Det er mange grunner til å forlate Narvik. Ungdomsskolen er ikke en av disse
Plus
Jonas Gahr Støre valgte Narvik kommunes kanskje største suksess-historie da han besøkte Narvik Ungdomsskole.
På rad og rekke har unge narvikinger formidlet sine budskap om fremtidens Narvik-region.
Anna og Nora trenger bynær natur, hvis de velger å flytte hjem for godt.
En anonym småbarnsmor ønsker et nærmiljø i Håkvik uten asylsøkere.
En brukerundersøkelse viser en gryende skepsis til turismen.
Å vokse er krevende. Alle har meninger. Og det som er sikkert, er at Narvik ikke er for alle.
Er du veldig opptatt av shopping og uteliv, er det nok bedre å flytte til Oslo. Eller London.
Hater du mørketid og ustabilt vær, er det nok lurt å etablere seg i Spania. Eller på Østlandet.
Vil du bo et sted med et pulserende jobbmarked, er det nok også lurt å velge Trondheim, Bergen eller Oslo.
Liker du ikke turister er både sentrum og Fagernesfjellet dumme plasser. Liker du ikke mennesker på flukt, er kanskje ikke Håkvik stedet å bo de neste tre årene.
Det er heldigvis ingen som tvinger noen til å bo i Narvik kommune.
I vekst
Likevel er vi akkurat nå rigget for vekst. Det er mange tiår siden det har ligget bedre til rette..
Uten denne veksten vil vi verken ha økonomi eller kapasitet til å levere noe i nærheten av det befolkningen forventer av velferd. Derfor må vi lytte til innbyggerne. Og forsøke etter beste evne å gjøre det best mulig for flest mulig.
Signalene er også bedre enn på svært lenge.
Både reiselivet og KI-bransjen trenger mye ny arbeidskraft. Det samme gjør Forsvaret.
Med nye skoler, idrettsanlegg og serveringssteder er kombinasjonen av det stadig mer urbane, koblet med kort vei til heftig natur, en kombinasjon vi behersker stadig bedre. Som gjør oss attraktive. Tross mørketid. Tross et fortsatt ganske dårlig utvalg av eksotisk kaffe.
Ja takk - begge deler!
Men det er ett argument, som ikke henger på greip. Og det er å forlate Narvik på grunn av Narvik Ungdomsskole.
For min del tar jeg farvel med skolen, etter fem strake år som elev-pappa. De siste tre årene med Andreas Evjen som en av kontakt-lærerne. Det har gitt meg innsikt i et system som fungerer.
Andreas Evjen har gjennom tre år skapt en klasse som fungerer. Selv om den er et lappeteppe av ulike bakgrunner og forutsetninger.
Nå viste han Jonas Gahr Støre at det er en skole som har funnet veier å skape mestring for ungdom som ikke nødvendigvis elsker lekser. Som sliter med matte. Men som har ekstra energi. Som synes det er gøy å drive fysisk arbeid. Og neppe blir å ta en tung akademisk utdannelse.
For vi trenger disse også. Kanskje mer enn noen gang.
Dette er ungdom som lett kan bli skole-tapere. Men som hos Andreas blir skole-vinnere.
Dette er mulig på en stor skole. Fordi typer som Andreas kan få rom til å tenke annerledes.
På samme måte som at en stor skole får rom til å holde seg med helsesykepleiere, PP-tjeneste, skolemiljøtjeneste, fysioterapeut og andre støttefunksjoner tett på elevenes hverdag.
En skole hvor søkelistene blir stadig lengre. Full av kompetente og unge lærere.
En skole som scorer svært godt på Olweus-undersøkelsene. Der ti prosent av norske elever opplever mobbing på ungdomsskolen, er tallene i Narvik på fire prosent. Selv om målet er null, betyr det at flere titalls ungdom færre opplever mobbing ved NUS, enn ved en helt gjennomsnittlig skole et annet sted i landet.
En skole hvor antallet valgfag er enormt. Og hvor lærerne er spesialister.
Skremselspropaganda
Mye av skremsels-propagandaen da både Ankenes og Bjerkvik mistet sine ungdomsskole-trinn til byen, handlet om en stor skole, hvor ingen så hverandre.
Det er opplagt at ikke alle kjenner hverandre på NUS. Og det er helt sikkert mange som har hatt dårlige opplevelser også der. Sånn vil det være på alle ungdomsskoler, hvor pubertet møter pubertet.
Men de store tallene er likevel umulig å se bort fra. Å samle ungdommen på en stor skole, har vært en strålende ide.
Hvis målet er å skape en best mulig skole for flest mulig elever.