Herold

Kommunestyret skal denne torsdagen behandle strukturendringer i barnehagesektoren og hovedutvalget for oppvekst synes det beste er og legge ned Hellekirken barnehage. Det beste for hvem? Barna? Absolutt ikke.

Det -beste- ville etter min og manges mening vært og ikke lagt ned noen flere barnehager på et par år, la Kalstad barnehage komme seg ordentlig på plass, se om de spådde befolkningstallene blir reelle og deretter se hva som kan/burde gjøres.

Så er det jo sånn at Robektrollet gjør det umulig, det er til dels forståelig. Det er bare så uendelig synd at det er slike dramatiske grep som må tas. Og det er direkte provoserende at Hellekirken og Rømerverven blir satt opp mot hverandre på denne måten; den eneste grunnen til det er at det er omtrentlig like mange små sårbare mennesker som kan flyttes på i hver av dem.

Og det er jo nettopp dét som MÅ være det viktigste å vektlegge i denne saken. Hvor langt skal det være forsvarlig å flytte og frakte små barn, som har langt skjørere omstillingsevne enn oss voksne? Rømerverven har tross alt tre(!) andre alternativer innenfor en relativt liten luftlinje-radius: Solsikke, Frydensborg og Kalstad (egentlig Kragerø Barnehage, men det kommer den jo ikke til å bli kalt i dette århundret i alle fall …).

Barna våre på Helle skal etter planen kunne få plass i Årø, men den er jo full av alle sannidalsbarna som ikke får plass i Sannidal. Det er jo fra høsten av barn fra Sannidal som skal gå i Hellekirken fordi det er den «nærmeste» de fikk plass i!

Skal de da sette opp brakker på Årø, som min sønn og hans venner skal gå i? GLØM DET.

Ikke alle har lyst til og bo på sentrumshalvøya, i alle fall ikke når det er familiestiftelser og oppvekstvilkår som står i fokus. Tallene bekrefter at det bor flere barnefamilier utenfor bykjernen enn inni, og det og skulle legge ned en barnehage midt i smørøyet av der barna som trenger den bor, det får ikke jeg til og gi mening uansett åssen jeg vrir og vender på det.

Jeg har riktignok aldri ment at sentralisering er positivt, men når det blir tredd nedover øra våre på denne måten, da er det særdeles vanskelig å forholde seg saklig. Jeg syns jeg har gjort en knalljobb hittil, faktisk.

Jeg har selv tre skolebytter før fylte 11 år bak meg, og jeg vet altfor godt hvor dype arr det kan sette seg av og ikke ha stabilitet og de samme menneskene, jevngamle som eldre, og forholde seg til.

Sønnen min gleder seg til og dra til barnehagen hver dag, han snakker om både de voksne og vennene han har der både hverdager, helger og ferier. Spesielt i ferier, for da savner han de. Barna i Hellekirken bor for det meste innenfor gåavstand til hverandre, og det bygges allerede nå relasjoner som kommer til og vare gjennom barneskolen og videre. Det er nettopp dette vi foreldre ønsker for barna våre og det er nettopp derfor så mange av oss har valgt å bosette oss i mindre nærmiljøer hvor det lettere lar seg gjøre.

Hvis vi nå blir tvunget til å rive opp de røttene ungen min har satt, så setter jeg de ned i en annen kommune. Hvis den lille toåringen vår blir nødt til og «starte på nytt», så er det beste for han at det blir et helt annet sted, i en kommune som kanskje gidder å vektlegge at barns psyke og utvikling er viktigere enn om man kan spare noen tusenlapper fra eller til.

Jeg håper kommunestyret og formannskapet er enige i at Sannidal og Helle er viktige for kommunens helhet og at stemmene går i Hellekirken barnehages favør, slik at lokalsamfunnene vi er så glade i kan være trygge en stund til.

Hilsen morsk og fortvila hellefantmamma, Siri Bach Bjørnsen

Hellekirken barnehage må bestå

Har vi egentlig råd til flere feilvurderinger?

Erland og familien flyttet til Helle for den lokale tilhørigheten – nå foreslås det å legge ned barnehagen