Billig drivstoff i Norge
Du tror det kanskje ikke, men bensin har blitt betraktelig billigere siden 1970 og 80-tallet. I 1970 kosta 1 liter bensin kr 1,24. Ei VW boble â Norges mest solgte bil pĂ„ den tida â mĂ„tte folk betale 12-14.ooo kroner for, som var ei vanlig Ă„rslĂžnn for en industriarbeider.
Under oljekrisa i -73 innfĂžrte myndighetene bilfrie sĂžndager i desember. Enkle folk trenger enkle lĂžsninger osv.: Noen av oss ungdommene tok skia fatt pĂ„ riksveienmellom Kapp og GjĂžvik for Ă„ bli med pĂ„ en fest â surrealistisk og gĂžy samtidig! Da var Ăžkte bensinpriser og rasjonering pĂ„ drivstoff et hĂžyaktuelt diskusjonstema, men sĂ„ hadde da ogsĂ„ folk flest mindre Ă„ rutte med enn nĂ„.
Bensinprisen i Norge i 1979 lĂ„ pĂ„ rundt 2,75 til 3,25 kroner per liter. Da var jeg fattig student ved Universitetet i Oslo og lĂ„nte bilen til far i forbindelse med flytting til hybelen. Fylte bensin for 100 kroner t/r Toten â Oslo, det var mye penger! Til tross for den tilsynelatende lave prisen sett med nĂ„tidas briller, var drivstoffkostnadene i -79 hĂžyere i forhold til lĂžnns- og prisnivĂ„et i dag. (Kilde: SSB â NRK)
I 1990 var bensinprisen i underkant av 6 kroner literen. Gjennomsnittlig ÄrslÞnn var da rundt 186.000 kroner. NÄ ligger pumpeprisen mellom 17 og 22 kroner, altsÄ lavere enn ei flaske brus i butikken og halvparten av en Grandiosa pÄ tilbud. (Til sammenligning koster ei pÞlse med lompe 25 kroner pÄ bensinstasjonen). Ut ifra gjennomsnittlig ÄrslÞnn i dag skulle bensinprisen per liter vÊre nÊrmere 60 kroner vs. lÞnns- og prisnivÄet pÄ 1970 og 80- tallet. Relativt sett fÄr du altsÄ mer bensin for en times arbeid i dag enn midt pÄ 1980- tallet. (Regnestykket er basert pÄ tall fra SSB, primo april- 26).
Hva kan vi gjĂžre sjĂžl dersom vi fĂžler at drivstoffprisene puster oss i nakken?
Droppe dyre ferier og flyreiser â det er ingen menneskerettighet Ă„ reise til Syden.
Nistepakka duger fremdeles.
EL â bil?
Og pÄ makroplan:
- Avskaffe eller justere tidlig â pensjonsordninger (AFP). Velferdssamfunnet mĂ„ prioritere hvordan godene skal fordeles bĂŠrekraftig og rettferdig framover.
Det lÞnner seg pÄ alle mÄter Ä jobbe framfor Ä gÄ pÄ trygd. Dessuten er det skatten som finansierer velferdsgodene som vi alle fÄr bruk for fÞr eller senere. Undertegnede har jobba over 40 Är som lektor i den videregÄende skolen, har passert 70 og skal jobbe til 72, som er Þvre aldersgrense i det offentlige.
NĂ„ vel â i mellomtida tĂžffer jeg rundt i dieselbilen min og registrerer pumpeprisene uten Ă„ delta i hylekoret. Har tross alt sykkel og rulleski.