Herold

Anders Svendsen har gjennom Halden Arbeiderblad formidlet tanker om døden hos noen som snart må avslutte sitt liv. Jeg har lest alt, og takker journalisten, intervjuobjektene og avisen for verdifullt stoff.

Og mange setter pris på å kunne lese de personlige samtalene i avisens papirversjonen - i ro og ettertanke - uten digitale annonser som bryter inn.

Jeg vokste opp i Lund kommune, sør i Rogaland. I den lille bygda snakket vi om det meste med hverandre, men aldri om: gjelda på butikken, seksuallivet eller døden!

I mitt hjem ble imidlertid døden en påtrengende realitet, som ikke kunne ties ihjel. Krystallklart husker jeg telefonen som ringte, og mor som tok den. Hun gråt på en slik måte at jeg skjønte resten. Far var død. Jeg var seks år, vi var fire søsken under åtte år.

I Halden har vi og noen tema vi skygger unna, og som det er vanskelig å være åpne om.

Det var lite prat om Gud i de ellers innholdsrike intervjuene Anders Svendsen så godt har formulert. Unntaket var samtalen med ansatte i begravelsesbyrået. Midt mellom kranser og hvite kister hadde de et levende håp, noe mer etter døden, tro på et evig liv.

Etter å ha lest alle ni artiklene, to ganger, satt jeg igjen med tanken: Er samtalen om Gud farligere enn døden?

Det kan være ulike grunner til at ikke Gud kom så sterkt fram. Å snakke om disse store spørsmålene krever frimodighet og trygghet. Guds eksistens, og vårt personlige forhold til han, er ikke noe alle gir seg ut på. Særlig ikke til en journalist som skal offentliggjøre det i lokalavisen!

Jeg har arbeidet som pastor i Baptistkirken Norge i 50 år, og har sett hvor vanskelig det er å ha en naturlig åpenhet om Gud når døden nærmer seg.

Likevel er det nok slik at det å ha rollen som prest eller pastor i seg selv blir en slags plakat om at her kan du fritt fram komme med både tvil og tro om Gud.

Variasjonene er store mellom oss hvordan vi engasjerer oss i religiøse tanker og forestillinger. Og noen forsøker å gå helt utenom, slippe å snakke om det, mens andre aktivt oppsøker gudstro og religion.

Ekstra vanskelig er det når noen har hatt vonde opplevelser og skuffelser knyttet i kirke og kristne mennesker. Det er mye uforstand, dumme ord og dårlig adferd også hos kristne, selv om de fleste ønsker å leve et rettskaffent liv.

Det er ikke lett å snakke personlig om Gud for den som er redd for at han eller hun ikke holder mål innfor Guds krav.

Gjennom de tidligere generasjonene gikk flere tusen av barna i Halden på søndagsskolen, gjerne over en periode på mer enn ti år. Det ble mye bibelundervisning, oftest god og vennlig, men også med innslag av en streng og truende Gud.

Byen vår har også vært gjenstand av store vekkelser som også har gjort Halden til en av Norges sterkeste frikirkebyer. Det er omkring 20 kirker og kristne forsamlingshus i Halden!

Svært mange haldensere er takknemlige for det de har funnet i sin kristne tro, men det lar seg ikke bortforklare at noen av de som tidlig i livet levde i tro og åpen bekjennelse av Jesus Kristus, etter hver falt fra og valgte et annet liv enn det de selv så «lykkelig» startet med. Da blir det ekstra vanskelig å snakke om Gud.

Den kjente human-etikeren – og tidligere unge pinsepredikanten – Levi Fragell, har skrevet en åpenhjertig selvbiografi der har er kritisk mot kristendommen, og selv betrakter seg som ateist i alderdommen.

Det er hjerteskjærene å leste hans siste avsnitt i boka. I sin epilog skildrer han Judas svik, og ser seg selv i samme situasjon:

«Så står jeg der, rett mot de fastspikrede føtter og ser opp på min ungdoms helt og premissgiver for mitt liv.

«Jesus,» sier jeg. «Det ble ikke noe bryllup på oss der oppe. Jeg elsket deg så inderlig en gang, men vi passet ikke sammen. Jeg oppdaget at du lurte meg, og jeg fant meg heller ikke til rette i ditt miljø...»

Når døden ikke er langt unna, oppstår det et behov for å falle til ro, få fred også for tvileren, ja også ateisten.

Vi er kommet til det siste veikrysset, men det er bare ett valg: Du skal gå den veien du før aldri har gått. Det er ikke noe mer jeg kan gjøre – tid og muligheter er brukt opp. Du kan ikke endre på noe.

Det er heller ikke nødvendig, det var en, Jesus, som endret alt. I 996 år har dette budskapet vært fundamentet i Norge.

Men han ble såret for våre lovbrudd,knust for våre synder.Straffen lå på ham, vi fikk fred,ved hans sår ble vi helbredet.(Jesaja, 53,5)