Herold

Forskere presenterer nye funn om russiske påvirkningsoperasjoner i Norge.

OSLO (Youngstorget): – Vi ser nå flere eksempler på at Russland etablerer en fortelling om et fiendtlig innstilt Norge, sier Karen-Anna Eggen til Nettavisen.

Hun er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Ser tydelig utvikling etter 2022

På Sikkerhetskonferansen i Oslo onsdag holdt hun og forskerkollega Kari Aga Myklebost hvert sitt foredrag om russiske påvirkningsoperasjoner i Norge.

Myklebost er historie-professor ved Universitetet i Tromsø. Hun har forsket på russiske påvirkningskampanjer i nord

– Det er en økende mengde russiske iscenesatte provokasjoner, sier hun.

Hun sier utviklingen har vært tydelig etter 2022.

– Dette er blitt mye mer markant. Det kommer samtidig med en økende mengde utspill fra russiske diplomater og topppolitikere om at Norge er et uvennlig land, at Russland har en plikt til å beskytte sine interesser og borgere i utlandet, sier hun.

«Blomsterprovokasjoner» og falske nyheter

Eksemplene forskerne viser til er blant annet såkalte blomsterprovokasjoner på den russiske seiersdagen 9. mai ved frigjøringsmonumentet i Kirkenes og den ukelange diplomatiske krisen sommeren 2022 med påstander om norsk blokade av Russland i Arktis.

Et annet eksempel kom 9. april i år da det statlige russiske nyhetsbyrået Tass fortalte at den norske marinen i samarbeid med Kyiv forberedte «terrorangrep» på russiske fartøy i Barentshavet og Norskehavet. I meldingen siterte Tass en «militærdiplomatisk kilde». Forsvarsminister Tore O. Sandvik fant det nødvendig å rykke ut:

– Det er grunnløse påstander uten rot i virkeligheten, sa han til TV 2.

Uro i grensekommune

På Sikkerhetskonferansen i Oslo presenterte de to forskerne sine funn om russiske påvirkningsoperasjoner i Norge.

Kari Aga Myklebost omtaler blomstermarkeringer i Kirkenes i Sør-Varanger som iscenesatte provokasjoner.

Frigjøringsmonumentet, som ble reist i Kirkenes i 1952 som et felles norsk-sovjetisk minnesmerke for frigjøringen av FInnmark i 1944, har i tre år på rad vært gjenstand for omfattende blomstermarkeringer og deretter vandalisme. Det har skjedd på symboltunge dager som 9. mai, den russiske seiersdagen.

– Patriotiske russiske aktivister i Kirkenes har samlet inn penger til blomster. Disse er blitt ødelagt, og ingen vet av hvem. Dette følges opp med anklager fra russisk side om voksende russiskfiendtlige holdninger. Det har også kommet skarpe reaksjoner fra den russiske utenrikstjenesten. Dette er ikke tilfeldig. Det ser ut til å være planlagte operasjoner for å skape uro i grenseområdene. Det har tydelige paralleller til virkemidler vi har sett russiske statlige aktører bruke i de baltiske landene, sier forskeren til Nettavisen.

Dette er Sikkerhetskonferansen

Anklaget Norge for Arktis-blokade

Karen-Anna Eggen har i detalj studert et annet eksempel. Det utspant seg sommeren 2022.

Sammen med forskerkollega Siri Strand (King's College, London) la hun i fjor fram en studie av hvordan Russland feilaktig beskyldte Norge for å hindre livsnødvendige forsyninger til russere i Barentsburg på Svalbard gjennom EU-sanksjoner innført i april 2022.

I denne kampanjen så forskerne et samspill mellom en rekke russiske aktører og virkemidler som fremmet budskapet om en norsk «blokade» i Arktis. Fra russiske diplomater til politikere, russisk media, bruk av sosiale medier og automatiserte bot-kontoer, hackerangrep og trusler om uttrekking av viktige samarbeidsavtaler i nord.

Informasjonsoperasjonen stanset etter en uke, da Putins pressetalsmann Dimitrij Peskov rykket ut og oppfordret til en diplomatisk løsning. Samtidig ble det kjent at norske og russiske myndigheter allerede hadde kommet til enighet om en praktisk løsning for å sikre russiske forsyninger til Barentsburg.

– Forestillinger som kan rettferdiggjøre maktbruk

Karen-Anna Eggen sier eksempelet fra 2022 viser at Russland hadde et ønske om å eskalere situasjonen for å markere misnøye og legge et nytt pressmiddel på bordet.

Hun sier eksempelet passer inn i mønsteret av russiske påvirkningsoperasjoner de siste årene.

– Det handler om å svekke motstandernes informasjonsmiljø i så stor grad som mulig. I tillegg ser vi at Russland bruker informasjonsdomenet til å etablere ulike forestillinger som senere kan rettferdiggjøre russisk maktbruk. For eksempel at Norge diskriminerer russiske borgere.

Trekker paralleler til Ukraina

Begge forskerne trekker paralleller til russiske kampanjer som pågikk før Russland annekterte Krym og før de iverksatte sin fullskala krig mot Ukraina i februar 2022.

– Vi så mye av den samme typen aktivitet der, tiltak som skal bidra til destabilisering, men er under terskelen for væpnet konflikt, sier Karen-Anna Eggen.

Hun mener vi ikke bør la oss overraske over at Russland bruker disse virkemidlene:

– Russland har virket som en fjern trussel i norsk sammenheng, ikke minst på grunn av vårt Nato-medlemskap, men vi ser nå flere eksempler på at Russland etablerer en fortelling om et fiendtlig innstilt Norge, sier hun.

Trump misfornøyd: – Straffer Vance