Herold

Det var netto-import av kraft til Norge i 9 av årets første 16 uker. NVE-sjefen advarer: – Må regne med høyere strømpriser hos oss enn andre.

(Nationen)

Nylig meldte NVE at det ikke hadde vært så lite snø i fjellet på 20 år. Lav snøsmelting gir mindre tilsig til norske kraftmagasin.

Situasjonen er uvanlig tørr fra Sørlandet til Nordland, med lite snø i høyfjellet. Statistikken fra vann i vannmagasinene viser også at den såkalte fyllingsgraden er langt under «det normale» for de seneste 10 årene. Vanligvis er fyllingsgraden på om lag 40 prosent i Sør-Norge på denne tiden, mens fyllingsgraden nå er på om lag 30 prosent.

Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE, avviser derimot overfor Nationen at de er bekymret for forsyningssikkerheten i Norge.

Kaldt, og lite vann i magasinene: NVE er ikke bekymret

Samtidig understreker han at strøm-importen er uvanlig stor.

Norge har en betydelig kraftutveksling med Tyskland, primært gjennom strømkabelen NordLink som går fra Wilster i Tyskland via muffestasjon i Flekkefjord til Ertsmyra i Sirdal. Den ble satt i drift i 2021 og har en kapasitet på 1400 MW. Tallene viser at den i hovedsak brukes til å eksportere norsk kraft til Tyskland, men i år brukes denne kabelen i stor grad til å importere strøm til Norge.

Mye av strømimporten kommer også inn via NorNed-kabelen: Dette er en 580 km lang undersjøisk kabel mellom Feda i Norge og Eemshaven i Nederland, med en overføringskapasitet på 700 MW. Norge har også undersjøiske mellomlandsforbindelser fra Kristiansand til Danmark (Skagerak 1-4) og fra Kvilldal til Storbritannia (NSL). I tillegg går det ledninger mellom Østlandet og Sverige og Nord-Norge og Finland. Totalt har Norge 17 ledninger eller undersjøiske forbindelser til andre land.

Lund advarer om at lite kraftutbygging og en mer presset kraftbalanse i årene framover gjør at Norge må belage seg på mer strømimport og høyere strømpriser framover, også i normalår. Et endret klima vil også endre måten det norske kraftsystemet fungerer på, sier NVE-sjefen.

Lund advarer mot ett scenario:

– Hvis vi gjør oss selv avhengige av import i normalår, vil strømprisen i Norge normalt ligge høyere enn i landene rundt oss. Det vil være en ny og uvant situasjon for oss.

– Hvis vi stiller oss slik, får vi et mindre robust kraftsystem. Vi blir mer prisgitt utviklingen internasjonalt og «the Putins of this world».

NVE mener det er tungtveiende argumenter for å bygge ut mer kraft.

– Dekkes av import

Sør-Vest-Norge ligger noe under median på vannstand i magasinene. At fyllingsgraden har falt mye de siste ukene, er ifølge NVE-sjefen normalt for sesongen.

– Som vi vet, har det dessuten vært en veldig kald vinter, med et rekordhøyt strømforbruk. Når det er kaldt, skal vi bruke mye kraft i Norge.

– Så ser vi at kraftselskapene nå holder tilbake vann og produserer mindre. Deler av det økte forbruket dekkes nå med importert vindkraft og solkraft fra landene rundt oss.

Lund sier at det sparte vannet kan komme godt med senere.

– At produsentene holder tilbake vann, styrker forsyningssikkerheten og viser at systemet fungerer.

Høy kraft-import

NVE-sjefen påpeker at kraftimporten har vært høy så langt i år.

– Norge har hatt nettoimport av kraft i 9 av de 16 første ukene i 2026. Det er mye til å være så kort tid av året, og det er mer enn i hele fjor, sier Lund.

Det var nettoimport av strøm i februar og mars på 0,8 og 0,6 TWh, ifølge SSB.

Sist måned der det var registrert nettoimport i statistikken var i desember 2023. I løpet av de siste fem årene, har det bare vært registrert to måneder med nettoimport av strøm, skriver SSB.

Netto-eksporten av strøm er derimot den laveste siden 4. kvartal 2019.

Lund ønsker ikke å si noe om Norge bør øke utvekslingskapasiteten med kraftmarkedet i Europa, i form av flere utenlandskabler.

– Forstandige folk kan ha ulike syn på det. Men det er i hvert fall viktig å ha tilstrekkelig mulighet for å importere kraft når vi trenger det. Med et væravhengig kraftsystem som vårt, varierer produksjonen veldig mye.

Å ikke ha noe utvekslingskapasitet til utlandet ville være «dypt uansvarlig», sier NVE-sjefen.

– Vi er kanskje verdens mest elektrifiserte samfunn, der deler av petroleumsindustrien også er elektrifisert. Slutter kraftsystemet å fungere, slutter Norge å fungere i løpet av kort tid.

Lund viser til at NVEs egne analyser viser at kraftoverskuddet vil bli redusert i årene framover.

Spår høyere strømpriser

I 2010 var det tørke og lav vannstand i magasinene. Det utløste en av de alvorligste kraftkrisene i Norge, der mangel på vann i magasinene førte til høye strømpriser og behov for økt import.

– Frykter du en situasjon som i 2010?

– Det er usikre tider, ikke minst internasjonalt, så dette er ikke tiden for å være skråsikker eller slappe av. Så vi følger situasjonen nøye.

I 2010 ble det økte strømpriser som følge av kraftmangelen.

– Det kan bli høye priser også til sommeren. Men det har vist seg svært vanskelig å spå om strømprisen, selv på kort sikt. Det handler om både nedbør og politikk.

Lund understreker at det norske kraftsystemet er markedsbasert og at kraftprodusentene selv styrer produksjonen direkte.

– Men kraftprodusentene har et ansvar for forsyningssikkerheten, og vi fører tilsyn med at de gjør det.

Han peker likevel på at klimaendringene får langsiktige konsekvenser for et Norge som er avhengig av vannkraft.

– Vi har et helt væravhengig kraftsystem, der uvanlig vær blir stadig vanligere og styrtregn kommer med kort varslingstid. Snøsmelting blir det mindre av, og det er lite snø i fjellet. Til gjengjeld kommer det voldsomme nedbørsmengder og ekstremvær. Været endrer seg, og blir mer ustabilt. Det er andre tider, og vanskelig å si med sikkerhet hvordan de neste ukene, månedene og årene blir.

Advarer

– Med en nedbørsfattig sommer ligger vi ikke så godt an?

– Derfor er det er bra at produsentene holder tilbake vann nå. Men prisene kan bli høyere utover sommeren enn de har brukt å være.

– Når produsentene holder mer igjen på vannet, får vi mer import av kraft.

Lund sier de gode nyhetene er at det er mye kraft å importere for Norge fra Europa.

– Siden 2022 har EU-landene doblet produksjonen av solkraft, og produksjonen av vindkraft har økt med 30 prosent. Strømprisene i flere europeiske land er lavere enn i 2025, som i Spania, som nå har lavere priser enn vi har i sør i Norge.

– Vi vil måtte belage oss på mer import?

– De fleste som analyserer utviklingen av kraftbalansen framover, sier at kraftoverskuddet kommer til å bli presset eller redusert i årene framover. Enkelte anslår at kraftoverskuddet vil forsvinne helt. Vi i NVE har ligget på den mer konservative siden, men vi tror også det blir en svekket kraftbalanse, der vi blir mer importavhengige.

Det sier noe om hvor viktig det er av å bygge ut mer kraft, sier NVE-sjefen.

Slår Putin-alarm

– Så det er en beskjed fra deg til stortingspolitikerne?

– Jeg vil ikke gi beskjeder til stortingspolitikerne om hva de skal gjøre. Jeg bare påpeker at hvis vi stiller oss slik at vi må importere kraft også i normalår, blir vi mer avhengige av utviklingen i andre land, og vi må regne med høyere strømpriser hos oss enn andre. Det står jeg for.

– Kan vi forvente høyere strømpriser med en tørr sommer?

– Hvor høye strømprisene blir framover, er det vanskelig å si noe sikkert om. Europa har som sagt bygd ut veldig mye solkraft og vindkraft de siste årene.

NVE-sjefen viser til at strømprisene de siste somrene har vært lave har falt i mange land, og at det er mulig for Norge å importere billig kraft.

– Men en sommer med lite nedbør, betyr høyere priser i Norge. Med lite snø i fjellet, må vi være forberedt på at prisene kan blir høyere til sommeren.

– Vi vil være sårbare i en alvorlig krise

Eierkommunene får milliardutbetaling fra Lyse

Denne boksen på Feda er en av mange tiltak for å unngå «spanske-tilstander» i strømnettet

Nesten dobbelt så høye strømkostnader i sør sammenlignet med i nord

Ser på muligheter for å utvide Tonstad vindpark

NVE: Strømprisene øker til 2030, men faller på lang sikt

Statnett: Forventer flere timer med svært lav og høy kraftpris i årene frem mot 2029

Kraftforbruket øker ikke så sterkt som antatt

Ventyr skal bygge havvind-kraftverk med ilandføring i Kvinesdal

Ingen enkel jobb å overbevise kommunene om å produsere mer kraft

Her dro Statnett inn 1,15 milliarder kroner i fjor

Tommelen ned for vindkraftutredning: Kommunestyret sa nei til milliardbeløp