Herold

Helsesykepleier Sara Roaldsand tror fortsatt at ekte menneskemøter er viktigere.

– Jeg skjøn­ner 100 prosent at man bru­ker det. Det er skik­ke­lig til­gjen­ge­lig, og det kos­ter hel­ler in­gen ting.

Det sier so­si­al­an­tro­po­lo­gi-stu­dent Ida Li­nea Børs­lid om funnene i SINTEF-studien.

I SINTEF-studien fikk 123 ungdommer og 31 fagpersoner vurdere råd om mental helse, skrevet av enten ChatGPT eller ekte helsepersonell. De visste ikke hvem som hadde skrevet hva.

Resultatet er tydelig: Ungdommene foretrakk i stor grad svarene fra maskinen. Også fagfolkene likte ChatGPT best, selv om det var jevnere her.

Børslid tror det er tøft for mange å dele private ting ansikt til ansikt.

– KI er et mid­del man har med en gang, uten ven­ting el­ler be­kym­rin­ger for å bli sett, sier hun.

Hun har ikke selv brukt KI til å sva­re på spørs­mål om men­tal hel­se, men ute­luk­ker det hel­ler ikke i fremtiden.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=87553

Svak­he­ter ved stu­di­en

KI-forsker Jill Walker Rettberg er ikke overrasket over resultatet, men skulle ønske at studien undersøkte hvorvidt svarene er korrekte.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=519915

– Språk­mo­del­ler er tre­nt til å nær­mest smigre bru­keren el­ler gi oss de sva­re­ne vi har lyst til å høre. I og med at de spør om folk fø­ler seg sett og hørt, så ten­ker jeg at det ikke er så rart at KI-en sco­rer bed­re.

– KI-mo­del­ler er så gode til å le­ve­re et po­lert språk at man kan bli vel­dig over­be­vist av det. Men det be­tyr ikke nød­ven­dig­vis at in­for­ma­sjo­nen er bed­re, for­tel­ler Rett­berg.

SIN­TEF-fors­ker Ma­ri­ta Bjaa­land Skju­ve er­kjen­ner ri­si­ko­en for at det kan fore­kom­me fag­li­ge feil ved bruk av KI.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=519912

Skju­ve for­kla­rer at fo­kus på ung­dom­me­nes opp­le­vel­se var vik­tig for å for­stå KIs po­ten­si­al som kil­de til men­tal hel­se­in­for­ma­sjon, og inn­sikt som hjel­pe­or­ga­ni­sa­sjo­ner kan dra nyt­te av.

Forskning.no har også tidligere omtalt studien.

Mener KI mang­ler sik­ker­hets­nett

Hel­se­sy­ke­plei­er Sara Roald­sand er enig i at de lett­fat­telige sva­re­ne til KI kan ap­pel­le­re til ung­dom, men ad­va­rer mot at ma­ski­ne­ne mang­ler vik­ti­ge sik­ker­hets­mar­gi­ner som hel­se­per­so­nell har.

– ChatGPT gjør jo ikke en selv­mordsvur­de­ring, for eksempel. Helsepersonell har lav ters­kel for å spør­re om selv­mords­tan­ker hvis vi opp­fat­ter at en per­son har det van­ske­lig. Det mis­ter man jo på ChatGPT, sier Roald­sand.

Hun på­pe­ker også at ma­ski­ne­ne ikke fan­ger opp hvem som sit­ter ale­ne med pro­ble­me­ne, og sik­rer hel­ler in­gen vi­de­re opp­følg­ning.

Nett­opp den­ne man­ge­len på inn­gå­en­de opp­følg­ning og det å bli ut­ford­ret, er noe som be­kym­rer KI-forsker Rett­berg.

– Det er en vir­ke­lig fare med chat­bo­ter hvis de en­der opp med å iso­le­re deg fra fak­tis­ke men­nes­ker. Det er let­te­re å gå til en chat­bot for­di du ikke blir ut­ford­ret, men det er ikke sik­kert at det er tryg­ge­re, for­tel­ler Rett­berg.

Roald­sand er ikke be­kym­ret for at KI skal ta over arbeidsplassene til helsesykepleiere eller andre hjelpeyrker.

– Svært man­ge opp­sø­ker hel­se­sy­ke­plei­er for­di de øns­ker et men­nes­ke­møte, en som lyt­ter og stil­ler spørs­mål, frem­for å kom­me med tu­sen råd ung­dom­mer ikke selv har bedt om.

Hun me­ner KI kan være et fint sup­ple­ment for kon­kre­te råd, spe­si­elt når an­nen råd­fø­ring ikke er til­gjen­ge­lig.

Siste videoer fra BA (embed)