Herold

Det tegnes ofte et bilde av at Alta kommune lider under kronisk pengemangel. Etter å ha deltatt på et tankevekkende seminar med Fagforbundets innleder Bjørn Kr. Rudaa en kapasitet på kommuneøkonomi, sitter vi igjen med en annen konklusjon: Problemet er ikke nødvendigvis summen på bunnlinja, men hvordan vi prioriterer og forvalter de ressursene vi faktisk har.

Først må vi få takke Fagforbundet for å invitere politikerne med på et slikt opplegg. Vi hører stadig om behovet for kutt, men sannheten er at dyre tjenester ikke automatisk betyr gode tjenester. Ofte er det motsatt. For å få kommunen på rett kurs og bygge opp et nødvendig disposisjonsfond, må vi tørre å se på de virkelige pengeslukene.

Kontroll på de variable kostnadene

Et av de mest kritiske punktene som ble belyst, er den enorme bruken av overtid, ekstravakter og vikarer. Dette er «dyre penger» som tapper kommunekassa systematisk. Når vi ikke har kontroll på grunnbemanningen og arbeidsplanene, ender vi opp med brannslukking som koster langt mer enn det smaker.

Samtidig må vi vokte oss for de store, blinde nedskjæringene. Når man skjærer inn til beinet, øker belastningen på de ansatte på gulvet. Dette fører uunngåelig til høyere sykefravær – som igjen utløser behov for enda flere dyre vikarer og overtid. Dette er en ond spiral Alta kommune må bryte.

Lederskap og realistiske budsjetter

Budsjettarbeid handler om mer enn bare tall; det handler om realitetsorientering. Vi må slutte å vedta budsjetter basert på ønsketenkning og heller se på de faktiske tallene fra foregående år. Hvor går utviklingen egentlig?

Et annet betent, men nødvendig tema, er lederskap. Vi har i dag for mange ledernivåer, og vi ser ledere som ikke klarer å levere på de målene som er satt. Her må kommunen tørre å være tøffere. Hvis en leder ikke innfrir, må omplassering være et reelt alternativ. Dessverre virker det som vi bare ansetter en ny leder for å avhjelpe. Vi har ikke råd til en administrasjon som vokser seg for stor på bekostning av de tjenestene innbyggerne faktisk trenger. Når skal vi tørre å se på strukturer og ledernivået i organisasjonen.

Arbeidsmiljø som økonomisk motor

Et godt arbeidsmiljø er ikke bare «hyggelig» – det er god økonomi. Godt arbeidsmiljø gir høyere nærvær og bedre tjenester. Når de ansatte trives og føler mestring, yter de bedre for innbyggerne, og kommunen sparer millionbeløp på redusert sykefravær.

Det finnes håp – men det krever omstilling. Det virker som budsjettene lages etter ønsketekning for fremtiden, men vi ser få eller ingen som klarer å holde budsjettene i kommunen, overforbruket vises fra første kvartalsrapport. Dette har foregått i årevis, hvorfor klare ikke politisk ledelse og administrasjon og gjøre noe med dette kjempe problemet? Bremsene settes på av kommunedirektøren for innsparinger, men overforbruket bare fortsetter.

Dessverre kan det virke og høres ut som sykefraværet og merforbruket kommer av dårlige ledere i organisasjon. De ansatte sykemelder seg i frustrasjon i stedet for å ta kampen opp mot sine ledere i organisasjon. Det antydes at en av grunnene til overforbruket er at kommunen årlig får inn mange personer med store hjelpe behov, det stemmer, men da må vi budsjettere med disse 20-30 millioner i budsjettet. Dette har FrP påpekt i en årrekke, at vi må ta høyde for i budsjettene.

Det er håp for Alta kommune, men det krever en solid og ærlig omstilling på disse punktene vi her snakker om. Vi må slutte å snakke om at vi er blakke, og heller begynne å snakke om hvordan vi kan forvalte fellesskapets midler på en måte som sikrer både de ansatte og innbyggerne en trygg fremtid.

Det er viktig å huske at det finnes kommuner i Norge som drifter godt, som har budsjetter i balanse, og som klarer å sette av penger til uforutsette utgifter. Alta er dessverre langt unna dette målet i dag.

Videorull fra Alta