Herold

I 1963 kom filmen «Finnskog og trollskap». Den bygget på Dagfinn Grønosets bok med samme tittel. Det var i forbindelsen med denne filmen at far sa at vi også hadde finner i slekta.

Da jeg seinere begynte med slektsgransking, kunne bygdebøkene fra Trysil fortelle at en av mine forfedre var Anders Olsen Kuosmainen.

I 1921 viste NRK Marte Hallems dokumentar «Fremmed blod». Hun er fra Verdal og har også røtter til Anders Olsen Kuosmainen og Marte Paulsdatter Rattikainen. I dokumentaren følger vi Anders og Marte gjennom Sverige og fram til de kommer til Finnskogen. Her slo de seg ned på svensk side av Røgden.

Seinere ville Anders finne ny boplass og dro mot Trysil for å finne et egnet sted for svedjebruk. Han kom til Tørberget. Der ryddet han skog og bygde et lite krypinn. Etter et par år hentet han kona hos svigerforeldrene i Rotberget. Anders var den første skogfinnen i Tørberget.Ett av barnebarna til Anders var Morten Olsen Kuosmainen. Han giftet seg med Marte Steffansdatter Siekinnen fra Aspberget i Sverige og bosatte seg i Varaholla. De ble de første som bosatte seg der. I Varaholla er det reist en stein til minne om de første bosetterne.

Det var først og fremst gjennom min farfar at vi hadde skogfinske aner. Til sammen har jeg funnet over 140 navn i rett nedadstigende linjer. Disse er fordelt på rundt 25 slekter. Mine forfedre bosatte seg i områdene rundt Røgden, i Gravberget, Risberget og flere steder i Trysil.

Den skogfinske kulturen er nær knyttet til Finnskogen. Nå har imidlertid vindkraftbransjen kastet sine øyne på disse unike områdene. Eidsiva Hafslund Vind fikk nei til å bygge vindkraft i Husuberget i Åsnes Finnskog. De skjønte at den folkelige motstanden var så stor at de ga opp videre framstøt mot Finnskogen.

Nå prøver de seg i Trysil. De var usikre på om Trysil faktisk tilhører Finnskogen. Sjøl om mange oppfatter Finnskogen som områdene rundt Røgden og Svullrya, så regnes kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Trysil og Torsby kommune i Värmland til Finnskogen.

Motstanden mot vindkraft er ikke mindre i Trysil enn i Solør. Naturødeleggelsene ved vindkraftutbygging er så inngripende at jeg håper og tror at Eidsiva Hafslund Vind får nei også i Trysil.

Etter en periode med store vindkraftutbygginger, drevet fram av bl.a. grønne sertifikater, har det de siste årene ikke blitt bygget noen anlegg. Selvfølgelig er dette til stor fortvilelse for vindkraftbransjen. Årsaken til motstanden er at vi har fått bedre kunnskaper om de negative konsekvensene av vindkraft.

Motvind Norge, med de forskjellige avdelinger, har gjort en enorm innsats for å spre opplysninger om effektene av vindkraft. Motvind Norge har fått den gamle Ap-kjempen Trygve Tamburstuen med på laget. Han er ikke nådig i sin omtale av dagens energipolitikk.

Deres motpart er Fornybar Norge. Det er en interesseorganisasjon for fornybarbransjen og er en sterk pådriver for vindkraftutbygging. To av deres ledere, Åslaug Haga og Bård Vegard Solhjell, er tidligere politikere som har gått fra å være miljøforkjempere til å være pådrivere for miljøødeleggende vindkraft. Deres skifte er et symptom på slik det har blitt; idealisme er i stor grad erstattet av et kynisk ønske om å tjene mest mulig penger, nesten uansett hva det innebærer av konsekvenser.

De gamle e-verkssjefene var faglig sterke personer og dyktige kraftutbyggere. Bransjen sleit imidlertid med å finne en hensiktsmessig og effektiv organisering. De gamle kraftutbyggerne var heller ikke like endringsvillige. Til slutt skar Eivind Reiten gjennom og fikk gjennomslag for «den nye energiloven» i 1991. Med den ble strøm en handelsvare på linje med andre varer.

Reiten har vært vitne til hvordan bransjen har endret seg i ettertid, og han erkjenner at dette har gått lenger enn det han så for seg. Bransjen har gått fra å være en viktig del av vår infrastruktur til først og fremst å sette søkelys på inntjening til sine eiere. Jeg mistenker at dette er en medvirkende årsak til manglende nettutbygging.

Ingen betviler behovet for mer kraft og nett, men det benyttes argumenter for utbygging av vindkraft som det festes liten tiltro til. Vi tror ikke på argumentene om at mer kraft vil gi lavere priser så lenge vi er en del av et felles og umettelig Europeisk marked. Vi tror heller ikke på argumentet om at de siste kablene ble bygget p.g.a. sikkerhet når de i lange perioder har gått som rene eksportkabler og i tillegg gitt oss skyhøye priser. Det siste året var f.eks. krafteksporten på nær 25TWh.

Jeg kom inn i energibransjen i 1985. Da hadde bransjen stor tillit og var en viktig samfunnsbygger. Dette har endret seg. Undersøkelser viser at manglende tillit er et problem for energibransjen i dag. Særlig gjelder dette for vindkraftbransjen. Da hjelper det ikke med fine presentasjoner og løfter om penger i en slunken kommunekasse. Det kan ikke oppveie for en rasert natur. Derfor sier stadig flere nei til vindkraft.