenger det, bør Norge være åpne for og forberedt på å sende landminer til Ukraina. USA vedtok å sende landminer til Ukraina i 2024. De er ikke med i denne konvensjonen. Vi bør gjøre alt vi kan for at Ukraina skal vinne krigen mot Russland, sier hun.