Herold

I Dirdal sto de siste og avgjørende kampene mellom tyske og norske styrker i Rogaland i april 1940. Dirdalstraen gardsutsalg har markert den lokale krigshistorien årlig. I år var påmeldingen så stor at de måtte flytte arrangementet til det gamle strikkeriet og bygdemuseet der.

“De gamle er eldst” heter det, og uttrykket minner oss på å låne øre til de eldste blant oss. De har en del å bidra med av erfaring og kunnskap, og fredag kveld i Dirdal fikk vi anledning til å høre tre av dem fortelle om hvordan de husker angrepet på Norge og Dirdal i 1940, samt dagliglivet senere i krigsårene.

Krigshandlinger og flukt

Tora Gilja var 10 år da krigen begynte. Kjell Gilje og Jostein Byrkjedal var 5-6 år, og de husker godt alle tre. Sammen med de fleste sivile i Dirdal opplevde de å være internt fordrevne flyktninger i aprildagene 1940.

Det norske felttoget her i Rogaland endte med harde kamper om Dirdal, og sivilbefolkningen i dalen søkte tilflukt i fjellsidene, enten det var i gruveganger, hytter, hedlere, eller under presenninger. Bortsett fra mennenes jevnlige turer ned for å stelle og melke, holdt de seg i skjul.

Fra trygge gjemmesteder på skogkledde fjellhyller, ble de vitne til at lavtflyvende tyske fly bombet dalen. Som regel kom flyene så lavt at de så ned på dem, men enkelte ganger kom flyene så høyt at de så rett inn på piloten i cockpit. Dette gjorde sterkt inntrykk på både barn og voksne som tittet fram bak furustammer.

Da de kunne vende hjem etter kapitulasjonen den 23. april, kom de tilbake til ødelagte bygninger, bombekrater samt skadde og døde husdyr. Rydding og gjenoppbygging sto for tur, og i bombekraterne ble dyreskrottene begravd.

Dagliglivet

Resten av krigen gikk atskillig fredeligere for seg i Dirdal, men dagliglivet var preget av enkel mat, tyske kontroller og andre påminnelser om verdenskrigen.

Tora fortalte om sperreballongen som havnet på Veen, og til slutt på Gilja.

I Storbritannia ble store mengder av hydrogenfylte ballonger festet til bakken med wire, for å sperre for tyske fly. Slet de seg, drev de avgårde med vinden. Med størrelser opp mot 500 kubikkmeter, var det mye tekstil og wire som kunne utnyttes.

På Veen medførte forsøk på fangst et dødsfall. På Gilja landet den litt mer kontrollert, og Kjell fortalte at det ble sydd mye godt regntøy av stoffet.

Jostein fortalte om de typiske middagsrettene spekesild og tørrfisk. De hadde som regel et lam eller kje i hagen om sommeren, som de slaktet om høsten. Til stor sorg for barna, men tiden leger alle sår, så også blant de minste ble lammekjøttet verdsatt.

Kjøttmat var imidlertid noe okkupanten kunne finne på å beslaglegge. Ved en husundersøkelse fikk faren, Olav Byrkjedal, tid til å springe opp på loftet og redde fenalåret som hang der. Han åpnet vinduet mot jordet til naboen og slengte godbiten så langt ut på marka som han kunne. Der lå det trygt og kunne hentes inn når faren var over.

Inspirert av foredragsholderne kom flere blant publikum med egne historier. Arrangør var Dirdalstraen gardsutsalg, og kvelden føyer seg inn i rekken av arrangementer de har hatt med fokus på den lokale krigshistorien. Denne gangen var det så stor påmelding at arrangementet ble flyttet til det gamle strikkeriet, og museumsutstillingene der ga en god ramme for kvelden.