Betaler mer enn planlagt for Norgespris

Regjeringen må betale mer enn planlagt for norgespris-ordningen på grunn av høye strømpriser.

Men de økte prisene gir også større inntekter i statskassen.

– Utgiftene til norgespris er blitt betydelig større enn regjeringen har tatt høyde for i statsbudsjettet. Men når strømprisene øker, havner store deler av inntektene hos staten. Så regnestykket går uansett i pluss, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge til NTB.

Fornybar Norge, som representerer kraftbransjen i Norge, har nå gjort egne beregninger på hvordan de økte strømprisene slår inn i statskassen.

De oppsummerer regnestykket slik:

For perioden januar til og med mars i år vil staten tjene rundt 13,6 milliarder kroner bare på den delen av strømprisen som overgår 40 øre per kilowattime.
Samtidig har staten brukt rundt 9,3 milliarder kroner på å tilby fastprisavtaler til samme pris.
Dermed er nettogevinsten på 4,3 milliarder kroner, ifølge Fornybar Norges beregning.

– Norgespris tilbakefører deler av statens kraftinntekter direkte til strømkundene, og bidrar til mer forutsigbare strømregninger. Ordningen er ikke perfekt, men nødvendig i en tid med stor internasjonal uro som har sendt energiprisene til himmels, sier Solhjell.

Han opplyser at selv om man avgrenser regnestykket til Sør-Norge, der flertallet har valgt norgespris, vil staten tjene 1,7 milliarder kroner koner mer enn det som er brukt på norgespris-ordningen.

Kostnadssprekk

I forrige uke varslet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) Stortinget om at norgespris blir dyrere enn planlagt. Han ville i ikke si hvor mye dyrere det blir, men sa at summene vil komme i revidert budsjett i mai.

I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen satt av 9,1 milliarder kroner til ordningen. Men de understreket allerede da budsjettet ble lagt fram at anslaget var svært usikkert.

– Statens utgifter og inntekter vil avhenge av hvor mange som velger norgespris, og utviklingen i strømpriser og strømforbruk, skrev de i statsbudsjettet.

2026 har startet både med høyt strømforbruk – på grunn av sprengkulde i vinter – og høyere priser. Prishoppet forklares blant annet med krigen i Midtøsten.

– Vi hadde laget et anslag ved inngangen til året i budsjettet, og så har jo prisene gått opp på grunn av det som skjer med energi, sa statsministeren.

Kommer med oppdaterte anslag

NTB har den siste uken vært i kontakt med Finansdepartementet og Energidepartementet for å spørre hvor mye dyrere norgespris blir med strømprisene som har vært i år, og hvor mye Norge får i økte inntekter som følge av høye strømpriser.

Henvendelsene ble rettet før Fornybar Norge kom med sin beregning.

– Arbeiderparti-regjeringen vil komme tilbake med oppdaterte anslag for norgespris-ordningen i revidert nasjonalbudsjett i mai, skriver energiminister Terje Aasland (Ap) i en epost til NTB.

Han har ikke tall for ordningen som helhet, men varsler at regjeringen snart vil publisere tall for hvor mye nordmenn med norgespris har spart på strømregningen sin i første kvartal.

– Vi vil publisere tallene på regjeringen.no når de foreligger. Det er usikkert hva de samlede besparelsene for folk med norgespris vil være for hele 2026, da det vil bero på husholdningenes strømforbruk, antall som tegner norgespris og naturligvis strømprisene i markedet, skriver han.

16,4 milliarder kroner i grunnrente

Finansdepartementet opplyser også at de vil oppdatere sine anslag for kraftinntekter i revidert budsjett.

– I forbindelse med statsbudsjettet for 2026 ble de påløpte inntektene for 2025 på usikkert grunnlag anslått til 16,4 mrd. kroner fra grunnrenteskatten for vannkraft og 8,2 mrd. kroner fra utbytte fra Statkraft, til sammen 24,6 mrd. kroner. Disse betales til staten året etter, altså i 2026, skriver departementet i en epost.

– For 2026 ble de påløpte inntektene fra grunnrenteskatten for vannkraft i statsbudsjettet for 2026 anslått til 16,3 mrd. kroner, mens det ikke forelå anslag for utbytte fra Statkraft. Det forventes ikke inntekter fra grunnrenteskatten på vindkraft disse årene, noe som må sees i lys av romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg.

Herold