Herold

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen: «I budsjettforhandlingene ender man ofte med å slå hverandre i hodet om ting man er uenig om, men vi er nødt til å samle oss om noen felles bunnplanker de neste fire årene.»

De felles bunnplankene er åpenbart ikke omstilling bort fra fossil energibruk og produksjon av fossilt brensel, forsterkete utslippskutt, og en styrket etisk forvaltning av oljefondet. Det er ikke overraskende at Rødt mener dette, det har de vist gjennom sin politikk, men det er litt overraskende at de legger så mye mer vekt på den politiske dynamikken enn innholdet i den.

Klimakatastrofene står allerede i kø, og COP30 klarte ikke å få inn en formulering om omstilling fra fossil økonomi i sin slutterklæring. Norge sluttet seg til gruppen som krevde at et «veikart» for «omstilling vekk fra fossil energi» måtte tas inn i hovedbeslutningen, men "tok forbehold om klokskapen i å kjøre saken frem så hardt i forhandlingene, gitt den store motstanden som måtte forventes." Motstanden var en allianse av de oljeproduserende landene og de store utviklingslandene.

Noe lignende foregår i forhandlingene om statsbudsjettet. Ap nekter å gå inn i diskusjoner om omstilling vekk fra fossil energi, og Rødt dropper å ta opp kampen “gitt den store motstanden som må forventes”.

Mange kommentatorer mener Norges linje i dette spørsmålet under COP30 og Rødts i budsjettforhandlingene er eksempler til etterfølgelse. Der er jeg uenig. Jeg mener at klimaspørsmålet er så mye større og viktigere enn alle de andre applauderte seirene oppnådd av Rødt, SV og MDG, at det rettferdiggjør at budsjettpartnere markerer en protest mot Aps maktarroganse på dette feltet. Dette kunne bare gjøres gjennom å bryte forhandlingene.

Dersom dette skulle ende opp med kabinettspørsmål og regjeringskrise, er dette likevel ingen politisk katastrofe. Sannsynligheten for at Listhaug vil være i stand til å stable på beina en styringsdyktig regjering er liten, og om det skulle skje, så vil den ikke leve lenge. Litt parlamentarisk kaos vil forhindre at det legges et lokk på det aller viktigste spørsmålet i klimapolitikken, omstilling vekk fra olje og gass.

Varig fred er ikke alltid det beste. Det er viktig å ha en vilje, et mål eller en drivkraft som kan føre til endring og fremskritt, selv om det kan skape litt rabalder eller uro på veien.