Herold

Hva er det med Alta som gjør at kommunen for lengst har slått rot som det største vekstsenteret i Finnmark?

Hva er mer naturlig når vi snakker om Alta, enn å nevne Hammerfest i samme åndedrag? To byer som i alle fall utad, elsker å hate hverandre?

Nylig gikk den årvisse Barentshavskonferansen av stabelen i olje- og gassbyen. En begivenhet som selve symbolet på hvordan byen i ærbødig takknemlighet verdsetter aktørene utenfra. Her møttes petroleums- og energinæringen til foredrag, mingling og middager før deltakerne etter tre dager satte seg på flyet tilbake sørover igjen.

Som vanlig la bransjen noe igjen i form av netter på hotell og bespisning, pluss selvfølgelig bekjentskap og nyttige kontakter. Alt sånt blir det penger av, som at industrien tross alt handler litt utstyr og tjenester lokalt. Om så det bare er for syns skyld.

Samtidig med konferansen i Hammerfest arrangerte Alta sin Næringslivsdag, et arrangement av og for byens næringsliv. «En inspirerende dag med faglig påfyll og sosialt samvær»

Tokonferanser som viser noe av forskjellen mellom de to nabobyene. Hvor den eldste av dem historisk sett har vært vant til å bli «reddet» av krefter utenfra. Mens den yngste, med egne utholdende krefter har bygget seg en borg av maskinkraft like inn i himmelen.

Stein for stein har altaværingene bygget, mens de taktfaste har heiet på hverandre. Med anti-janteloven hogget i skifer, har lokale gründere heiet hverandre fram. Dermed har den langstrakte innlandskommunen fortsatt å vokse. Sakte, men også sikkert.

Leder av Alta Næringsforening, Kjetil Kristensen, forklarer veksten med en egen «innovasjonsevne og kraft» hos altaværingen. «Uten noen offentlig hjørnesteinsbedrift har vi måttet klare oss selv. Kulturen har blitt at vi støtter hverandre. Visst kreves det beinhard jobbing. Men vi kommer oss opp om morran, vi står på og gir oss ikke.» sier han.

Kristensen viser til at bygg- og anleggsbransjen i Alta omsatte for 4,6 milliarder kroner i 2024. Det er mer enn Bodø og dobbelt så mye som Harstad.

Bare i fjor ble det etablert 195 nye aksjeselskap i Alta.

Siden 1976 har innbyggertallet i Alta nesten doblet seg. Fra 12.081 til dagens 22.074 altaværinger!

Og der resten av fylket preges av en aldrende befolkning, skiller Alta seg ut med å ha en spesielt ung befolkning der en stor andel er under 30 år.

Så, hva er det med Alta?

Altaværingene klarer kunststykket – igjen og igjen. Som arbeidsomme maur legger de grunnen for den største og mest levende tua av dem alle. Bare fordi de kan – og vil.

«Vi ser over til naboen og vil i alle fall ikke være noe dårligere. Altaværingen er heller ikke redd for å drasse maskinparken land og strand rundt for å få oppdrag»sier lederen for næringsforeningen.

Imenslener Hammerfest seg tilbake. Godt inntullet i fortidens teppe hviler hammerfestingen på historien om å være den eneste ekte byen i vest. Med illusjoner om "old money", velbeslåtte forretnings-familier, stolt pomorhandel, moter fra Paris og pent kledde, nyfriserte damer og menn – glanses virkelighetens bilde.

For å finne den reelle veksten for Hammerfest med dagens 11.391 innbyggere, må vi legge sammen folketallet i de tre områdene som utgjør dagens kommune: Hammerfest by, Sørøysund og Kvalsund. Den reelle bildet for det geografiske området som utgjør dagens Hammerfest, blir da en befolkningsnedgang på minus 28 personer på 50 år.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/iLwSv/1/

Det betyr altså at folketallet har holdt seg ekstremt stabilt, til tross for store endringer i næringsliv og industri.

Hvorfor?

Mensaltaværingene har bygget innenfra, med framsynte gründere og entreprenører som satset, med politikere som iltre steinbiter for Altas sak – har hammerfestingen fortsatt å lene seg tilbake. I påvente av å bli reddet utenfra.

Godt tilbakelente har Hammerfest blitt «reddet» av Nestlé med Findus, av Røkke med sin tomme lovnad om fortsatt industri, av Equinor med Snøhvit, gassanlegget på Melkøya og lovnad rikdom om befolkningsvekst.

Sannheten er at Hammerfest står på stedet hvil. Og kanskje er det her byen skal være? Kanskje Hammerfest har nådd sitt tak når det gjelder befolkningsvekst?

For med alle disse forgylte industrigigantene på banen, hvorfor har ikke folketallet økt? Hvorfor er de som tjener seg rikest på satsingene fortsatt ikke lokale aktører, men eiere og leverandørindustri andre steder i landet?

Hvem er det nå hammerfestingen venter på at skal komme utenfra for å redde velstand og videre vekst?

Hva med å skule til nabobyen Alta? Hva med et enda større fokus på å heie fram lokalt næringsliv, lokale krefter som vil satse og bygge stein for stein lokalt?

Kommunen trenger flere som entreprenør Viggo Eriksen, som boligutviklerne Drotninghaug, Henriksen og Wæraas. Flere som de framsynte ansatte ved Finnmarkssykehuset som har klart å skaffe UiT Norges arktiske universitet til Hammerfest, kommunen trenger flere studieplasser, flere unge. Erfaringer viser at bare da kan Hammerfest, i likhet med Alta, være trygg på at satsingen blir investert videre lokalt. Noe som igjen vil føre til videre vekst innad i kommunen, innad i Finnmark.

Det bør være fullt mulig å bane nye veier i hjernebarken hvor utfordring ses på som mulighet. Hvor ryggmargsrefleksen ikke er å lete etter begrensninger men heller slå en ring for å heie.