Politisk Ăžkseskaft
Plus
*Overskrifta gir mening *bare hvis du har lest norske folke-eventyr eller fÄtt dem opplest av en travel foreldre som hÄpet du sovna fort og derfor tok en kort utgave av AsbjÞrnsen og Moe, forrige Ärhundres influensere, fra den gangen influensere hadde noe skikkelig Ä fare med. De to for rundt sist pÄ 1800-tallet og samla inn ekte folkeeventyr. Som har dato-stempling som varer fortsatt og som holdes veldig godt ved like i politiske kretser. «God fÞr og stadig bedre», kunne det stÄtt stempla pÄ mye gammel visdom. Som trengs for tida.
Evig storslalĂ„m mellom spĂžrsmĂ„l og svar flyter det over av i lange nyhetssendinger der journalister spĂžr og politikerne unnlater Ă„ svare eller svarer som gubben i eventyret. Der handla det om den hĂžrselsvake gubben som skulle fĂ„ besĂžk av lensmann, og regna med han mĂ„tte svare pĂ„ noen spĂžrsmĂ„l, Siden hĂžrselen var dĂ„rlig, tenkte han ut svarene pĂ„ forhĂ„nd, og trodde at fĂžrste spĂžrsmĂ„l skulle vĂŠre «Hva er det du lager der? Da skulle svaret vĂŠre «Ăkseskaft». Problemet var at fĂžrste replikk fra lensmann var «Goddag, mann». Slik ble det «God dag mann âŠ.Ăžkseskaft»
*Om han i *etterkant bortforklarte med at svaret kom litt feil ut, sier de gamle eventyrene ingenting om. «Feil ut» er et mer moderne uttrykk for blank lÞgn, som det kaltes den gangen da lÞgn var lÞgn og politikerne sa det de visste var sant, Ord-spinneri som munnverk-industri var ikke oppfunnet den gangen.
*For det svares *med noen hundre Þkseskaft i den politiske eventyr-verden i dag. Selv om hÞrselsproblemene er kompensert med elegant hÞrselshjelp bak Þret. Det er ikke der det svikter. Det er mer i viljen, vrang-viljen og trua pÄ at vi som hÞrer svarene, fortsatt befinner oss naivt pÄ eventyrstadiet. Der vi skulle sovne fort og tro at det sikkert handlet om noe som ikke var sÄ nÞye. Og i alle fall ikke sant. Bare eventyr.
*Gubben i eventyret *var dÄrlig synkronisert pÄ spÞrsmÄl og svar bare en gang per spÞrsmÄl. Det er nÄr det serveres en serie av gjentatte like Þkseskaft, at ubehaget kommer hos oss som hÞrer pÄ. Vi som verken liker glatte Þkseskaft eller folk med glidende svar. Begge delene er svÊrt skumle Ä holde tak i. Sleipe skaft gir dÄrlig redskap.
*En av de *verste til Ä produsere Þkseskaft, er den trolig kommende Arbeiderparti-neste-i-front, Tonje Brenna. Det lukter ikke svidd av svarene derfra. Under budsjett-forhandlingene nylig var svarene fra henne mer som en dÄrlig eventyr-tittel ingen samlere ville tatt vare pÄ. Hvis dette er framtidig Ap-kommunikasjon, er vi fort tilbake til tida da «noen av oss har snakka sammen». Problemet med det er det vi aldri fÄr vite som skulle ligge i fornuftige svar, men som plutselig kommer som feite tall pÄ neste avgiftsregning fra han Staten. Han du vet som heller ikke gir oss lange forklaringer i regningene, mens begrunnelsene er sÄ lange og vanskelige at vi slukner i fÞrste avsnitt.
Noe har staten lÊrt, sÊrlig av de riktig dÄrlige eventyrene. De som ikke engang hadde et fnugg av et eventyrlig poeng.
*ForelÞpig er det *ikke sÄ mange Þkseskaft produsert av Amund Lein og hans snekkerlag heromkring. Men det kan bli. All politisk sjargong sprer seg nordover i epidemisk hastighet. Legg merke til at nÄ har ogsÄ lokal-politikere nÞyaktig to sinnstilstander: Bekymra eller glad for. Det starta som munn-spray pÄ LÞvebakken og sprer seg i en eim pÄ tomme tÞrrfisk-lagre pÄ RÞst. Det er til Ä bli bekymra av. Kun det. Vi fÄr vÊre glad hvis det gÄr over. Eller blir snipp-snapp-ute.
Ăkseskaft derimot, er det bruk for. NĂ„r de duger og passer pĂ„ ei god Ăžks. Aldri ellers.