Herold

Når beredskap settes opp mot elektrifisering, overses et grunnleggende poeng – all moderne beredskap er avhengig av strøm.

Jon Helgheim reiser i sitt debattinnlegg i DT publisert 9. april viktige spørsmål om beredskap og samfunnssikkerhet. Det er en nødvendig debatt.

Samtidig skapes det et bilde av at miljøkrav svekker beredskapsevnen eksemplifisert med krav til elektriske kjøretøy i kommuner og fylker.

Det stemmer dårligmed erfaringene her i Buskerud.

Vi i Buskerud elbilforening, lokalforening under Norsk elbilforening, vil peke på at krav om elektriske kjøretøy i offentlige anskaffelser ikke er et absolutt forbud mot biler med fossilt drivstoff.

Dette er saken

Det finnes unntaksbestemmelser der beredskap, fremkommelighet eller oppgavenes art tilsier det.

Men – fremfor å lete etter unntak, kan vi jo glede oss over alle fordelene ved å kjøre elektrisk.

Om strømmen skulle gå hjemme eller på hytta, kan vi med mange nye elbiler for eksempel bruke bilbatteriet som en stor powerbank.

Mye av kritikken bygger også på forestillinger som er utdaterte.

I Drammen og omegn har vi hatt flere kalde vinterperioder de siste årene. Erfaringene viser at elbussene har hatt bedre oppetid enn dieselbusser, som ofte har slitt med startproblemer i kulda.

Dette er i tidligere nyhetsartikler bekreftet av Brakar.

For innbyggerne er dette et helt konkret beredskapsspørsmål: at kollektivtransporten faktisk fungerer når den trengs. Selv Finnmark har gode erfaringer med bruk av elbusser.

Det samme gjelder påstanden om hjemmesykepleiere i «elbiler med dårlig rekkevidde og fremkommelighet».

Hvorfor forfaller tilfluktsrommene mens Frp styrer kommunen?

Dagens elbiler harbetydelig lengre rekkevidde enn tidligere, også vinterstid, og det finnes mange modeller med firehjulsdrift som egner seg godt i Buskeruds varierte topografi.

Flere kommuner i regionen bruker elbiler i hjemmetjenestene nettopp fordi de er driftssikre, driftsøkonomiske og godt tilpasset lokale forhold.

Strømnettet i Norgeer delt opp i flere mindre selvstendige driftsområder, hvilket gir klare fordeler i en beredskapssituasjon.

Den viktigste gevinsten er motstandsdyktighet. Selv om en del av det skulle falle ut, vil de andre delene fortsette å fungere.

Den største svakheten ved å være tungt avhengig av fossildrevne biler i Norge, er at vi i stor grad er avhengige av drivstoff vi ikke produserer selv, til tross for at vi er en stor oljeprodusent.

Det gjør oss sårbar i kriser. Selv om svært lite av oljen vi importerer blir fraktet gjennom Hormuzstredet, har vi erfart at dagens krise i Midtøsten likevel gjør oss økonomisk sårbare.

Vi har allerede nådd målet om at nesten alle nye biler som selges er helelektriske. Det er en milepæl som Norge kan være stolt av. Og Fremskrittspartiet kan faktisk klappe seg på skulderen: partiet var selv med på å vedta/videreføre politikken som gjorde det mulig.

Helgheims fantasiverden truer vår sikkerhet

Når beredskap settes opp mot elektrifisering, overses et grunnleggende poeng: all moderne beredskap er avhengig av strøm, enten kjøretøyene går på diesel eller elektrisitet. Spørsmålet bør derfor være hvordan vi sikrer robuste energiløsninger, ikke hvilken teknologi vi låser oss til.

Å fremstille klima- og beredskapstiltak som motsetninger, hjelper verken sikkerheten eller fremtiden.

Også i Buskerud må vi klare å tenke helhetlig. Beredskap og klimatiltak kan – og bør – styrke hverandre.

Andre saker fra dt.no

Nå blir dette billigere – men bare for noen: – Kan spare mye

Henvendelsene har skutt i været: – En dobling fra året før

Åpner opp om bryllupet: – Kunne ønske at det var litt mer respekt

Sveins undertekst bruk